Common use of Inntektsbeskatning Clause in Contracts

Inntektsbeskatning. 7.3.1.1 Utleier blir inntektsskattepliktig for mottatt skattemessig fordel Utgangspunktet er at utleier skal anses som eier av leietakertilpasningen leietaker har påkostet, fra starten av, jfr. punkt 7.2. Etter sktl. § 5-1 skal «enhver fordel» utleier oppnår gjennom sin virksomhet skattlegges. Det er ikke krav om en direkte pengeutbetaling, jfr. § 5-12 jfr. § 5-3. Ved at leietaker betaler og sørger for tiltaket, sparer dette utleier for en økonomisk byrde, og også mye tidsbruk på planlegging og gjennomføring. Når det da er forutsatt at utleier vederlagsfritt skal ta over tilpasningen ved leieperiodens utløp, må dette ganske klart kunne slås fast at er en fordel for utleier. Unntak vil kunne tenkes å foreligge i de situasjonene der leietakertilpasningen er så spesiell at utleier ikke vil kunne bruke den videre. Utleier har likevel godkjent de aktuelle tilpasningene på forhånd, jfr. husleielovens regler62, og ville neppe gjort dette uten en klausul i avtalen om rett til å kreve fjerning, dersom tilpasningen ikke måtte sies å tilføre objektet en verdi, jfr. husll. § 10-2 (3). I det følgende vil jeg derfor legge til grunn at leietakertilpasningen må anses som en fordel for utleier. Hvor stor fordel det eventuelt blir snakk om må derimot avgjøres nærmere. Ved beregningen av inntektsskatten oppstår det særlig to problemer. For det første må tidfestingen av den skattepliktige fordelen avgjøres. For det andre må verdien av fordelen slåes fast. Jeg skal i det følgende se nærmere på begge problemstillingene. Tidfestingen i punkt 6.3.1.2 og beregningen av fordel i punkt 6.3.1.3. I punkt 6.3.1.4 tar jeg for meg utleiers rett til avskrivninger.

Inntektsbeskatning. 7.3.1.1 Utleier blir inntektsskattepliktig for mottatt skattemessig fordel Utgangspunktet er at utleier skal anses som eier av leietakertilpasningen leietaker har påkostet, fra starten av, jfr. punkt 7.2. Etter Hovedregelen om inntektsbeskatning i sktl. § 5-1 forutsetter at enhver innvunnet fordel gjennom virksomhet skal «enhver fordel» utleier oppnår gjennom sin virksomhet inntektsbeskattes. Leietaker må naturligvis betale skatt for den inntekten som opptjenes med bakgrunn i virksomheten som drives i lokalet. Dette betyr likevel ikke at leietakertilpasningen i seg selv kan skattlegges. Det Selv om påkostningen ikke alene gir skattepliktig inntekt, kan den likevel ha vært en bidragsyter. Dersom leieobjektet brukes til butikk, vil for eksempel et nyoppusset og moderne lokale kunne gi økt omsetning i forhold til ved utsalg i et gammelt og slitt lokale. I noen tilfeller gjør kanskje de nye påkostningene driften mer effektiv og sikrer økt overskudd. Andre ganger kan en påkostning være helt nødvendig for å opprettholde en inntekt i det hele tatt, for eksempel der et nytt hjelpemiddel vil være påkrevd for å opprettholde konkurransedyktighet. Dermed vil ikke leietakertilpasningen i seg selv beskattes etter regelen i § 5-1, men den økte inntekten som påkostningen kan ha gitt leietaker, rammes. Tilsvarende vil derfor leietaker ha krav på fradrag etter § 6-1, forutsatt at kravet til « å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt» jfr. første ledd, er