Influensområdet. Planprogrammet beskriver tema som skal utredes og med hvilken metodikk. Prinsipper for metodikken beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712 er brukt. Følgende tema er utredet for de to utbyggingsalternativene nevnt over og er sammenstilt for å synliggjøre ulikheter mellom alternativene: • Landskaps‐ og bybilde • Naturmangfold • Friluftsliv • Nærmiljø/Barn og unges oppvekstsvilkår • Lokalsenter
Influensområdet. Influensområdet er et ravinelandskap der ravinedalene går i ulike retninger og skaper et kupert og variert terreng. Landskapet består av flere små og store og mer og mindre avgrensede landskapsrom. Det er flere landskapskategorier, som naturpreget område, spredtbygd område, tettbygd område og også områder med noe mer urban karakter.
Influensområdet. I influensområdet Risvollan ‐ Steinan er det et rikt fugleliv da mange ulike habitater møtes der og gir stor variasjon i området. Her er det bymessige områder, landbruksområder med kulturlandskap og ulike suksesjonsstadier av skogområder. Innen influensområder er det registrert noen få naturtyper og MiS‐figurer fra skogkartlegging. Det er også registrert flere interessante plantearter i naturtypen Tomsetlia. Det er først og fremst arter knyttet til edelløvskog og rikere vegetasjonstyper som er interessante arter som er registrert i influensområdet.
Influensområdet. Influensområdet for vurderinger av virkninger er noe ulikt fra tema til tema, men i hovedtrekk er avgrensningen som vist med svart stiplet linje på kartutsnitt under. Med metoden som benyttes sammenlignes utbyggingsalternativene med et alternativ 0, som et referansealternativ. Planprogrammet beskriver 0‐alternativet slik: «Gjeldende regulering viser det aller meste av området som trafikkareal, og 0‐alternativet forutsetter at dette videreføres. Det mest sannsynlige fremtidsbildet er at rutebilstasjonen rives og erstattes med parkering, evt. ombygges til lagerbygg. Trafikkterminalen kan miste sin funksjon dersom kollektiv‐ trafikken i framtiden skal betjenes av en gateterminal. Bygget kan fylles med annen virksomhet. Det er vurdert to ulike utbyggingsalternativ, der forskjellen mellom alternativene ligger i høyde på bebyggelsen. Begge alternativ viser en utbygging av ca. 47 000 kvm BRA på tomta til kollektiv‐ terminalen, og ca. 8‐9 000 kvm BRA på plassen som tidligere var oppstillingsplass for fergetrafikken. Begge alternativ har et utbyggingskonsept der Devoldholmens store asfaltflater for trafikk og parkering transformeres til et nytt byområde med bebyggelse for Campus Kristiansund. Fotavtrykket er det samme, med en kvartalsbebyggelse i tre kvartaler som mer eller mindre kan bygges sammen med klimatiserte soner eller gangbroer. Fasadene på bebyggelsen følger retningen på gateløpet i Fosnagata og kaifronten langs Vågen. Det sørlige kvartalet strekker seg utover dagens Nordmørskaia, og avgrenser et nytt sørvestvendt byrom mellom ny bebyggelse og Vågevegen/ Fosnagata. Byrommet vil gi en ny mulighet for gode solforhold og direkte forbindelse til vannet og havnebassenget, egenskaper som ingen andre byrom i Kristiansund har i dag. Alternativ 1 viser et utbyggingskonsept med tre kvartaler og volumer i 5 etasjer. Alternativ 2 viser et utbyggingskonsept med tre kvartaler og volumer i 4‐8 etasjer.
Influensområdet. Influensområdet for dette temaet er hele byen og til dels regionen.
Influensområdet. Devoldholmen avgrenser det karakteristiske og historiske havnebassenget i nordvest med Nordmørs‐ kaia og Holmenkaia, og i vest grenser det til gjenreisningsbyen som har nasjonal verdi for kulturmiljø.
Influensområdet. Influensområde for tema friluftsliv, nærmiljø og barn og unge kan sies å være hele Kristiansund og regionen omkring, i og med at bysentrum har betydning og er målpunkt for hele befolkningen. Her er det likevel vurdert at det er verdier, påvirkning og konsekvens for selve planområdet som det er mest relevant å vurdere.