Rettslig grunnlag. Kommunale utleieboliger tildeles etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-7, Boliger til vanskeligstilte. Bestemmelsen omfatter at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, inkludert boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Kommunal utleiebolig er ikke en lovpålagt tjeneste, og søker har ikke krav på å få tildelt slik bolig. Vedtak om tildeling av kommunal utleiebolig er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Rettslig grunnlag. Et alminnelig klarhetskrav fremkommer av forbrukeravtaledirektivet artikkel 5 første punktum og artikkel 4 nummer 2. I forbrukerkontrakter vil derfor klarhetskravet, slik det følger av di- rektivet, legge føringer for hvilke krav som stilles til den næringsdrivende ved utforming og anvendelse av standardvilkår. I direktivets artikkel 5 fremkommer et krav til klare og forståelige skriftlige avtalevilkår. Det følger av artikkelens første punktum at "[i] de aftaler, hvor alle eller nogle af de vilkår, der tilbydes forbrugeren, er i skriftlig form, skal disse vilkår alltid være udarbejdet på en klar og forståelig måde."[mine kursiveringer]. Et lignende krav kan leses ut av artikkel 4 nummer 2. Der heter det at "[v]urderingen af, om kontraktvilkårene er urimelige, omfatter hverken definitionen af aftalens hovedgjenstand eller overensstemmelsen mellom pris og varer eller mellem tjenesteydelser og betalingen herfor, for så vidt disse vilkår er affattet klart og forståeligt." [mine kursiveringer].
Rettslig grunnlag. For UMBs arkiver gjelder arkivloven med forskrifter. Arkivloven gir plikt til å sikre offentlige arkiver og arkivmateriale etter nærmere regler. Arkivlovens definisjon av ”dokument” er så vid at den blant annet favner både kart, tegninger og fotografier, som dermed også skal inngå i UMBs arkiver. Nevnte arkivmateriale er også omfattet av arkivforskriftens bevaringspåbud og skal dermed avleveres til Riksarkivet. Sikring av UMBs arkiver skal etter arkivlova skje dels ved oppbevaring av nyere arkivmateriale i egne arkivlokaler, dels ved avlevering til Riksarkivet av eldre arkivmateriale. Arkivlovens bestemmelser om avleveringsplikt innebærer at arkivmateriale normalt skal avleveres etter 25-30 år. Riksarkivaren kan imidlertid gi samtykke til at eldre arkivmateriale fremdeles oppbevares i eget arkiv. Kunnskapsdepartementet kan også benytte universitetsloven § 1-4 til å pålegge UMB å ha museum, men dette forutsetter en avgjørelse i departementet, og i praksis ekstra bevilgning til formålet. Kulturminneloven, som inneholder bestemmelser om automatisk fredning av gjenstander fra før reformasjonen (1537). har liten betydning for UMBs historiske samlinger. For gjenstander yngre enn 1537 kan fredning bare skje ved vedtak etter kulturminneloven. Etter universitetsdirektørens vurdering har UMB, som sentral aktør i norsk landbruksutdanning gjennom tidene, en etisk plikt til å sørge for dokumentasjon av sin virksomhet til bruk for forskning og samfunnsopplysning fremover. Norsk Landbruksmuseum har påtatt seg en lignende plikt til dokumentasjon av landbruksnæringens historie, og de to oppdrag kan med fordel ses i sammenheng. Utilstrekkelig oversikt over både gjenstandssamlinger og arkiv samt utilfredsstillende oppbevaring av deler av materialet medfører at det nå haster å gjøre noe med situasjonen.
Rettslig grunnlag. FSF Vesterålen kan innhente og behandle personopplysninger med hjemmel i medlemsavtalen. Når en person frivillig melder seg inn i FSF Vesterålen har vi lovlig grunnlag for registrering og behandling (behandlingsgrunnlag) av nødvendige personopplysninger. Dersom personopplysninger skal behandles på en måte som ikke rimelig følger av medlemsavtalen, vil dette utelukkende skje med bakgrunn i innhentet samtykke fra deg.
