Reliabilitet. Reliabiliteten av innsamlede data avhenger av deres pålitelighet, det vil si hvorvidt samme undersøkelser utført på nytt ville gitt like resultater. Sikring av høy reliabilitet er ikke like enkelt når vi snakker om kvalitative undersøkelser. Gjennom observasjoner gjøres det mange tolkninger, og det er ikke sikkert at ulike forskere legger merke til det samme, eller oppfatter på samme måte. I intervjuer er det stor mulighet for at informanten påvirkes av situasjonen og av intervjueren, og kan dermed ha betydning for det som sies akkurat der og da. Reliabilitet handler også om at informasjon behandles på en nøyaktig måte. Xxxxx orden på intervju- og observasjonsdataene, slik at en ikke for eksempel blander sammen hvem som har sagt hva. Forskeren kan forebygge data nettopp ved å være nøyaktig i behandling av dataene. Både litteraturstudiet og casestudiet kunne ha hatt større datagrunnlag. Undersøkelsen kunne ha inkludert flere prosjekter, flere dokumenter og flere informanter. Så lenge forskningen baserer seg på utvalg kan datagrunnlaget alltid bli mer omfattende, siden det da vil være objekter som ikke blir undersøkt. Reliabiliteten av resultatene kunne definitivt ha blitt bedre ved å ha et større datagrunnlag. Ettersom forfatter har hatt en sentral rolle i prosjektet, er det et betimelig spørsmål om en annen forsker hadde fått de samme svarene ved å gjøre den samme undersøkelsen eller ikke. Utifra de svarene som ble gitt både fra byggherre og entreprenørsiden, er det mye som tyder på at de fleste informantene har forsøkt å gi mest mulig ærlige svar. Riktignok har forfatter, i egenskap av å kjenne prosjektet godt, hatt et annet utgangspunkt enn en utenforstående ville ha hatt til å analysere svarene utifra den konteksten de er sagt i. Dersom en som ikke kjente prosjektet hadde gjort en tilsvarende undersøkelse, hadde det vært et større behov fra informantene side til å forklare omstendighetene rundt noen av svarene de gav.
Reliabilitet. Reliabilitet handler om at undersøkelsen som gjennomføres må være pålitelig. Xxxxxxxx (2015) trekker fram kontrollspørsmålet: «Ville vi fått tilnærmet samme resultat hvis vi hadde gjennomført akkurat den samme undersøkelsen to ganger?» (s. 17), og viser med dette at undersøkelsen skal unngå å ha åpenbare målefeil som gjør at resultatet blir feil. For å undersøke dette kan man se på om studieobjektene blir påvirket av undersøkelsesopplegget (Xxxxxxxx, 2015, s. 241). Metoden som blir brukt i denne oppgaven, dokumentanalyse som kvalitativ metode, kan ikke repliseres av natur da forskeren selv er såpass involvert. I denne oppgaven har vi plukket ut kilder som vi ser på som hensiktsmessige. Dersom noen andre skal gjennomføre undersøkelsen på ny, vil de sannsynligvis bruke de samme kildene om CSF2, men grunnet ulik teori om resiliens kan personene benytte andre kilder som omhandler resiliens.
Reliabilitet. Reliabilitet omtaler integriteten i metodikken og gjennomførelsen av eksperimentet, med andre ord, om eksperimentet er til å stole på. Store målefeil og uriktige resultater setter ned reliabiliteten (Xxxxxxxx, 2010, s. 20). Reliabilitet bestemmes av forskerens nøyaktighet i utforming og gjennomføring av forsøket. Målinger med lav reliabilitet kan påvirke og forsterke feil og gi uriktige resultater hos eksperimentgruppen. For å øke reliabilitet lønner det seg blant annet å teste grupper i stedet for enkeltindivider (Xxxx & Campbell, 1979, s. 43). Her kan også valget om åpen eller skjult observasjon spille inn; det antas at reliabiliteten blir bedre hvis et utvalg observeres fra det skjulte. Denne observatøreffekten vil kunne skape spesielle resultater (Xxxxxxxx, 2010, ss. 160, 167). Måten behandling blir implementert på er også en kilde til enten god eller dårlig reliabilitet. For eksempel vil det være en viss forskjell når ulike personer innfører samme behandling. Denne mangelen på standardisert behandling vil nedsette sjansen for å oppnå sanne resultater (Cook & Xxxxxxxx, 1979, s. 43). Som nevnt i kapittel 3.7.2 er det mange forhold som tilsier om et resultat kan generaliseres eller ikke. Graden av reliabilitet (i samspill med graden av intern gyldighet) vil påvirke forutsetningene for hvorvidt konklusjonene kan generaliseres (Xxxxxxxx, 2010, s. 371).
