Innledning. Jeg har i forbindelse med praksis-programmet Global Knowlegde gjort en undersøkelse i Zambia. Gjennom denne undersøkelsen har jeg undersøkt hvordan det oppleves for tre mødre i Zambia i dag å ha et barn med psykisk utviklingshemming. Da jeg hadde praksis på en skole for psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede barn i Livingstone, ble jeg nysgjerrig på hvordan det opplevdes for en mor i Zambia å ha et barn med utviklingshemning. Jeg ble også nysgjerrig fordi jeg ved å snakke med zambiere, xxxxx xxxxx lærere på skolen, hadde fått høre at det kunne være svært utfordrende. Kunnskap om kulturen som jeg hadde tilegnet meg gjennom den første måneden i programmet Global Knowledge og gjennom den første tiden i Xxxxxxxxxxx, gjorde også at jeg ville xxxxx ut av hvordan dette kunne oppleves. Gjennom vernepleierstudiet har jeg lært mye om levekårene til psykisk utviklingshemmede i Norge, xxx xxxx tid tilbake og til i dag. Selv i et av verdens rikeste land, er det utfordrende å ha barn med utviklingshemming. Zambia er et svært xxxxxx land, og det er også her svært utfordrende å ha et barn med utviklingshemming, men trolig på andre måter enn i Norge. Oppgaven min vil ikke gå ut på å xxxxx forskjellene på hvordan dette kan oppleves i Norge og Zambia, men den vil konsentrere seg om den Zambiske opplevelsen en mor har av dette. For å xxxxx ut av dette har jeg intervjuet tre mødre som har et barn med psykisk utviklingshemming. Ut i fra temaområdet har jeg kommet frem til problemstillingen: • Hvordan oppleves det for tre Zambiske mødre å ha et barn med psykisk utviklingshemming?
Innledning. I denne oppgaven skal jeg presentere mitt prosjekt som jeg har gjennomført som en av oppgavene i faget Global Knowledge. Faget Global Knowledge går ut på å ha et opphold, på tre måneder, i Zambia, der jeg har xxxx praksis og gjennomført prosjektet. Prosjektet går ut på å samle inn empiri. Jeg har valgt å samle inn empiri om undervisningsspråket i Zambia, da med fokuset på endringen i undervisningsspråket, som ble vedtatt av staten i Zambia i 2013, fra engelsk til lokalspråk for førskolen og opp til fjerde klasse. Videre har jeg valgt å fokusere på den sørlige provinsen, der Tonga er det lokale språket som skal bli brukt som undervisningsspråk i førskolen og i skolen. Nærmere bestemt i og rundt Xxxxxxxxxxx, der min empiri er samlet inn fra. Jeg bestemte meg for å skrive om dette temaet da jeg hadde fire ukers praksis i en privat førskole i Zambia. Jeg hadde ulike erfaringer som fikk meg til å reflektere over bruken av engelsk som undervisningsspråk. På denne førskolen brukte de engelsk som undervisningsspråk, selv xx xxxxxx har bestemt at undervisningsspråket skal være et lokalspråk. Allerede den første xxxx i praksis begynte jeg å reflektere over bruken av engelsk som undervisningsspråk. Xxxxx x xxxxxxx jeg hadde praksis i, de to første ukene, var fire til fem år. Jeg reflekterte over at engelsk ikke var morsmålet xxxxx språket de fleste xxxxx x xxxxxxx brukte hjemme xxxxx i nærmiljøet. Videre ble jeg usikker på xx xxxxx i xxxxxxx forsto hva læreren xx xxxxx xx xx xxxx forsto litt av det som ble sagt og konteksten det ble sagt i. I praksis forsto jeg godt hva de fleste xxxxx formidlet til meg i undervisningen og i leken, gjennom at vi hadde et felles språk, gjennom kroppsspråk, tolkning og konteksten vi var i. Jeg syntes også at de fleste xxxxx x xxxxxxx hadde et godt engelsk ordforråd, men jeg reflekterte over at ordforrådet ikke stemte med xxxxx sin alder. Da sammenlikner jeg med norske barnehagebarn i xxxxx xxxxx som bruker morsmålet sitt. I xxxxxxx for fem til seks åringer opplevde jeg at xxxxx ikke kunne fortelle meg om sine ønsker og behov som et resultat xx xxxxx xxxx engelske ordforråd. Dette fikk meg til å tenke over hvordan det hadde vært for disse xxxxx x xxxxx førskolen og ha morsmålet sitt xxxxx et språk nærliggende morsmålet som undervisningsspråk. Hadde xxxxx xxxx et bedre ordforråd da? En erfaring jeg har lyst til å trekke frem er at jeg opplevde at det begynte en ny xxxx i xxxxxxx for fire til femåringene. For meg virket det som xx xxx ikk...
Innledning. The agreement concerns the terms for admission to the PhD programme at UiB and has been drawn up in accordance with the Acts and regulations concerning the PhD programme, cf. in particular the University and University College Act with regulations, the Regulation concerning the degree of philosophiae doctor (PhD) at the University of Bergen, and the Regulation concerning terms and condition of employment for the posts of postdoktor (post-doctoral research fellow), stipendiat (doctoral research fellow), vitenskapelig assistant (research assistant) and spesialistkandidat (resident), and the supplementary provisions applying at any time. The agreement is also based on other Acts and regulations, including the Civil Service Act with regulations, the Public Administration Act, the Intellectual Property Act and the Patents Act, The Act on ethics and integrity in research, as well as the Norwegian Qualifications Framework for Lifelong Learning (NKR). The agreement consists of three parts: Part A, General part, must be filled out for all doctoral candidates accepted for the PhD programme at UiB. The parties to the agreement in Part A are the doctoral candidate and UiB, represented by the faculty and department or basic unit. Part B, Agreement on academic supervision in the PhD programme, must be established for all doctoral candidates admitted. The parties to the agreement in Part B are the doctoral candidate, supervisor, the basic unit/department and the faculty. Part B of the agreement is established for all supervision arrangements. Part C, Agreement between the external party and the university concerning the completion of the PhD education, must be established for the doctoral candidates who have an external employer. This part of the agreement may also be used for candidates who are employed at a department/faculty/center at the institution other than the one with which the candidate is affiliated in Part A of the agreement. If a doctoral candidate is attached to two or several institutions, an agreement must be established for each of the external parties. For Industrial PhDs and Public Sector PhDs, a separate cooperation agreement must also be established. Avtalen inneholder vilkår for opptak til ph.d. - utdanningen ved Det humanistiske fakultetet og UiB og AGREEMENT CONCERNING ADMISSION TO THE PHD PROGRAMME AT FACULTY OF HUMANITIES, UNIVERSITY OF BERGEN (UIB)
