Presentasjon av tema Eksempelklausuler

Presentasjon av tema. Tema for denne fremstillingen er virksomhetsoverdragelser som skjer i form av aksjekjøpsavtaler. Jeg skal se på erstatning ved garantibrudd i slike avtaler, og analysere hvilke rettslige prinsipper som gjelder for utmålingen. Jeg skal ta for meg to særlige problemstillinger som kan oppstå i den forbindelse. Virksomheter kan overdras fra en part til en annen, blant annet gjennom salg. For aksjeselskaper kan dette skje ved salg av aksjene i selskapet eller ved salg av innmaten i selskapet.1 Det er er ikke uvanlig at selger garanterer for ulike forhold ved den underliggende virksomheten, og slike garantier blir typisk samlet i en garantikatalog som inntas som del av kjøpekontrakten. Garantiene kan være forskjellige i utforming og innhold, men har til felles at de innebærer et tilsagn fra selger til kjøper om ulike forhold ved aksjene eller den underliggende virksomheten. Garantiene kan si noe om hva partene har avtalt om virksomhetens beskaffenhet, og bidrar til å fastlegge hvilke krav kjøper kan stille til virksomheten som overdras. Sånn sett bidrar de i å fordele risiko mellom partene. I tillegg kan de tjene som et ansvarsgrunnlag for erstatning ved at de kan statuere tilsikringsansvar.2 Dersom det foreligger garantibrudd i forbindelse med en aksjeoverdragelse, vil det kunne utløse erstatningansvar. Erstatningsansvaret kan reguleres av aksjekjøpsavtalen, og kan følge av lov 13 mai 1988 nr. 27 om kjøp (kjøpsloven). Etter kjøpslovens § 40 og § 67 er utgangspunktet at erstatningen skal dekke det økonomiske tapet som er en følge av kontraktsbruddet. Når kjøpsgjenstanden er aksjer og transaksjonen innebærer en virksomhetsoverdragelse, oppstår noen særlige utfordringer ved erstatningsutmålingen. Et innledende spørsmål er hvem sitt tap man skal ta utgangspunkt i ved beregningen: tapet for kjøper eller tapet for selskapet? I slike tilfeller må man ta stilling til hvorvidt det skal tas utgangspunkt i den direkte økonomiske konsekvensen garantibruddet har for den underliggende virksomheten, eller i tapet for kjøper, da særlig i form av redusert aksjeverdi. Et annet spørsmål er hva som er indirekte tap ved slike avtaler etter garantibrudd. Begge disse problemstillingene skal jeg forsøke å besvare i det følgende. Jeg vil se hvordan partenes avtale kan regulere problemstillingene, og hvordan disse kan suppleres og tolkes i lys av bakgrunnsretten. 1 Xxxxxxxx (1996) s. 2. 2 Kjøpsloven § 40 (3) bokstav b.
Presentasjon av tema. Denne bacheloroppgaven vil ta for seg temaet demokrati, i lærebøker for ungdomsskolen. Dette vil vi presentere gjennom en komparativ litteraturanalyse, basert i lærebøkene Makt og Menneske – Samfunnskunnskap 101, Undervegs – Samfunnskunnskap 8-102 og Monitor 3 – Samfunnskunnskap Grunnbok3. Det vi vil finne ut er hvordan disse tre lærebøkene i samfunnskunnskap vektlegger kunnskap om, i og for demokrati i teksten og i oppgavene, dette er tre begrep som vil bli utbrodert ytterligere i teorikapittelet av denne oppgaven.
