Incentiver Eksempelklausuler

Incentiver. Det er i dag ikke etablert anlegg som kan produsere de mengder bio-jet som trengs for å bidra til å redusere utslippene vesentlig. NHO Luftfart ønsker å legge til rette for bruk av biofuel. En avgift på én krone og fem øre er ikke nok til å få selskapene til å velge biofuel eller redusere etterspørselen etter flyreiser, som langt på vei følger veksten i brutto nasjonalproduktet. Biofuel er i dag vesentlig dyrere enn vanlig flybensin, men her regner man med betydelig fremskritt, slik man har sett det på andre nye pro- duksjonsområder. Hvis man skal oppnå resultater må man gjøre det lønnsomt for selskapene å blande inn biofuel i drivstoffet. NHO Luftfart er derfor glad for at Stortinget i budsjettforliket i november 2014 ga regjeringen et klart oppdrag gjennom føl- gende merknad: «Stortinget ber regjeringen vurdere en modell for avgiftsendringer eller incentivordninger som vil bidra til økt lønnsomhet for fly som går på biodrivstoff.» NHO Luftfart ønsker en modell der pengene som betales inn i form av CO2-avgifter brukes til å finansiere innblanding av bio- drivstoff i den delen av luftfarten som er kvotepliktig. Biodriv- stoff for fly er i dag dyrere enn vanlig drivstoff, derfor må hele avgiften fjernes for å kunne finansiere en viss innblandingspro- sent. Dette kan gjøres ved å inngå en avtale mellom myndighet- ene og luftfartsbransjen. SATS CO2-AVGIFT LUFTFARTEN: CO2-KOSTNADENE I VÆRET Øre per liter fuel 2011 Luftfarten en del av EUs kvotehandel 2015 Millioner kroner 2011 2012 2013 2014 2015* Ikke-­‐ kvotepliktig Foto: Xxxx Xxxxx Xxxxxxxx, CHC Helikopter Service * NHO Luftfarts anslag
Incentiver. Ref. Xxxxx (2004) kan incentiver i bygg- og anleggsprosjekter være som eksempel være knyttet til budsjett, framdrift, HMS-arbeid, driftskostnader, brukertilfredshet eller samarbeid. For at incentivene skal være formålstjenlige må usikkerheten i prosjektet synliggjøres, og partene må være bevisste på mulige konsekvenser av den usikkerheten som ligger i prosjektet. Insentivene kan ha forskjellig form. Økonomisk kompensasjon eller straff er mest utbredt, men oppnåelse av ære, anerkjennelse og anseelse kan også fungere som et incentiv. Alternativ kan tildeling av nye oppdrag eller eventuelt attraktive tilleggsoppgaver i forbindelse med oppdraget fungere som incentiver. Erhvervs- og boligbestyrelsen (2006) mener at formålet med å bygge inn et incentiv eller bonus i en partnering eller samspillsavtale er å påvirke partenes holdninger og adferd gjennom å etablere felles økonomiske interesser. Ved å innføre incentiver, sørger byggherren for at det i større grad også blir i de øvrige parters interesse å overholde gitte rammer for økonomi, kvalitet og tid, og dermed øker sannsynligheten for at disse overordnede mål oppfylles. Incentivet kan være positivt eller negativt eller en kombinasjon av disse. Ved å innføre incentiver kan for eksempel aktørene påvirkes til følgende adferd: • De beste medarbeidere velges til oppgaven • Det avsettes tilstrekkelig tid til å utvikle samarbeidet • Det fokuseres på løsninger i stedet for problemer og ansvarsfraskrivelse • Rådgiveren eller entreprenøren skjerper generelt sin oppmerksomhet på å løse oppgaven, og vil være grundigere og mer fremsynt i sin produksjonsplanlegging • Prosjektoptimalisering og logistikk får ekstra oppmerksomhet • Stive faggrenser mykes opp • Entreprenøren er grundig ved inngåelse av underentrepriseavtaler og innkjøp Et incentiv kan være felles for flere parter på den måte, at oppfyllelsen kommer flere direkte til gode. Det kan også være incentiver, hvor oppfyllelsen direkte kommer en part til gode (f.eks. premie for tidligere avlevering til entreprenøren) og hvor byggherren alene medvirker ved oppstillingen av incentivet og på dette grunnlag oppnår sitt mål ved incentivets oppfyllelse. Den bonus, som skal komme til deling, må derfor være utløst av at det skjer en kostnadseffektivisering. Som Xxxxx (2006) understreker er det viktig at det i incentivene ikke er rom for aktørene til å ta snarveier for å utløse dem, og incentiver, hvor ikke alle partene har felles interesse i at oppfylles, bør unngås. En av de v...

Related to Incentiver

  • Underleverantör Med Underleverantör avses en juridisk eller fysisk person, i alla led i leverantörskedjan, som Ramavtalsleverantören anlitar för att fullgöra hela eller delar av det åtagande som framgår av Ramavtalet och Kontrakt.

  • Fremdriftsplan Oppdragsgiver har lagt opp til følgende tidsrammer for prosessen: Kunngjøring av konkurransen 20.10.2020 Frist for å stille spørsmål til konkurransegrunnlaget 17.11.2020, kl. 12:00 Evaluering Uke 48 (tentativ) Tildelingsbeslutning og meddelelse til tilbyderne Uke 49 (tentativ) Xxxxxxxxxxxxxxx Xxx 00 (tentativ)

  • Underleverandører Dersom tilbyder i sitt tilbud inkluderer leveranser fra andre leverandører, står tilbyder selv ansvarlig overfor sine underleverandører med hensyn til oppfylling av kontraktsforpliktelser og forpliktelser i henhold til Forskrift om offentlige anskaffelser. Hvilke underleverandører som benyttes, i hvilket omfang og i hvilke deler av leveransen, skal oppgis i tilbudet.

  • NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PER 1. JANUAR 1987 Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Varslingsplikt Arbeidstaker skal i god tid varsle når permisjoner etter 8.4 skal avvikles, jf arbeidsmiljøloven § 12-7.

  • Arbeidsplan En plan for den enkelte arbeidstaker som viser når arbeidsdagen begynner og slutter.

  • Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og Virke. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).

  • Opplysningsplikt Uavhengig av hvilke medier stoffet utgis i, skal utgiver opplyse om åndsverklovens bestemmelser om vern av opphavsmennenes ideelle interesser. Det skal videre opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av stoffet, herunder at bruker bare kan kopiere publisert stoff til privat bruk og at ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring ikke kan skje uten avtale med opphavsmann og/ eller utgiver eller representant for disse.

  • Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs Representantskap. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonen som har fremmet krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtalene med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2019).