ikke krav oppfylt. Et direkte eller indirekte mål om en inntektsskapning vil nok likevel som regel være tilfelle, og spørsmålet trenger sjelden å problematiseres særskilt. Hvorvidt beløpet som har blitt brukt på påkostningen vil kunne bli direkte pengeutbetaling, fradragsført eller om det må aktiveres for å gi saldoavskrivninger vil avhenge av påkostningens karakter. Dersom grensen mot vedlikehold er overtrådt må beløpet aktiveres for saldoavskrivninger jfr. § 56-12 jfr10. § 5-3Det kan da oppstå spørsmål om i hvilken saldogruppe tilpasningen skal aktiveres. Ved Noen typer leietakertilpasninger skaper ikke problemer. Dersom det for eksempel er installert et nytt ventilasjonsanlegg, skal dette inngå i gruppe j) for fast teknisk installasjon. Spørsmålet blir om de tilpasningene som i utgangspunktet vil tenkes å inngå i gruppe i) for forretningsbygg, fortsatt inngår i denne gruppen selv om leietaker ikke er eier av selve bygget, kun tilpasningen. Den nærmere vurderingen vil måtte foretas etter en helhetsvurdering i det konkrete tilfellet, men det faktum at leietaker betaler ikke eier selve bygget, kan neppe i seg selv være et fellende argument for at leietakertilpasningen ikke kan anses omfattet av gruppe i). I Lignings-ABC uttales det at aktiveringen skal «tilføres samme saldogruppe som det påkostede driftsmiddel. Påkostninger i forretningsbygg må f.eks. avskrives etter de regler som gjelder for selve bygget».51 Dersom påkostningen altså ikke er av en slik spesiell karakter at det kan inngå i en gruppe som for eksempel j), vil utgangspunktet etter dette være at påkostningen skal avskrives etter reglene som gjelder for bygget. Se nærmere om fradragsretten i punkt 3.3.3. I tilfellene der leietaker påkoster tilpasningen og sørger det er avtalt at leietaker skal fjerne eller på annen måte ta med seg tilpasningen, blir det altså leietaker som er ansvarlig for tiltaket, sparer dette utleier for skatt av en økonomisk byrdeeventuell økt inntekt med bakgrunn i tilpasningen, og tilsvarende også mye tidsbruk på planlegging og gjennomføring. Når det da er forutsatt at utleier vederlagsfritt skal ta over tilpasningen ved leieperiodens utløp, må dette ganske klart kunne slås fast at er en fordel for utleier. Unntak vil kunne tenkes å foreligge i de situasjonene der leietakertilpasningen er så spesiell at utleier ikke vil kunne bruke den videre. Utleier har likevel godkjent de aktuelle tilpasningene på forhånd, jfr. husleielovens regler62, og ville neppe gjort dette uten en klausul i avtalen om leietaker som får rett til å kreve fjerning, dersom tilpasningen ikke måtte sies å tilføre objektet en verdi, jfr. husll. § 10-2 (3). I det følgende vil jeg derfor legge til grunn at leietakertilpasningen må anses som en fordel for utleier. Hvor stor fordel det eventuelt blir snakk om må derimot avgjøres nærmere. Ved beregningen av inntektsskatten oppstår det særlig to problemer. For det første må tidfestingen av den skattepliktige fordelen avgjøres. For det andre må verdien av fordelen slåes fast. Jeg skal i det følgende se nærmere på begge problemstillingene. Tidfestingen i punkt 6.3.1.2 og beregningen av fordel i punkt 6.3.1.3. I punkt 6.3.1.4 tar jeg for meg utleiers rett til avskrivningeravskrive.