Rettslig grunnlag. Det rettslige grunnlaget for tildeling av bagatellmessig støtte er gitt i forskrift av 14. november 2008 nr. 1213 om gjennomføring av EØS-regler om unntak fra notifikasjonsplikt for enkelte former for offentlig støtte. Den nevnte forskriften gjennomfører Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013, publisert i EU-tidende den 24.12.2013(OJ L 352, 24.12.2013, s. 1-8). Egenerklæringen skal hjelpe Landbruksdirektoratet til å påse at støtten vi gir er innenfor rammene av dette regelverket. Dersom det gis bagatellmessig støtte i strid med regelverket, vil det føre til et krav på tilbakebetaling av hele støttebeløpet. Det er kun tidligere tildelt bagatellmessig støtte som skal oppgis i skjemaet under. I henhold til EØS-regelverket må støttegiver skriftlig informere støttemottaker dersom støtten blir gitt som bagatellmessig støtte. Hvis dere har fått tildelt bagatellmessig støtte tidligere fremkommer det normalt av tildelingsbrevet eller annet dokument at støtten er definert som bagatellmessig støtte. Beløpsgrensen for bagatellmessig støtte gjelder per foretak. To selskap vil ansees som ett foretak hvis det ene selskapet holder majoriteten av stemmene i det andre selskapet, eller dersom ett av selskapene, med hjemmel i kontrakt eller vedtekter, har rett til å utøve dominerende kontroll over det andre selskapet. Vurderingene av hva som utgjør et foretak gjøres iht. definisjonen av foretak i kommisjonsforordningens artikkel 2 (2). Det er viktig å merke seg at dersom virksomheten er del av et konsern, skal oversikten omfatte all bagatellmessig støtte gitt til konsernet i sin helhet.
Rettslig grunnlag. Behandlingen hjemles i universitets- og høyskoleloven. Behandlingen er også nødvendig for at Norsk Gestaltinstitutt Høyskole skal kunne oppfylle sin avtale med deg som student. Enkelte behandlinger er utøvelse av offentlig myndighet. Følgende personopplysninger vil vises i SelfService: navn, fødselsnummer/D-nummer/S-nummer (11 siffer), kjønn, adresse, telefonnummer, e-post adresse, foto (portrett/til ID kort), statsborgerskap, utdanningsbakgrunn, søknadsopplysninger, fakturainformasjon, oppmelding til studier, kurs og resultater. Personopplysninger som registreres i SelfService blir sendt til det studieadministrative systemet KA Admin. Personopplysninger i KA Admin lagres i utgangspunktet til evig tid. Se gjerne personvernerklæringen for KA Admin. Personopplysningene dine kan hentes fra:
Rettslig grunnlag. Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første ledd bestemmer at ”det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder […] 6. transport til undersøkelse eller behandling i helse- og omsorgstjenesten […]”. Med dette gis de regionale helseforetakene i oppgave å sørge for syketransport. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 om rett til syketransport og forskriften om syketransport regulerer pasientenes rett til dekning av nødvendig reiseutgifter. Det følger av forskriften § 2 at «pasienten har rett til dekning av utgifter ved reise når hensikten med reisen er å motta helsetjeneste og reisen er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner.» I merknadene fremkommer det: «De regionale helseforetakene kan likevel velge å dekke utgifter utover det som følger av rettighetene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og denne forskriften ut fra et behandlingsmessig helhetsperspektiv, forutsatt at dette ikke er i strid med likebehandlingsprinsippet i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-1.»
Rettslig grunnlag. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1. Likestillingsloven § 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn, eller setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne eller mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kjønn, jf. likestillingsloven § 3 andre ledd nr. 2. Det er en svært begrenset adgang til å gjøre unntak fra forbudet mot direkte forskjellsbehandling etter et ulovfestet saklighetsprinsipp. Xxxxxx mot forskjellsbehandling på grunn av graviditet i arbeidslivet er tilnærmet absolutt. Trakassering på grunn av kjønn (herunder graviditet) er ikke tillatt. Slik trakassering anses som forskjellsbehandling i strid med § 3, jf. § 8a. Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å krenke en annens verdighet. Forbudet er absolutt. Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd forskjellsbehandling, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd forskjellsbehandling, jf. likestillingsloven § 16.
Rettslig grunnlag. Det rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger i søknadsskjemaet er GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav e, jf. nr. 3 bokstav b, og bestemmelser i Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4-15. Ved behandling av søknader om opptak til høyere utdanning utøver institusjonen offentlig myndighet. For eksempel er et vedtak om tildeling av studieplass å anse som et enkeltvedtak.
Rettslig grunnlag. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.