Reliabilitet. Datamaterialets reliabilitet er hvorvidt det vi finner er pålitelige funn. God reliabilitet betyr blant annet at måten dataene er samlet inn på ikke påvirker resultatene (Saunders, 2012). Trusler mot reliabilitet kan komme av både respondent- og observatørsspesifikke feil eller skjevheter (Saunders, 2012). Observatørfeil- og skjevheter unngås i stor grad som følge av designet ved at papirtårnhøyde samt kvantitative mål fra spørreundersøkelsen begrenser rom for subjektiv tolkning fra observatørsiden. Respondentfeil er vanskelig å utelukke ved bruk av spørreskjema, da flere faktorer kan påvirke hvordan studentene besvarer skjemaene. Spørreskjemaene ble besvart av studentene i auditoriet like etter endt øvelse. Studentene kan blant annet ha hatt det vanskelig for å svare ærlig på spørsmål dersom de har vært bekymret for at de som sitter ved siden av skal se hva de svarer. Videre kan det tenkes at noen respondenter kan ha blitt påvirket av at studentassistentene var tilstede da de besvarte spørsmålene. Undersøkelsene ble utført i rommene hvor storgruppesamlingene foregår, og det var ro i rommet slik at eksterne forstyrrelser og distraksjoner ble holdt til et minimum. De kan også ha misforstått spørsmål hvor ordlyden har vært ukjent. Spørreskjemaet ble forsøkt utformet kortfattet og uten bruk av vanskelige ord eller utrykk.
Reliabilitet. Med reliabilitet menes pålitelighet, altså hvorvidt en undersøkelse gjenspeiler virkeligheten, og om den er mulig å etterprøve (Xxxxxx, 2019). Svakheter ved bruk av spørreskjema som metode er også knyttet til reliabilitet. Hvorvidt respondentenes svar gir uttrykk for deres faktiske mening, eller om de svarer det de anser som “korrekt”, er ett eksempel. En annen faktor som kan svekke reliabiliteten, er at oppgavens tema angår oss selv. Det er ikke utenkelig at respondentene påvirkes av at det er to fremtidige kvinnelige ledere som forsker på holdninger til kvinnelige ledere. Våre tolkninger og analyser kan også preges av at vi er de vi er. Vi har uansett forsøkt å være åpne og nøytrale gjennom hele forskningsprosessen, og eksempelvis har vår forståelse av ulike begreper endret seg noe. Respondentenes svar kan også tolkes på flere måter, og vi risikerer lavere reliabilitet dersom vår forståelse er ulik respondentenes. Dette forsøkte vi å unngå ved å inkludere våre tolkninger innledningsvis i skjemaet. I ettertid fikk vi flere tilbakemeldinger på hvordan respondentene forholdt seg til svaralternativene, og enkelte påpekte at svaralternativene kunne tolkes på flere ulike måter. Det skapte en bekymring for at vi kom til å tolke deres svar annerledes enn de selv hadde ment, men vi håper at vi på grunnlag av disse tilbakemeldingene, har unngått store svakheter innen reliabilitet. Et spørreskjema er også svært generaliserende og gir lite rom for nyanser. Flere av respondentene har gitt oss tilbakemelding på at de synes det er vanskelig å uttrykke faktiske meninger og holdninger når påstandene er formulert som de er. Det er også sannsynlig at de avgitte svarene ikke gjenspeiler faktiske holdninger, når respondenten er uenig i måten påstanden står beskrevet, og likevel er nødt til å ta stilling til den. Gjennom fritekstspørsmålet har vi også mottatt flere kommentarer fra respondenter som er tydelig provoserte. Dette kan gi uttrykk for den sinnsstemningen respondenten var i da han/hun besvare undersøkelsen, som igjen kan ha påvirket vurderingen av påstandene.
Reliabilitet. For å sikre reliabiliteten i undersøkelsen forsøkte jeg i forkant å skape tillit mellom responden- tene og meg. Både jeg og respondentene har erfaring fra Sjøkrigsskolen og Forsvaret generelt. Hvert intervju startet med å fortelle litt historier og synspunkter. Også underveis ble det tillatt å avspore fra tema for å komme med noen gode historier. Dette mener jeg bidro til at det ble en mer samtale enn et intervju og gjør det lettere for respondentene å åpne seg. De ble informert om hva oppgaven dreide seg om og at undersøkelsen var anonym og opptakene vil bli slettet etter undersøkelsen er gjennomført. Intervjuene ble utført på et så nøytralt sted som mulig. Hovedsakelig i kontorlokalet til respon- dentene, men også på cafe. Grunnet tid og ressurser er ikke lydopptaket transkribert ordrett, men slik at det skal være lett å lese, ortografisk transkripsjon. Det vil si at transkripsjonen gjengir informantens tale så godt det lar seg gjøre innenfor det skriftnormalen tillater. Dette blir altså et best mulig kompromiss mellom krav om nøyaktig gjengivelse av tale og skriftets normer. Grunnet lite utvalg og lite miljø i Minevåpenet er ikke transkriberingene lagt ved oppgaven etter samtale med veileder. Dette for å sikre anonymiteten til respondentene som ellers lett kunne blitt kompromittert. Den største svakheten ved å skrive en prosjektoppgave alene er at man ikke får styrket reliabi- liteten gjennom at flere kan stille kritiske spørsmål. Det har derfor vært viktig å ha en dialog med veileder og andre støttespillere.