Inntektsbeskatning. 7.3.1.1 Utleier blir inntektsskattepliktig for mottatt skattemessig fordel Utgangspunktet er at utleier skal Under leieperioden vil leietaker anses som eier av leietakertilpasningen leietaker har påkostet, fra starten avtiltaket og derfor ha plikt til å betale inntektsskatt av eventuell fordel innvunnet ved virksomhet, jfr. punkt 7.2. Etter sktl. § 5-1 1.57 Dette gjelder den inntekt leietaker har med bakgrunn i virksomheten som drives i lokalet. Virksomhetens inntekt kan ha blitt større med bakgrunn i leietakertilpasningen, i så fall skal «enhver fordel» utleier oppnår gjennom sin virksomhet skattleggesogså denne økte inntekten beskattes på vanlig måte. Det er ikke krav Se nærmere om en direkte pengeutbetaling, jfr. § 5-12 jfr. § 5-3. Ved at leietaker betaler og sørger for tiltaket, sparer dette utleier for en økonomisk byrde, og også mye tidsbruk på planlegging og gjennomføringi punkt 5.4.1. Når det da gjelder avskrivninger vil leietaker også ha en tilsvarende rett til dette gjennom leieperioden. Se også om dette spørsmålet punkt 5.4.1, og mer om saldoavskrivninger i punkt 3.3.3.3. Det kan likevel spørres om dette er forutsatt at utleier vederlagsfritt skal ta over tilpasningen en god regel, og om ikke en jevn fradragsføring gjennom leieperioden kunne vært mer hensiktsmessig. Dersom rettstilstanden er klar de lege lata, vil det likevel ha mindre interesse å gå inn på rene de lege ferenda vurderinger. Ved utleiers overtakelse ved leieperiodens utløp, må dette ganske klart vil utleier anses som eier, og derfor også bli ansvarlig for eventuell inntektsskatt. Dersom vederlaget inntektsføres i realisasjonsåret, vil leietaker kunne slås fast bli ansvarlig for skatt av det mottatte vederlaget. Det vanligste er imidlertid en utsatt tidfesting, fordi nåverdien av skatten da blir lavere. Se nærmere om slik utsatt tidfesting ved salg av driftsmidler som allerede saldoavskrives av selger, i punkt 3.3.3.3. Ved utsatt tidfesting vil, avhengig av saldogruppe, salgssummen enten nedskrives på driftsmiddelets saldo, eller føres på leietakers gevinst- og tapskonto. Kort oppsummert vil leietakers inntektsskatt dermed påvirkes enten ved lavere eller høyere avskrivninger, 57 Se også punkt 3.3 om inntektsbeskatning generelt. avhengig av om salget gir gevinst eller tap, eller høyere inntekt fra gevinstkonto eventuelt større fradrag med bakgrunn i tapskonto. Konklusjonen er altså at er leietaker blir ansvarlig for eventuell inntektsskatt gjennom leieperioden, med en fordel tilsvarende rett på avskrivninger. Ved tidspunktet for etteroppgjør, går skatteansvaret og retten til avskrivninger over på utleier. Unntak Leietakers gevinst ved etteroppgjøret vil kunne tenkes å foreligge i de situasjonene der leietakertilpasningen er så spesiell likevel skattlegges hos denne. Tilsvarende vil et tap ved etteroppgjøret føre til at utleier ikke vil kunne bruke den videre. Utleier har likevel godkjent de aktuelle tilpasningene på forhånd, jfr. husleielovens regler62, og ville neppe gjort dette uten en klausul i avtalen om leietaker får rett til å kreve fjerning, dersom tilpasningen ikke måtte sies å tilføre objektet en verdi, jfr. husll. § 10-2 (3). I det følgende vil jeg derfor legge til grunn at leietakertilpasningen må anses som en fordel for utleier. Hvor stor fordel det eventuelt blir snakk om må derimot avgjøres nærmere. Ved beregningen av inntektsskatten oppstår det særlig to problemer. For det første må tidfestingen av den skattepliktige fordelen avgjøres. For det andre må verdien av fordelen slåes fast. Jeg skal i det følgende se nærmere på begge problemstillingene. Tidfestingen i punkt 6.3.1.2 og beregningen av fordel i punkt 6.3.1.3. I punkt 6.3.1.4 tar jeg for meg utleiers rett til avskrivningerfradrag.

