Incentiver i gjennomføringsfasen. Incitamentsavtalen med 50/50 deling mellom EGE 2010 og REINERTSEN gjelder for de arbeidspakkene der det er inngått målprisavtaler. Det er per oktober 2010 inngått totalt 6 målprisavtaler som etter foreliggende sluttprognoser samlet vil utgjøre ca. halvparten av den samlede sluttkostnaden for gjennomføringsfasen. Som det fremkom av den gjennomførte enquêten og gruppeintervjuet, så har det for mange av disse arbeidspakkene blitt inngått målprisavtaler veldig sent, slik at man i utgangspunktet har vært delvis over i gjennomføringsfasen før man har kommet til enighet om en målsum. Dette har medført at mye av detaljprosjekteringen allerede er utført ved inngåelse av målprisavtale, slik at store deler av potensialet i forhold til å finne kostnadseffektive løsninger i noen tilfeller allerede er utnyttet. Det økonomiske incentivet blir derfor i enkelte tilfeller i stor grad begrenset til opphandlingsgevinster samt mer rasjonell drift enn planlagt. Det blir trukket frem fra entreprenørsiden at i enkelte tilfeller så har målprisavtalen blitt signert så sent at til og med hovedtyngden av innkjøpene har vært utført, slik at det har vært faktiske priser på leveranser som er lagt til grunn med normalt påslag. På det tidspunktet foreligger det normalt også detaljplanlagt produksjon, slik at det er svært lite besparelsespotensial igjen å hente ut. Informantene fra byggherren trekker likevel frem at de i enkelte tilfeller har erfart at det har vært igjen nok incentiver til å være en pådriver til å finne bedre løsninger og kanskje i enda større grad incentiver i forhold til å finne løsninger for å bli ferdig på tid. Koblingen av tid og penger trekkes frem som et viktig incentiv, ettersom alle målprisavtalene er knyttet opp enten en bonus eller en døgnmulkt mot viktige milepælsdatoer. For arbeidspakkene som baseres på kontrakter etter medgåtte kostnader, er det lav risiko for entreprenøren. Disse avtalene gir entreprenøren et fastsatt prosentpåslag. Det vil si at jo høyere kontraktssummen er, desto mer utgjør påslaget i kroner og øre. Dette gir i utgangspunktet ikke noe godt incentiv til entreprenøren ift. å finne kostnadseffektive løsninger, og gir dermed et større incentiv til byggherren for større grad av involvering og tettere oppfølging.
