Reliabilitet. Reliabiliteten i litteraturstudien anses som god ettersom utvalget av litteratur er sporbar. Kildehenvisningene gjør det mulig å spore opp kildene ved en eventuell etterprøvbarhet. Litteraturen må sees i sammenheng med problemstillingene for oppgaven. Kildene anses som reliable fordi store deler av litteraturen er hentet fra fagfellevurderte tidskriftartikler, bøker og andre forskningsartikler. Ettersom tematikken i oppgaven er et relativt nytt fenomen, er det stor sannsynlighet for at intervjuobjektene vil tilegne seg nye erfaringer ved en eventuell etterprøving. Svarene en da får kan avvike noe fra det som er gitt i denne oppgaven. Reliabiliteten vil sannsynligvis synke jo lenger tid det tar før en etterprøving blir gjennomført. Bortsett fra dette aspektet er det grunn til tro at intervjuobjektene stort sett vil gi samme informasjon ved en eventuell etterprøving. Om intervjuobjektene har svart ærlig på de spørsmålene som ble stilt under intervjuene er vanskelig å måle. Det er prøvd å legge til rette for ærlighet ved å anonymisere svarene som ble gitt, slik at intervjuobjektene kan komme med personlige meninger. Det har vært fokus på å stille flest mulig av de samme spørsmålene til de ulike intervjuobjektene, selv om spørsmålsformuleringene er noe tilpasset de ulike aktørene. Reliabiliteten kunne derimot ha vært bedre dersom utvalget av intervjuobjekter hadde vært større, og hvis spørsmålene ikke hadde vært åpne. Ved å ha åpne spørsmål er det en risiko for å få ulike svar ved en eventuell etterprøving. Det er en fordel å gjennomføre intervjuene muntlig, da det gir kontroll på om spørsmålene oppfattes riktig.
Reliabilitet. Vi har underveis vært bevisst på at funnene fra vår undersøkelse skal være pålitelig. I denne sammenheng har vi sendt ut en invitasjon til våre informanter i god tid før selve intervjuet. Her informerte vi om oppgaven og hva vi ville undersøke. Dette gjorde vi for at informanten skulle føle seg mest mulig informerte og trygge i forkant av intervjuet. Selve spørsmålene ble ikke sendt ut i forkant, da vi ikke ønsket at informantene skulle konferere med kolleger og diskutere saker på forhånd, men komme med sin egen oppfatning. Vår antagelse var at informantene følte seg tryggest i kjente omgivelser, derfor forsøkte vi primært å avholde intervjuene på informantenes egne kontorer eller steder som informantene valgte. Trygghet bidrar ofte til at informantene åpner seg og at man unngår en anstrengt og unaturlig atmosfære (Xxxxxxxx, Hvordan gjennomføre undersøkelser?, 2005, s. 227). I denne oppgaven har vi benyttet oss av digital opptager ved intervjuene. Vi har renskrevet intervjuene i etterkant for å gjøre informasjonen oversiktlig. I tilfeller der vi hadde behov for å oppklare utsagn og meninger kontaktet vi informantene på nytt. Vi har tilstrebet å være tilstede begge to under intervjuene for at den ene skulle foreta selve intervjuet, mens den andre skulle supervise. I å supervise legger vi å observere kroppsspråk, holde samtalen innenfor tema og stille utdypende spørsmål. I analyseprosessen opplevde vi at det var en fordel å være to. Dette gav oss mulighet til å diskutere fortolkninger, velge teorier og vurdere konklusjoner underveis, uten at resultatet ble farget av en enkeltpersons oppfatning.
Reliabilitet. Reliabilitet handler om at undersøkelsen som gjennomføres må være pålitelig. Xxxxxxxx (2015) trekker fram kontrollspørsmålet: «Ville vi fått tilnærmet samme resultat hvis vi hadde gjennomført akkurat den samme undersøkelsen to ganger?» (s. 17), og viser med dette at undersøkelsen skal unngå å ha åpenbare målefeil som gjør at resultatet blir feil. For å undersøke dette kan man se på om studieobjektene blir påvirket av undersøkelsesopplegget (Xxxxxxxx, 2015, s. 241). Metoden som blir brukt i denne oppgaven, dokumentanalyse som kvalitativ metode, kan ikke repliseres av natur da forskeren selv er såpass involvert. I denne oppgaven har vi plukket ut kilder som vi ser på som hensiktsmessige. Dersom noen andre skal gjennomføre undersøkelsen på ny, vil de sannsynligvis bruke de samme kildene om CSF2, men grunnet ulik teori om resiliens kan personene benytte andre kilder som omhandler resiliens.