Presentasjon av tema. Temaet i oppgaven er den særlige lojalitetsplikten bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven pålegger den profesjonelle part overfor bestiller når denne er forbruker. Bustadoppføringslova av 13. juni 1997 nr. 43 (heretter buofl.) med sine Byggblanketter 3425, 3426, 3427 og 3428, er det normale avtaleverket mellom en forbruker og en leverandør når det skal oppføres ny bolig. Lov om håndverkertjenesteloven av 16. juni 1989 nr. 63 (heretter hvtjl.) gjelder for oppdrag om bestemte tjenester (reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging m.m.) som yrkesutøvere(tjenesteytere) skal utføre i ervervsmessig virksomhet og hovedsakelig til personlig bruk for oppdragsgiverne (forbrukerne). ”I den alminnelige kontraktsrett har det utviklet seg et ulovfestet krav til lojalitet som ikke bare gjelder for ved stiftelsen av kontraktsforpliktelser, men så lenge de består.1” I buofl. og hvtjl. er lojalitetsplikten lovfestet og gitt et mer konkret innhold. De mest aktuelle bestemmelsene er buofl. §§ 7, 8 og 13 (2) og hvtjl. §§ 5, 7 og 8. Hovedtanken bak lojalitetsplikten er at de profesjonelle partene forventes å kjenne til hvilke rettsregler som regulerer deres næringsvirksomhet. Dette kan man ikke i så stor grad forvente av en forbruker, og man har derfor utvidet de profesjonelle parters plikter. De får en ytterligere forpliktelse for å yte aktsom og lojal opptreden overfor forbrukeren pga. hans forutsatte svakere stilling. Lojalitetsplikten omtales gjerne som biforpliktelser i juridisk teori. 1 Rt. 1988 s. 1078 Jeg benytter begrepet lojalitetsplikten som en samlebetegnelse på de profesjonelle parters utvidede plikt overfor forbruker. Denne kommer som et supplement til de mer tradisjonelle plikter, som gjerne følger direkte av den inngåtte avtale, dvs. pris, tidspunkt for ferdigstillelse etc. Buofl. ble vedtatt som følge av en ukultur i byggebransjen. Man så tendenser til at byggherrer, dvs forbruker, gikk inn i byggeprosjekter med overslag som var urealistisk lave, at de profesjonelle entreprenører overtalte forbrukeren til å velge uhensiktsmessige eller uhensiktsmessig dyre løsninger, m.v. Før vedtagelsen av buofl. var byggsektoren den største sektoren i Forbrukerrådets klagesaksregister. Forbrukerrådet fremholdt at det i mange klagesaker innen denne sektoren viste seg vanskelig å nå frem med klager overfor entreprenør eller selger. En av hovedgrunnene til dette ble antatt for å være mangelfull lovregulering.2 Denne bakgrunnen gjør at forbrukeren i og med den n...
Presentasjon av tema. Avhandlingens tema er hvordan lisensavtalen påvirkes av at patenthaveren går konkurs. Av- handlingen pretenderer ikke å være en uttømmende redegjørelse for alle problemstillinger som kan oppstå i relasjon til lisensavtalen og konkurs. Til det er både ordgrensen og tiden til disposisjon for knapp. Jeg vil derimot forsøke å gi en oversikt over de problemstillingene som viser i hvilken grad lisensavtalen legger begrensninger på boets mulighet til å forvalte kon- kursdebitors patentrettigheter, herunder boets mulighet for å tre inn i lisensavtalen, samt hvil- ke av avtalens rettigheter lisenstaker kan gjøre gjeldende også under konkursen.
Presentasjon av tema. Utveksling og behandling av informasjon er grunnleggende for avtaleslutninger. Norsk avtalerett bygger tradisjonelt sett på at avtalebinding oppstår etter regler om tilbud og aksept, jfr. Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer (avtaleloven) av 31. mai 1918 nr. 04. Vår digitale tidsalder har åpnet for nye effektive metoder for elektronisk handel og inngåelser av avtaler. I dag er det vanlig å benytte seg av en PC koblet opp mot Internett for å kommunisere med andre. Selv om lovgivningen som hovedregel er teknologinøytral, dukker det likevel opp nye rettslige problemsstillinger når ny teknologi anvendes innenfor kommunikasjon. Et eksempel på dette kan være der et tilbud er fremsatt skriftlig på papir, men blir akseptert elektronisk. Vil bindende avtale være inngått? En annen problemstilling kan knyttes til ordlyden i en lovbestemmelse, for eksempel om når rettsvirkninger inntrer når meldingen”har kommet frem” i et datanettverk som Internett. Selv om det klare utgangspunkt i avtaleretten er avtale- og formfrihet, finnes det likevel enkelte bestemmelser i lovverket stiller opp som formkrav for avtaleinngåelse, som for eksempel krav om skriftlighet. Digitale kommunikasjonsmetoder og formater endres stadig. De får hele tiden nye anvendelsesområder, og blir tatt i bruk av stadig flere. Det er myndighetens mål at elektronisk kommunikasjon og bruk av nett som infrastruktur for samhandling skal bli like akseptert, tillitsvekkende og ha samme juridiske holdbarhet som tradisjonell skriftlig kommunikasjon og dokumentasjon. Utenfor rettsområdet er det i tillegg en målsetting om at hele den norske befolkning skal ha tilgang til PC i løpet av 2007.1 På denne bakgrunn er behovet for en rettslig klarering høyst aktuell. Jeg har valgt dette temaet på bakgrunn av min interesse for nye digitale medier og rettslige problemstillinger rundt dette. I historisk perspektiv anser jeg bruk av digital teknologi som et paradigmeskifte på lik linje med den industrielle revolusjon. I vår del av verden kan man knapt tenke seg funksjoner som ikke blir behandlet digitalt.
