Incentiver i utviklings-, prosjekterings- og kalkulasjonsfasen Eksempelklausuler

Incentiver i utviklings-, prosjekterings- og kalkulasjonsfasen. Oppgjørsformen i utviklings-, prosjekterings- og kalkulasjonsfasen er, som tidligere nevnt, basert på en NS8402 kontrakt, som betyr at arbeidene honoreres etter medgått tid. Det henvises i de spesielle kontraktsbestemmelsene til bilag B3 ”Forståelse av incitamentsystemet”, men det er ingenting der som tilsier at det ligger noe økonomisk incentiv i denne fasen isolert sett. Dette stemmer bra overens med den oppfattelsen de fleste informantene fra den gjennomførte enquêten og gruppeintervjuet hadde. Det ble trukket frem at den enkeltes aktørs faglige stolthet er det sterkeste incentivet som ligger i denne fasen. Det som ble sagt fra entreprenørsiden var at det er i denne fasen at det dannes grunnlag for optimale løsninger som i målprisfasen vil kunne gi seg utslag i en redusert målpris og videre potensielle felles besparelser. Det ble i den forbindelse trukket frem at man i motsetning til i mer tradisjonelle kontrakter, har en mye større medvirkning fra det utførende leddet i prosjekteringsfasen. Entreprenøren innehar en betydelig produksjonskompetanse, som er verdifull i dialog med de prosjekterende i søken etter å finne kostnadseffektive løsninger. I og med at arbeidene har vært gjort opp etter medgått tid, og med bakgrunn i entreprenørenes tilstedeværelse på plassen, så har det vært rom for produksjonsleddets deltakelse i denne fasen. Det trekkes fra byggherren spesielt frem et eksempel, der produksjonserfaringen bidro til å optimalisere prosjekterte løsninger på betong. Andre ting som ble nevnt var at det kan ligge et incentiv i seg selv i det at totalentreprenør har sterk tro/forpliktelse på at denne kontraktsformen totalt sett er den beste, og derfor yter mer for å finne gode og kostnadseffektive løsninger. Det ble uttalt av representanter fra både fra byggherre- og entreprenørsiden at det kan ligge et incentiv i seg selv i det at de prosjekterende får oppgjør etter medgått tid, ettersom det er vanskelig å prise ”gode råd” og at man derfor lar de prosjekterende få bruke den tiden det tar for å finne de gode løsningene uten å sette begrensninger på kreativiteten som man kan bli utsatt for i for eksempel en fastpriskontrakt. Dersom de prosjekterende overskrider timebudsjettene sine i en fastpriskontrakt, vil trolig fokuset i større grad flyttes mot å redusere arbeidsomfanget snarere enn å arbeide for kostnadseffektive løsninger. Det kom i undersøkelsen frem et litt nyansert syn rundt akkurat denne problemstillingen, og det ble uttalt at oppgjør etter med...