Inntektsbeskatning. 7.3.1.1 Utleier blir inntektsskattepliktig Utgangspunktet vil fortsatt være at leietaker har betalt for mottatt skattemessig fordel Utgangspunktet er tiltaket, men at utleier skal anses som eier av leietakertilpasningen leietaker har påkostet, allerede fra starten avtidspunktet påkostningen er foretatt, jfr. punktene 7.2 og 7.3.1.2. For en nærmere redegjørelse for reglene om inntektsbeskatning, se punkt 7.23.3. Etter Jeg vil nå først ta for meg spørsmålet om kravet til innvunnet fordel i sktl. § 5-1 er oppfylt. Jeg vil så gå over til å drøfte om leietaker eventuelt har rett til direkte fradrag eller avskrivninger etter § 6-1. Leietaker må selvfølgelig betale inntektsskatt av de inntekter som stammer fra den virksomhet som drives i det leide lokalet. Denne inntekten kan ha blitt større som følge av leietakertilpasningen, og i så fall vil også inntektsskatten bli høyere. Noen direkte inntektsbeskatning av leietakertilpasningen er det derimot ikke grunnlag for. Den representerer ikke i seg selv en innvunnet fordel for leietaker. Når det gjelder retten til avskrivninger, må utgangspunktet tas i at det er leietaker som har betalt for tiltaket. Spørsmålet blir derfor om leietaker kan ha rett på noen form for fradrag selv om utleier skal «enhver fordel» utleier oppnår gjennom sin virksomhet skattlegges. Det er ikke anses som eier og derfor har krav om en direkte pengeutbetalingpå saldoavskrivninger på leietakertilpasningen, jfr. over i punkt 7.3.1.4. Etter den alminnelige regelen i § 56-12 jfr1 kan leietaker få direkte fradrag for pådratte utgifter til «å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt». § 5-3Se også punkt 3.3.3.1 over. Ved Den direkte fradragsretten forutsetter en oppofrelse fra leietakers side. I tilfellene som er omhandlet i dette avsnittet, har leietaker betalt for en verdi som skal anses for utleiers allerede fra det tidspunktet den oppstår. Leietaker selv får altså ingen økonomisk verdi av tiltaket, annen enn bruksverdien ut utleieperioden. Påkostningen må altså kunne sies å være en pådratt utgift for leietaker, så lenge kravet om tilknytning til skattepliktig inntekt er innfridd. Utgangspunktet etter loven blir dermed at leietaker betaler og sørger vil ha krav på direkte fradrag for tiltaket, sparer dette utleier for en økonomisk byrde, og også mye tidsbruk på planlegging og gjennomføringde kostnadene som er pådratt. Når det gjelder spørsmålet om tidfestingen av kravet, fremkommer det i § 14-2 (2) at utgangspunktet er at en kostnad skal fradras «i det året da er forutsatt at utleier vederlagsfritt skal ta over tilpasningen ved leieperiodens utløp, må dette ganske klart kunne slås fast at er det oppstår en fordel ubetinget forpliktelse for utleier. Unntak vil kunne tenkes å foreligge i de situasjonene der leietakertilpasningen er så spesiell at utleier ikke vil kunne bruke den videre. Utleier har likevel godkjent de aktuelle tilpasningene på forhånd, jfr. husleielovens regler62, og ville neppe gjort dette uten en klausul i avtalen om rett skattyteren til å kreve fjerningdekke eller innfri kostnaden». Litt avhengig av hva slags avtaler som er blitt inngått i forbindelse med leietakertilpasningen, dersom tilpasningen ikke vil dette som regel måtte sies å tilføre objektet en verdi, jfrvære det samme året som påkostningen ferdigstilles. husllEtter denne bestemmelsen vil nok leietaker derfor ha krav på direkte fradrag allerede det året tilpasningen ble ferdigstilt. § 10-2 (3). I det følgende vil jeg derfor legge til grunn at leietakertilpasningen må anses som en fordel for utleier. Hvor stor fordel det eventuelt blir snakk Se mer om må derimot avgjøres nærmere. Ved beregningen av inntektsskatten oppstår det særlig to problemer. For det første må tidfestingen av den skattepliktige fordelen avgjøres. For det andre må verdien av fordelen slåes fast. Jeg skal i det følgende se nærmere på begge problemstillingene. Tidfestingen tidfesting i punkt 6.3.1.2 3.3.4. Konklusjonen må derfor være at det er den dokumenterte kostnaden leietaker har hatt til påkostningen, som kan kreves fradratt, og beregningen av fordel i punkt 6.3.1.3. I punkt 6.3.1.4 tar jeg for meg utleiers rett at fradragsretten inntreffer det året leietaker får en ubetinget forpliktelse til avskrivningerå dekke denne summen.