Inkorporering av lov. Referanser til og gjengivelse av lovbestemmelser i en tariffavtale skaper tolkningsproblemer når partene ikke har presisert i hvilken betydning lovbestemmelsen er brukt. Arbeidsretten fremhevet i ARD-2011-12 (5-2) den inngripende innvirkning en inkorporasjon har: «En bestemmelse i en tariffavtale om at de til enhver tid gjeldende regler i loven skal anses tariffavtalt vil ha som konsekvens at arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers plikter etter tariffavtalen kan endres i tariffperioden. Tariffpartene vil miste herredømme over de endringer og tillegg partene har blitt enige om for tariffperioden, noe som vil kunne få vidtrekkende konsekvenser.»270 Denne ble av flertallet ansett tvetydig. Bestemmelsen kunne leses slik at ytelser etter tariffavtalen gjaldt uavhengig rett til ytelser etter folketrygdloven, eller slik at det var en forutsetning for rett til ytelser etter tariffavtalen at det innvilges ytelser etter folketrygdloven.272 Forholdet til folketrygdloven var viktig av følgende grunn: Lovens regler ville føre til at arbeidstaker i den konkrete situasjonen ikke hadde krav på sykelønn, men etter tariffavtalens regler alene var vilkårene for sykelønn oppfylt. Arbeidsgiversiden anførte at folketrygdloven gjaldt som et utgangspunkt. Kun der det var uttrykkelig presisert, var loven fraveket. Retten fant ikke tilstrekkelige holdepunkter for å legge til grunn at henvisningen i avtalens § 8 skulle forstås slik at partene hadde ment å tariffeste de til enhver tid gjeldende bestemmelser i folketrygdloven § 8. Videre ble det lagt vekt på at verken tariffhistorien eller partenes senere opptreden ga holdepunkter for en inkorporering.273 Tilsvarende synspunkt om krav til klarhet for å anse en lovbestemmelse som inkorporert, har støtte i ARD-2012-7 (jf 2.3). I avsnitt 60 viste retten til følgende: 270 Flertallets premisser avsnitt 60. 271 Avsnitt 2. 272 Avsnitt 58. 273 Avsnitt 58 jf 63. «Det må foreligge tilstrekkelig klare holdepunkter for å legge til grunn at tariffpartene har overlatt til lovgiver å avgjøre omfanget av den tariffestede retten til sykelønn». Avgjørelsene viser at Arbeidsretten er tilbakeholden med å anse en tariffbestemmelse som en inkorporering av lov. Klarhetskravet er begrunnet i at retten krever klare holdepunkter for å legge til grunn et lite sannsynlig tolkningsresultat. Det har formodningen mot seg at tariffpartene har sagt fra seg herredømme over avtalens innhold. Dette synet om inkorporering av lov har også støtte i Rt-2012-1702 hvor ...