Presentasjon av tema. Den faktiske situasjonen oppgaven forutsetter har oppstått er at et aksjeselskap har inngått en avtale med en person som har en form for tilknytning til selskapet, for eksempel gjennom å være aksjeeier. Denne nærheten mellom avtalepartene vil kunne medføre at medkontrahentens personlige interesser settes foran selskapsinteressene. Det er flere årsaker til at dette er problematisk. En av grunnene er at man i § 4-1 har nedfelt prinsippet om at alle aksjer gir lik rett i selskapet, og en avtale mellom selskapet og aksjeeier vil kunne være et i uoverensstemmelse med dette prinsippet. Videre kan slike avtaler utgjøre en fare for misbruk av selskapskapitalen, hvilket er problematisk blant annet fordi selskapets ansvar overfor kreditorene begrenset til den innskutte selskapskapitalen.1 Aksjeloven2 § 3-8 kan ses som et virkemiddel for å ivareta særlig disse to prinsippene.3 Bestemmelsen inngår som en del av aksjelovens kapitalregler, men som jeg skal vise senere, er den en nokså atypisk bestemmelse som reiser spesielle problemstillinger. Paragrafen oppstiller, under visse forutsetninger, særskilte krav til saksbehandlingen av avtaler med noen som kan sette sine personlige interesser foran selskapsinteressene. Bestemmelsen fraviker med dette det alminnelige utgangspunktet om at styret i aksjeselskapsretten ikke har noen plikt til å forelegge saker for generalforsamlingen.4 Spørsmålet i denne oppgaven er hva som skal til for at det foreligger en «avtale» etter denne bestemmelsen, og hvilke typer avtaler som faller inn under bestemmelsens virkeområde.
Presentasjon av tema. En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeidsforhold. Mens den individuelle arbeidsavtale inngås mellom den enkelte arbeidstaker og dennes arbeidsgiver, er tariffavtalen en kollektiv avtale som har bindende virkning for flere arbeidstakere. Selv om begge avtaletyper regulerer arbeidsforhold, fungerer de i utgangspunktet som reguleringsinstrument på to forskjellige nivå. Forholdet mellom disse to nivåene reiser en rekke spørsmål. Tema for denne oppgaven er de virkninger tariffavtalen har for den individuelle arbeidsavtalen. Tariffavtalen er en kollektiv regulering av arbeids- og lønnsvilkår,1 og innehar derfor bestemmelser av stor betydning i det enkelte arbeidsforhold. På denne måten er tariffavtalen rent kvalitativt et viktig rammeverk i de berørte arbeidsforhold. Det er derfor sentralt å avklare hvilken virkning tariffavtalen har for den individuelle arbeidsavtalen. Videre viser forskning at det på arbeidsgiversiden i privat sektor er en organisasjonsgrad på i underkant av 70 prosent.2 Oppgavens problemstilling vil også være relevant i de tilfeller arbeidsgiver ikke er organisert, men likevel har en tariffavtale, enten i form av lokal avtale eller direkteavtale. Det forutsettes altså for oppgaven at arbeidsgiver er tariffbundet. Tariffbundne virksomheter kan enten ha ansatte som er bundet til samme tariffavtale som virksomheten selv, ansatte som er uorganisert eller ansatte som er bundet til en annen tariffavtale enn den arbeidsgiveren er bundet til. De to sistnevnte gruppene vil samlet betegnes som utenforstående arbeidstakere.3 Arbeidsgivers tariffavtale vil imidlertid være av betydning i alle disse tre relasjoner.4 Dette illustrerer hvordan tariffavtalen også kvantitativt er av stor betydning i norsk arbeidsliv, hvilket aktualiserer oppgavens problemstilling ytterligere. 1 Se lov av 27. januar 2012 om arbeidstvister (heretter arbtvl.) § 1 bokstav e) 2 Neergard (2018) s. 13 3 Fougner mfl. (2004) s. 229 4 Fougner (1999) s. 45 og Skjønberg (2011) s. 2 Tariffavtalen har visse særtrekk som skiller den fra alminnelige avtaler. Et av de mest fremtredende særtrekkene er dens bindende virkning; tariffavtalen binder flere enn partene som har inngått den. Den kollektive reguleringen av arbeidslivet som det i Norge er lang tradisjon for, forutsetter at partene som inngår tariffavtalen har myndighet til å inngå avtaler som fastsetter rettigheter og plikter for flere enn dem selv. I tillegg til tariffpar...