Reliabilitet. Datamaterialets reliabilitet er hvorvidt det vi finner er pålitelige funn. God reliabilitet betyr blant annet at måten dataene er samlet inn på ikke påvirker resultatene (Saunders, 2012). Trusler mot reliabilitet kan komme av både respondent- og observatørsspesifikke feil eller skjevheter (Saunders, 2012). Observatørfeil- og skjevheter unngås i stor grad som følge av designet ved at papirtårnhøyde samt kvantitative mål fra spørreundersøkelsen begrenser rom for subjektiv tolkning fra observatørsiden. Respondentfeil er vanskelig å utelukke ved bruk av spørreskjema, da flere faktorer kan påvirke hvordan studentene besvarer skjemaene. Spørreskjemaene ble besvart av studentene i auditoriet like etter endt øvelse. Studentene kan blant annet ha hatt det vanskelig for å svare ærlig på spørsmål dersom de har vært bekymret for at de som sitter ved siden av skal se hva de svarer. Videre kan det tenkes at noen respondenter kan ha blitt påvirket av at studentassistentene var tilstede da de besvarte spørsmålene. Undersøkelsene ble utført i rommene hvor storgruppesamlingene foregår, og det var ro i rommet slik at eksterne forstyrrelser og distraksjoner ble holdt til et minimum. De kan også ha misforstått spørsmål hvor ordlyden har vært ukjent. Spørreskjemaet ble forsøkt utformet kortfattet og uten bruk av vanskelige ord eller utrykk.
Reliabilitet. Reliabilitet omtaler integriteten i metodikken og gjennomførelsen av eksperimentet, med andre ord, om eksperimentet er til å stole på. Store målefeil og uriktige resultater setter ned reliabiliteten (Xxxxxxxx, 2010, s. 20). Reliabilitet bestemmes av forskerens nøyaktighet i utforming og gjennomføring av forsøket. Målinger med lav reliabilitet kan påvirke og forsterke feil og gi uriktige resultater hos eksperimentgruppen. For å øke reliabilitet lønner det seg blant annet å teste grupper i stedet for enkeltindivider (Xxxx & Campbell, 1979, s. 43). Her kan også valget om åpen eller skjult observasjon spille inn; det antas at reliabiliteten blir bedre hvis et utvalg observeres fra det skjulte. Denne observatøreffekten vil kunne skape spesielle resultater (Xxxxxxxx, 2010, ss. 160, 167). Måten behandling blir implementert på er også en kilde til enten god eller dårlig reliabilitet. For eksempel vil det være en viss forskjell når ulike personer innfører samme behandling. Denne mangelen på standardisert behandling vil nedsette sjansen for å oppnå sanne resultater (Cook & Xxxxxxxx, 1979, s. 43). Som nevnt i kapittel 3.7.2 er det mange forhold som tilsier om et resultat kan generaliseres eller ikke. Graden av reliabilitet (i samspill med graden av intern gyldighet) vil påvirke forutsetningene for hvorvidt konklusjonene kan generaliseres (Xxxxxxxx, 2010, s. 371).
Reliabilitet. For å sikre reliabiliteten i undersøkelsen forsøkte jeg i forkant å skape tillit mellom responden- tene og meg. Både jeg og respondentene har erfaring fra Sjøkrigsskolen og Forsvaret generelt. Hvert intervju startet med å fortelle litt historier og synspunkter. Også underveis ble det tillatt å avspore fra tema for å komme med noen gode historier. Dette mener jeg bidro til at det ble en mer samtale enn et intervju og gjør det lettere for respondentene å åpne seg. De ble informert om hva oppgaven dreide seg om og at undersøkelsen var anonym og opptakene vil bli slettet etter undersøkelsen er gjennomført. Intervjuene ble utført på et så nøytralt sted som mulig. Hovedsakelig i kontorlokalet til respon- dentene, men også på cafe. Grunnet tid og ressurser er ikke lydopptaket transkribert ordrett, men slik at det skal være lett å lese, ortografisk transkripsjon. Det vil si at transkripsjonen gjengir informantens tale så godt det lar seg gjøre innenfor det skriftnormalen tillater. Dette blir altså et best mulig kompromiss mellom krav om nøyaktig gjengivelse av tale og skriftets normer. Grunnet lite utvalg og lite miljø i Minevåpenet er ikke transkriberingene lagt ved oppgaven etter samtale med veileder. Dette for å sikre anonymiteten til respondentene som ellers lett kunne blitt kompromittert. Den største svakheten ved å skrive en prosjektoppgave alene er at man ikke får styrket reliabi- liteten gjennom at flere kan stille kritiske spørsmål. Det har derfor vært viktig å ha en dialog med veileder og andre støttespillere.