Innledende merknader. 1. Lønnsfastsettelsen for stillinger i kapitel 5 foregår i sin helhet lokalt i den enkelte kommune, fylkeskommune eller bedrift.
Innledende merknader. Stillingsoversikten inneholder grunnstillinger, dvs. de ulike stillingers plassering i lønnskategori. Lønnsfastsettelsen lokalt skjer ved ansettelse og på grunnlag av bestemmelsene i overenskomsten. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling i samsvar med virksomhetens behov og lønnsutvikling. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Ledere med direkte lederansvar skal som hovedregel lønnes høyere enn arbeidstakere de er satt til å lede. Unntak fra dette kan bl.a. gjelde for underordnet som har personlig avlønning på grunn av spesial-, spisskompetanse, retrettstilling eller lignende.
Innledende merknader. Lønnsfastsettelsen lokalt skjer gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting. Ved lønnsfastsettelsen skal det blant annet tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real og formal kompetanse, kompetanseutvikling i samsvar med virksomhetens behov og lønnsutvikling. Ledere skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Unntak for ordningen er i de tilfeller underordnede har særskilt avlønning pga. spesiell kompetanse/spisskompetanse, retrettstilling eller andre særskilte forhold.
Innledende merknader. 1. Lederstrukturen fastsettes lokalt.
Innledende merknader. 1. Lønnsfastsettelsen lokalt skjer gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen.
Innledende merknader. 1. Lønnsfastsettelsen lokalt skjer gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen. For ansatte i under- visningsstillinger skal lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode skje i samsvar med kompetanselønnssystemet, jf. vedlegg 1 og 2 til HTA.
Innledende merknader. 1 Lønnsfastsettelsen for stillinger i kapittel 5 foregår i sin helhet lokalt i den enkelte kommune, fylkeskommune eller bedrift.
Innledende merknader. Bestemmelsen har fått et nytt og viktig punkt. Arbeidstaker som har fullført relevant videreutdanning etter avtale med arbeidsgiver, og i tråd med kommunens/fylkeskommunens kompetanseutviklingsplan, får rett til opprykk til relevant ny stillingskode hvis den ansatte opp- fyller kravene til en høyere plassert stillingsgruppe. For eksempel vil en sykepleier i stillingskode 7174 ha rett til inn- plassering som spesialsykepleier, stillingskode 7523, forutsatt at de nevnte vilkårene er oppfylt. Det følger ikke av bestemmelsen at lønnen skal reguleres dersom lønnen i sykepleierstillingen allerede er lik eller høyere enn garantilønnen som spesialsykepleier. KS legger til grunn at det gjøres kloke lønnspolitiske vurderinger som også inkluderer vurderinger av lokale lønnsrelasjoner i slike tilfeller. Endringen er ikke en hjemmel for kapittelflytting. Eventuell flytting mellom lønnskapitler, må vurderes særskilt og i henhold til tariff- avtalens øvrige bestemmelser. Hovedtariffavtalens vedlegg 1. Stillingskoder med hovedbenevnelse, rapporteringsbenevnelser, stillingsgruppe og merknader Stillingskode 7960 Lærer uten godkjent utdanning endres til 7960 Undervisningsstilling uten godkjent utdanning. Stillingskode 7076 endres til Helsefagarbeider/Hjelpepleier. Denne ajourføringen av stillingskodens hovedbenevnelse endrer ikke retts- lig status, i den forstand at ingen stillinger får endret aldersgrense verken opp eller ned. Det er avtalt to mindre endringer i vedlegg 3. Endringene er både delvis språklig og materielt begrunnet. Endringene må leses i sammenheng. Hovedpoenget med endringene er å løfte frem, både i drøftingsmøter og ved gjennomføring av 4.2.1-forhandlinger, hvordan det overfor organisasjonene kan skapes forutsigbarhet og
Innledende merknader. 4. Lønn fastsettes som årslønn.
Innledende merknader. Xxxxx gjør unntak fra den alminnelige regel om oppsigelse dersom partene har avtalt noe annet, jfr ”når der ikke af aftalerne kan udledes nogen anden regel om forholdets ophør.”8 Man må dermed se om avtalen har en bestemmelse om oppsigelse eller eventuelt om dette kan utledes fra avtalens art. Det følger av norsk høyesterettspraksis at man skal legge en naturlig tolkning av ordlyden til grunn ved tolkning av avtaler. Stipulerer kontrakten med rene ord at den skal være uoppsigelig, så legges dette til grunn. Dersom det på den andre siden er klart at partene har en felles subjektiv forståelse som fraviker ordlyden, legges denne forståelsen til grunn 9. Hevder en part en tolkning i strid med kontraktens ordlyd, så har denne parten bevisbyrden for denne subjektive tolkningen. 10 Det følger av Rt.2003 side1132 at i en situasjon med profesjonelle parter så kreves relative klare holdepunkter for at partene skal ha ment noe annet enn det som følger av en naturlig tolkning av ordlyden. Det er ikke rom for en utvidende tolkning av en forretningsmessig avtale utarbeidet av to profesjonelle parter, jfr Rt.1994 side 581. Å fravike ordlyden ut fra kun antakelser om hva avtalens formål er, vil ifølge Høyesterett føre til tvil og uklarhet, jfr side 587. Hensynet til forutsigbarhet og sikkerhet mellom parter i næringslivet, og hensynet til tredjeparter som også kan ha interesse av kontrakten, tilsier en streng objektiv tolkning av ordlyden, jfr Rt.2002 side 1155. Andre tolkningsmomenter som Høyesterett legger vekt på når de skal fastlegge innholdet i en avtale er formålet med avtalen, partenes forutsetninger, tidligere avtaleforhold og avtalens forarbeider. Dersom partene ved tidligere avtaler har inntatt en uoppsigelighetsklausul, men unnlatt å gjøre det denne gangen, må man finne ut om 8 Ussing (1961) s.421 9 Woxholt (2003) s. 437 10 Haaskjold (2002) s.102 dette var tilsiktet eller ikke. Dersom man må anse det som en reell feiltagelse at klausulen ikke ble inntatt, må man kunne innfortolke den i avtalen. Det kan her være interessant å se nærmere på Høyesterettsdommen inntatt i Rt.1935 side 1026. Dommen kan virke som illustrasjon for hvordan fastlegge om en kontrakt er uoppsigelig. I denne saken var det en tvist mellom Hunsfos Fabrikker og NSB om hvorvidt kontrakten partene hadde inngått var uoppsigelig. Høyesterett kom frem til at kontrakten måtte anses å være uoppsigelig da dette måtte være kontraktens ”mening”. Høyesterett la vekt på kontraktens formulering og anså den...