Presentasjon av tema. Utgangspunktet i patentretten er at rettighetene til en oppfinnelse tilkommer den som har gjort oppfinnelsen. Den særlige rettsbeskyttelse som oppfinnelser er gitt gjennom patent- lovgivningen er en belønning for oppfinnerens intellektuelle innsats, og belønningen skal motivere oppfinneren til å gjøre nye oppfinnelser. Patentretten oppfattes i dag først og fremst som et samfunnsøkonomisk virkemiddel; et middel som stimulerer forskning og utvikling, noe som igjen fører til økonomisk vekst.1 Tanken bak reglene er at oppfinnerens samfunnsgagnlige virksomhet stimuleres best ved at oppfinneren får enerett til å høste fruk- tene av det han har frembrakt.2 En oppfinner som vet at han kan oppnå en økonomisk ver- difull enerett, vil også tilstrebe å gjøre nye oppfinnelser. I arbeidsretten kan det som utgangspunkt legges til grunn at resultatet av den ansattes inn- sats tilfaller arbeidsgiveren.3 Meningen med en arbeidsavtale er at arbeidstakeren skal utfø- re jobben for arbeidsgiverens regning, og ofte vil arbeidsresultatet derfor uten videre til- komme arbeidsgiveren. Det er jo nettopp derfor arbeidstakeren betales lønn. I spenningsfeltet mellom disse rettsdisiplinene ligger arbeidstakeroppfinnelsene. En vesent- lig del av de oppfinnelser som gjøres, blir gjort av arbeidstakere i tilknytning til arbeidet. Der hvor en oppfinnelse blir gjort av en arbeidstaker – kanskje også i arbeidstiden og som en del av tjenesten – oppstår raskt spørsmålet om hvem som skal ha retten til oppfinnelsen. Patentrettens begrunnelse tilsier at oppfinnerens personlige innsats bør honoreres. På den annen side har arbeidsgiverens medvirkning ofte vært helt avgjørende ved oppfinnelsens tilkomst. Arbeidsgiveren kan for eksempel ha pådratt seg omkostninger i forbindelse med 1 Stenvik (2006) s. 24 2 Stuevold-Xxxxxx (2009) s. 473 3 Jakhelln (2006) s. 321 oppfinnelsen, han kan ha stilt sin virksomhet og materielle ressurser til disposisjon, eller oppfinnelsen kan være gjort på anvisning fra bedriften. Hvem som skulle ha retten til en arbeidstakers oppfinnelse var i lang tid henvist til løsning gjennom avtale eller tariffavtale, og det hersket en viss uklarhet om norsk retts stilling til spørsmålet.4 Patentlovkommisjonen uttalte i 1904 at løsningen av spørsmålet «i den grad berodde på det enkelte tilfelles egenart at en lovregel ikke ville gi noen veiledning, men snarere ville virke uheldig, hva enten den stilte opp en presumsjon til fordel for arbeidsgi- veren eller arbeidstakeren.»5 Etter at bå...

Related to Presentasjon av tema

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Representasjonsforhold Styret representerer Sluttvederlagsordningen utad. Administrerende direktør representerer Sluttvederlagsordningen utad i saker som inngår i den daglige ledelse. Styret kan gi styremedlemmer, administrerende direktør eller navngitte ansatte rett til å representere Sluttvederlagsordningen utad, meddele prokura eller annen fullmakt. Slik rett kan når som helst tilbakekalles. Har styremedlem, administrerende direktør eller prokurist overskredet sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for Sluttvederlagsordningen når Sluttvederlagsordningen godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Timelønnet arbeid/ekstrahjelp Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde. Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfelle kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom. Tillegg for kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.