Innledning og oppsummering. Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste halvåret. Koronaviruset rammer liv og helse. Pandemien og smitteverntiltakene har fått store konsekvenser både for enkeltpersoner og bedrifter, for norsk og internasjonal økonomi. De langsiktige konsekvensene av pandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av, og det er fortsatt fare for tilbakeslag i bekjempelsen av viruset både i Norge og andre land. Norsk økonomi er fortsatt preget av koronapandemien og de strenge smitteverntiltakene som ble innført her hjemme og i resten av verden. Samtidig har gjeninnhentingen startet raskere enn mange fryktet. Smittesituasjonen i Norge kom raskt under kontroll etter den kraftige smitteøkningen i mars, og mange av de strenge smitteverntiltakene er blitt lempet på. Sammen med de kraftfulle økonomiske krisepakkene har det lagt grunnlag for at aktiviteten i norsk økonomi har kunnet ta seg markert opp igjen fra et svært lavt nivå. Selv om gjenopphentingen har gått raskere enn vi så for oss på forsommeren, vil aktivitetsnivået trolig være lavere enn normalt i lang tid fremover. Arbeidsledigheten er fortsatt høy sammenlignet med perioden før pandemien, og det er en risiko for at den fester seg på et for høyt nivå. Usikkerhet og lav etterspørsel demper investeringslysten, og norsk industri melder om et betydelig fall i planlagte investeringer i år og neste år. Smittesituasjonen har nylig blitt forverret i mange europeiske land. Også i Norge har smitten økt den siste tiden. Nye smitteverntiltak er innført, først og fremst lokalt i de områdene hvor smitteøkningen har vært størst. Den positive utviklingen er derfor skjør. Samtidig vet vi nå langt mer om hvordan ulike tiltak virker, og vi er bedre rustet til å håndtere en eventuell ny oppblussing av viruset, både helsemessig og økonomisk. Aktiviteten hos våre handelspartnere ventes i inneværende år å falle kraftigere enn aktiviteten i norsk økonomi, og gjenopphentingen neste år forventes å bli svakere. Norsk eksportrettet næringsliv vil således møte en krevende markedssituasjon en god stund fremover. På den annen side har høyere oljepris enn de svært lave prisene i vårmånedene, og midlertidige lettelser i petroleumsbeskatningen, i noen grad dempet tilbakeslaget for oljeleverandørnæringen. Myndigheter verden over har innført omfattende tiltak for å begrense de økonomiske konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene. Mange av de finanspolitiske tiltakene er tidsbegrensede, og rettet mot å s...
Innledning og oppsummering. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsbrev 17. januar 2022 om forslag til endringer i arbeidsmiljøloven - styrking av retten til heltid. Høringsfristen er 19. april 2022. Høringssvaret er utarbeidet på vegne av NHO med landsforeninger. NHO med landsforeninger har følgende hovedsynspunkter til departementets forslag: • NHO deler intensjonen om å sette fokus på økt heltidsandel. • NHO mener en generell lovregulering og lovfesting av en hovedregel om heltid ikke er riktig tiltak for å øke bevisstheten omkring bruk av deltid, men at arbeidet bør foregå sektor- og bransjevis • NHO mener det bør vises tilbakeholdenhet med å lovfeste dokumentasjons- og drøftelsesplikter som er administrativt tyngende • NHO ønsker ikke de foreslåtte utvidelser av fortrinnsretten NHO er opptatt av at arbeidsdeltagelsen skal være høy, og at den enkelte skal ha anledning til heltidsstilling dersom dette er mulig for den ansatte og ut fra de behov virksomheten har. Uønsket og unødig deltidsarbeid bør unngås, og NHO støtter således intensjonen i departementet forslag. Ifølge Sysselsettingsutvalget1 har andelen deltidssysselsatte vært nokså stabil de siste 30-40 årene. Andelen deltidssysselsatte kvinner har falt kraftig, mens andelen menn som jobber deltid har økt. Andelen deltid er høyest blant unge og eldre, noe som i stor grad skyldes kombinasjonen av utdanning og jobb blant unge, og en generasjonseffekt blant eldre kvinner. Det er kun 10 % eller om lag 70 000 personer (2019), som defineres som undersysselsatte2. Det er flest undersysselsatte i varehandel og helse- og sosialtjenester, målt i antall. Utvalget konkluderer med at utviklingen har gått i riktig retning, men at det fortsatt er viktig med tiltak som legger til rette for at flere kan jobbe mer.
Innledning og oppsummering. (1) Denne meldingen gjelder DNB Bank ASAs («DNB») erverv av enekontroll i Sbanken ASA («Sbanken»). Ervervet utgjør en foretakssammenslutning, og er på bakgrunn av partenes omsetning i Norge meldepliktig til Konkurransetilsynet.