Hva er stress? Eksempelklausuler

Hva er stress?. Stress er et begrep som benyttes for å beskrive psykologisk nød eller ubehag (Flin, 1996). Følelsen av stress kan defineres som en opplevd ubalanse mellom ytre situasjonskrav og de forutsetninger individet har for å mestre kravene (Eid, 2007). Sett i lys av en operativ kontekst skiller vi mellom to arter for stress, kronisk og akutt. Kronisk stress knyttes ofte opp mot yrkesmessige forhold og individets egne reaksjoner på disse. Dette er en tilstand som vedvarer over tid, og kan lede til langvarige og permanente psykologiske og adferdsmessige reaksjoner (McEwen, 1998). Xxxxx stress kan defineres som store fysiske og mentale påkjenninger i korte intervaller. På sitt mest ekstreme, der et individ brått eksponeres for en livstruende eller traumatisk hendelse, opplever individet en dramatisk psykologisk og fysiologisk reaksjon (Flin, 1996). Enhver situasjon som individet oppfatter som svært utfordrende eller krevende vil kunne fremkalle fysiske og psykiske reaksjoner som har til hensikt å ruste individet mot faren. Hovedforskjellen på disse to typene er altså varighet og mengde stress. Den psykologiske prosessen av stress fremkalles av følelsen om at situasjonens krav overskrider individets ressurser til disposisjon (Flin, 1996). Denne prosessen kan sees som et forhold mellom krav (stressorer) og individets følelse av tilstrekkelige ressurser. Figur 1 viser en måte å fremlegge stressprosessen. Et nøkkelelement i denne modellen er individets egen vurdering av situasjonens stressorer (eks. fare, tidspress, lite informasjon og ansvar) og om hans/ hennes personlige ressurser (eks. kunnskaper, ferdigheter og mental robusthet) er tilstrekkelige. Denne vurderingen baseres på personlige faktorer som tidligere erfaring, trening og personlighet. Balansegangen mellom krav og ressurser illustreres i denne teoretiske modellen (figur 1) Stressforskeren XxXxxxx (1970) mener at stress ikke bare er et forhold mellom krav og ressurser, men en opplevd dynamisk prosess (Xxxxxxxx & Kaufmann, 2015). XxXxxxx (1970) fremmer stress som et gjensidig samvirke mellom ulike faktorer som kan belyses gjennom en transaksjonsmodell. Denne psykologiske endringsprosessen deles i fire faser: Krav, tolkning, responser og konsekvenser. I den innledende fasen stiller fysiske og sosiale aspekter ved miljøet krav til individet som frembringer belastninger. I fase to måles de erfarte belastningene opp mot individets egen evne til å mestre utfordringene. Disse fasene leder ut til fase tre, der individe...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Hva er stress?. Stress stueres fra flere perspektiver og kan oppleves som både positivt og negativt. Positivt stress er noe som kan føre til skjerpet oppmerksomhet, motivasjon og ytelse (Kaufmann & Kaufmann, 2015, ss. 301-302). Dette kan eksempelvis være stress som fremkommer av egne ambisjoner, mål eller gitte tidsfrister en må forholde seg til. I denne oppgaven vektlegges stress som en negativ faktor. I så henseende defineres negativt stress som «noe vi opplever når våre anstrengelser og belastninger overstiger en viss terskel og fører til svekket mestringsevne» (Kaufmann & Kaufmann, 2015, ss. 301-302). I 1939 introduserte Xxxx Xxxxx begrepet stress. Den kanadiske forskeren var særlig kjent for sine studier av organismens reaksjon på stress (Xxxxxxxx & Malt, 2019). I senere tid har Xxxxx sin forskning blitt kritisert for å ha et upresist forhold til begrepet stress, da oppfatning stress ble sett på som både en påkjenning, belastning og en reaksjon (Xxxxxxxx, 2011). Ut fra Xxxxx sin forskning ble det lagt vekt på å forklare stress ut fra sterke livshendelser (Xxxxxxxx & Kaufmann, 2015). Lazarus & Xxxxxxx (1984) støtter kritikken av Xxxxx når det gjelder hans påstand om at alle individ reagerer likt på de samme ytre påkjenningene. Denne oppgaven vil ta utgangspunkt i kognitiv stressteori, da man i nyere forskning om stress har vektlagt nettopp det kognitive perspektivet (Xxxxxxxx & Kaufmann, 2015). Denne teorien er valgt fordi den ikke utelukkende baserer seg på stress og reaksjon, men inkluderer individets vurdering av hvordan stress påvirkes av samspillet mellom individ og miljø. I så henseende har Xxxxxxx & Xxxxxxx (1984) sin teori om cognitive appraisal blitt benyttet. Stressforskerne presenterer hvordan forholdet mellom individets tilgjengelige ressurser og de ytre påvirkningene kan si noe om stressopplevelsen. Dette vil bli beskrevet ytterligere i delkapitlene under.
Sample 1

Related to Hva er stress?

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Standardtermer Ved eventuell motstrid mellom Standardtermer og opplysninger angitt under Vilkår, vil Vilkår gå foran.

  • Bibehold av deler av stillingen Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen. Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Transport av avtalen Partene kan ikke overdra sine rettigheter og forpliktelser etter denne avtalen uten godkjenning fra den andre parten.

  • Etter- og videreutdanning Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov. De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.

  • Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og Virke. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på følgende kriterier: