Stress. De aller fleste har kjent på en eller annen for form stress, og knytter begrepet til egne opplevelser av stress. Likevel har nettopp dette ført til at ordet har fått mange ulike betydninger og dermed blir benyttet ulikt. Eksempelvis vil noen anvende begrepet i en hverdagslig kontekst, som at man er stresset på morgenen før jobb eller at det å stå opp tidlig er stress. Det kan derimot også anvendes i situasjoner hvor man har blitt utsatt for ekstra krevende eller belastende hendelser. En belastning kan defineres som ytre miljømessige forhold, for eksempel alt fra kulde til konflikter og sinne (Eid, 2007, s. 150). Stress vil altså bety ulike ting for ulike mennesker, noe som gjør det ekstra vanskelig å fastsette en klar definisjon på begrepet. I alle disse eksemplene vil man være utsatt for stress, selv om problemene man står overfor er helt forskjellige (Xxxxx, 1978). Stressbegrepet var aktuelt så tidlig som på 1300-tallet (Lazarus & Folkman, 1984, s. 2). Det ble den gang benyttet synonymt med vanskeligheter, motgang og lidelse. I senere tid har man derimot benyttet seg av stressbegrepet i en mye videre betydning. Den østerriksk- kanadiske legen og biokjemikeren Xxxx Xxxxx er den som får æren for å ha utviklet begrepet stress slik vi kjenner det i dag. Han definerer stress som «kroppens uspesifikke reaksjon på enhver belastning» (Xxxxx, 1978). Med «uspesifikk reaksjon» menes det at uansett hva problemet (belastningen) er, må det skje en form for tilpasning. Denne definisjonen tar ikke utgangspunkt i at stress gir en negativ effekt, kun at en reaksjon skjer på grunn av en påvirkning.
Stress. Stress er kroppens reaksjon i møte med farer og utfordringer. Som jeg beskrev nærmere i teorikapittelet er stressresponsen en fysiologisk reaksjon som har til hensikt å klargjøre oss for kamp. I full alarmberedskap tappes kroppen for energi og vi kan kun være i denne tilstanden i en begrenset periode før vi blir utmattet. Det er derfor like viktig å kunne skru av alarmen når faren er over, som på. Vi opplever alle stress i hverdagen, og som regel er det tydelig merkbart på kroppen, både når det oppstår og når vi roer ned igjen. På bakgrunn av konteksten intervjuobjektene befant seg i, kombinert med konfliktene de tar opp, var stress og stressreaksjoner noe jeg forventet å få høre om. Alle omtalte temaet, og i tillegg var mange av de andre temaene de tok opp, relatert til stress. Under intervjuene ble stress omtalt i flere sammenhenger. Et flertall av intervjuobjektene forteller at de opplevde stress i den grad at det merkbart påvirket dem. Det kan synes at de som kjente på mye stress opplevde det vanskeligere å stå i en personkonflikt enn de som kjente på lite. Allerede i den innledende frie forklaringen forteller flere at intops-konteksten var en tydelig og konstant stressor. På bakgrunn av en truet sikkerhet, lavere standard på fasiliteter, ukjente forhold og mangel på fristed var kroppen i en høyere beredskap enn hjemme. Ser vi igjen på Maslows behovspyramide ligger følelsen av trygghet som trinn to, like etter fysiologiske behov som mat, væske og søvn. Sjansen for å havne i en livstruende situasjon er ikke like fjern og stressreaksjonene skyldes en reell fare. På trinn tre i pyramiden, finner vi sosiale behov. Mange reiser ut sammen med folk de ikke kjenner godt fra tidligere. For å dekke behovet for sosialt samvær og støtte er man derfor avhengig av å fungere sammen med gruppen man er en del av. Frykten for å bli utstøtt eller ikke trives er også reell noe som er en annen naturlig årsak til stress. Et av intervjuobjektene skildrer godt hvilken effekt stress over tid hadde. “Nei, jeg ble veldig sliten, hadde lite overskudd, brukte veldig mye tid alene. Når jeg hadde muligheten til det. Kjente at jeg trengte å koble av [...] stenge meg litt ute fra den, den verdenen jeg egentlig var i. Xxxx og slett for å bare nullstille hodet litt for å bli klar til å stå i det som skulle komme dagen etterpå.” Opplevelsen av stress, både i tilknytning til konfliktene og de andre faktorene, var imidlertid ikke like tydelig hos alle. Blant intervjuobjektene beskrives str...
Stress. En annen faktor som påvirker kroppens evne til restitusjon er stress. Stress betyr påkjenning eller belastning, og er et vidt begrep som brukes til mye. Det kan knyttes opp mot den biopsykososiale modellen hvor det er mange faktorer som kan belaste en person, som også blir kalt stressorer. Hvor mye stess en person opplever i en gitt situasjon er veldig individuelt, så en hendelse kan påvirke enkelte mye mer enn andre. Videre kan stress påvirke kroppen både positivt og negativt. I moderate doser vil stress kunne psykisk stimulere organismen, eksempelvis ved utfordrende arbeid. Langvarig stress er derimot ansett som utelukkende negativt og er assosiert med mange sykdommer og negative bivirkninger, slik som muskelspenninger, høyt blodtrykk og hjerteinfarkt (Xxxxxxxx & Malt, 2019). Stressmodellen GAS (General Adaption Syndrome) ble utviklet av Xxxx Xxxxx for å vise hvordan mennesket reagerer på stress (Xxxxxxxx & Malt, 2019). Den viser til at kroppen går gjennom tre faser ved møte med stress.
Stress. Eid definerer stress som «(...) et mønster av kognitive vurderinger, fysiologiske reaksjoner og atferdstendenser som opptrer som følge av en ubalanse mellom ytre situasjonskrav og de forutsetninger individet har for å mestre kravene.» (Xxx & Xxxxxxx, 2006, s. 104). Fenomenet stress kan man da se på som noe som man i større grad ikke har mulighet til å styre selv. Det finnes dog muligheter for å ha et bevisst forhold til stressmestring. Eid beskriver dette gjennom tre ulike typer stressmestring: Oppgaveorientert mestring, emosjonsorientert mestring og unngående mestring.
Stress. Stress er et begrep som kan forekomme i alle operative yrker, der de ansatte kan oppleve forskjellige påkjenninger. Stress er et begrep som gjerne oppfattes som noe negativt, det kan være situasjoner der man føler seg usikker eller ikke har tilstrekkelig kontroll (Eid & Xxxxxxx, 2018). Stress kan i mange tilfeller også oppfattes i sammenheng med ytre påvirkninger. Det kan eksempelvis være belastninger som individer utsettes for, negative tanker, reaksjoner og sykdom (Eid & Xxxxxxx, 2018). Enkelte personer kan dog oppfatte stress som positivt, noe som fører til at man yter bedre. Det kan også oppstå situasjoner hvor negativt stress oppstår, men allikevel føles nyttig i ettertid. Herunder handler det mye om hvordan individet selv opplever situasjonen. Xxxxx Xxxxxx og Xxxxx Xxxxxxx mener derfor at enkeltindividets evne til å vurdere og oppleve en situasjon som positiv, konstruktiv og nyttig vil være et avgjørende element i bearbeidingen av stress (Manger & Wormnes, 2018).
Stress