Hvem kan påberope motstrid?. Spørsmålet i det følgende er hvem som kan påberope at en bestemmelse i den tariffbundne arbeidstakers arbeidsavtale strider mot tariffavtalens regulering. Ordlyden i arbtvl. § 6 løser ikke dette spørsmålet. Arbeidsretten har imidlertid relevante uttalelser når det gjelder hvem som er rettighetssubjekter etter bestemmelsen i arbtvl. § 6. Et eksempel er ARD-1950-113. Dommen gjaldt spørsmål om etterbetaling som følge av at en gruppe utenforstående arbeidstakere hadde fått mindre lønn enn arbeidsgiveren var tariffrettslig forpliktet til å gi dem. Om bestemmelsens rekkevidde uttales følgende:
Hvem kan påberope motstrid?. Spørsmålet i det følgende er hvem som kan påberope at det er inngått arbeidsavtale mellom tariffbundet arbeidsgiver og utenforstående arbeidstaker som strider mot tariffavtalen. Ufravikelighetsnormen er en del av tariffavtalen, og påstand om brudd på tariffavtalen må følgelig fremmes av tariffmotparten.81 Videre er spørsmålet hvorvidt den utenforstående arbeidstakeren blir rettighetssubjekt som følge av ufravikelighetsnormen. Et eventuelt krav for utenforstående arbeidstaker må naturligvis ha et rettslig grunnlag. Tariffavtalen kan imidlertid ikke tjene som rettslig grunnlag for utenforstående arbeidstakers krav på tariffavtalens lønns- og arbeidsvilkår, da vedkommende ikke er bundet av denne avtalen.82 De utenforstående arbeidstakerne skiller seg med andre ord fra de bundne på dette området. Som bundet arbeidstaker vil man kunne bygge et slikt rettskrav på tariffavtalen sammenholdt med arbtvl. § 6.83 Dersom den utenforstående arbeidstaker skal kunne ha rettskrav på de lønns- og arbeidsvilkår som følger av tariffavtalen, må dette krav derfor ha grunnlag i arbeidstakerens egen