Retten til sykelønn. Arbeidstakere som omfattes av § 1 har rett til lønn under sykdom i henhold til pkt. 8.2.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen.
Retten til sykelønn. Arbeidstakere som omfattes av § 1 har rett til sykelønn i henhold til § 12.2.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen.
Retten til sykelønn. Arbeidstaker som har tiltrådt stillingen har rett til sykelønn fra første sykedag. Etter utløpet av arbeidsgiverperioden er retten betinget av refusjon fra folketrygden.
Retten til sykelønn. Arbeidstakere som omfattes av § 1 i fellesbestemmelsene har rett til sykelønn i henhold til § 8.2.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen.
1 Og avtale av 12.5.2000 mellom LO Stat og NAVO om avtalefestet ferie (CREOs merknad).
2 Lovfestet ekstraferie i tillegg til lov- og avtalefestet normalferie (CREOs merknad).
Retten til sykelønn. Arbeidstakere som omfattes av § 1 har rett til lønn under sykdom i henhold til § 8-2.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen. For arbeidstakere som fortsetter i stilling utover 67 år, begrenses retten til full lønn under sykdom av folketrygdlovens § 8-51. Etter utløpet av stønadsdagene i § 8-51 utbetaler arbeidsgiver differansen mellom lønn og pensjon. Arbeidstaker dokumenterer pensjonens størrelse.
Retten til sykelønn. Arbeidstaker som omfattes av denne overenskomst har rett til lønn under sykdom fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen. NHN forskutterer sykepenger til arbeidstaker innenfor den perioden man har rett til sykepenger etter folketrygdloven.
Retten til sykelønn. Arbeidstakere som omfattes av § 2 og pkt. 8.1, har rett til lønn under sykdom i hht. pkt. 8.2.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen. Ved midlertidige avbrudd i arbeidsforholdet på mer enn 14 dager, jf. Ftrl. § 8-15 andre ledd, må arbeidstaker ha gjeninntrådt i stillingen for å få lønn under sykdom fra arbeidsgiver. Som avbrudd regnes også permisjon.
Retten til sykelønn. Arbeidstakere som omfattes av punkt 1.1 har rett til lønn under sykdom i henhold til punkt 8.2.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen. Arbeidstaker som i henhold til folketrygdloven § 8-15 helt eller delvis har tapt sine sykepengerettigheter fra trygden som følge av ulønnet permisjon eller annet avbrudd i tjeneste, må gjeninntre i stillingen for å ha rett til lønn under sykdom etter dette kapittelet. Det er ikke naturlig at arbeidsgiver tar risiko for sykdom som oppstår i den tiden arbeidstaker har ulovfestet ulønnet permisjon, og således ikke har et arbeidsforhold i virksomheten.
Retten til sykelønn. Arbeidstakere som omfattes av § 1 har rett til lønn under sykdom i henhold til punkt 8.2.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen. Kapittel 1 Fellesbestemmelser 23 Arbeidstaker har rett til full lønn under sykdom i 50 uker, i tillegg kommer eventuelle arbeidsgiverperioder. Når arbeidstaker har mottatt lønn under sykdom i til sammen 50 uker i de siste tre år, opphører retten til lønn under sykdom. En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at ved- kommende sist fikk lønn under sykdom, får ny rett til lønn under sykdom.
Retten til sykelønn. Bestemmelsen gir grunnlag for misforståelser vedrørende arbeidsgivers grunnleggende rett til å organisere virksomheten. Barnehagene er svært ulikt organisert. Avsatt tid til ledelse per «avdeling». Kan med fordel heller ta utgangspunkt i størrelse/barnetall? Xxxxxx er et utdatert begrep. Øverste leder i virksomheten skal – også i barnehager – betegnes som daglig leder. PBLs krav knytter seg til den situasjonen som kan oppstå når arbeidstaker gis ulovfestet ulønnet permisjon over 4 uker, f.eks for å gjennomføre en lengre reise. I slike tilfeller vil arbeidstaker ikke ha opptjent retten etter folketrygdloven jf. krav om 4 ukers yrkesaktivitet. Dersom arbeidstaker blir syk på tidspunktet før gjenintredelse i stillingen, risikerer altså arbeidsgiver å stå uten refusjon fra folketrygden (opptil 50 uker lønn uten refusjon). Arbeidsgiver kommer således i en situasjon hvor man må lønne vedkommende uten krav på refusjon, samtidig som man må ansette en vikar med full lønn. Dette kan gi svært byrdefulle og uforholdsmessige utslag, og sette arbeidsgiver i en situasjon med doble lønnsutgifter over en lang periode. Det er ikke rom for dette i sektoren. Xxxxxxxxxxx har plikt til å oppfylle bemanningsnormen, og har ikke økonomi til å oppebære doble lønnsutgifter i slike tilfeller. Det presiseres at PBL ikke krever at arbeidstaker må ha «opptjent retten etter folketrygdloven». Altså 4 ukers yrkesaktivitet (også i tariffavtalen). Det må imidlertid være et minstekrav at du har gjeninntrådt i stillingen. Det gir ikke mening at arbeidsgiver skal ha full økonomisk risiko for sykdom som oppstår i den tiden arbeidstaker er i ulovfestet ulønnet permisjon, f.eks for å ta et friår, og således ikke har et arbeidsforhold i virksomheten. Alternativet til arbeidsgiver er å ikke gi ulønnet permisjon i de tilfellene arbeidstaker ikke har et lovbestemt krav på permisjon. Dette gir mindre fleksibilitet og handlingsrom for arbeidstakere.