Common use of Inntektsbeskatning Clause in Contracts

Inntektsbeskatning. Utgangspunktet vil fortsatt være at leietaker har betalt for tiltaket, men at utleier anses som eier allerede fra tidspunktet påkostningen er foretatt, jfr. punktene 7.2 og 7.3.1.2. For en nærmere redegjørelse for reglene om inntektsbeskatning, se punkt 3.3. Jeg vil nå først ta for meg spørsmålet om kravet til innvunnet fordel i sktl. § 5-1 er oppfylt. Jeg vil så gå over til å drøfte om leietaker eventuelt har rett til direkte fradrag eller avskrivninger etter § 6-1. Leietaker må selvfølgelig betale inntektsskatt av de inntekter som stammer fra den virksomhet som drives i det leide lokalet. Denne inntekten kan ha blitt større som følge av leietakertilpasningen, og i så fall vil også inntektsskatten bli høyere. Noen direkte inntektsbeskatning av leietakertilpasningen er det derimot ikke grunnlag for. Den representerer ikke i seg selv en innvunnet fordel for leietaker. Når det gjelder retten til avskrivninger, må utgangspunktet tas i at det er leietaker som har betalt for tiltaket. Spørsmålet blir derfor om leietaker kan ha rett på noen form for fradrag selv om utleier skal anses som eier og derfor har krav på saldoavskrivninger på leietakertilpasningen, jfr. over i punkt 7.3.1.4. Etter den alminnelige regelen i § 6-1 kan leietaker få direkte fradrag for pådratte utgifter til «å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt». Se også punkt 3.3.3.1 over. Den direkte fradragsretten forutsetter en oppofrelse fra leietakers side. I tilfellene som er omhandlet i dette avsnittet, har leietaker betalt for en verdi som skal anses for utleiers allerede fra det tidspunktet den oppstår. Leietaker selv får altså ingen økonomisk verdi av tiltaket, annen enn bruksverdien ut utleieperioden. Påkostningen må altså kunne sies å være en pådratt utgift for leietaker, så lenge kravet om tilknytning til skattepliktig inntekt er innfridd. Utgangspunktet etter loven blir dermed at leietaker vil ha krav på direkte fradrag for de kostnadene som er pådratt. Når det gjelder spørsmålet om tidfestingen av kravet, fremkommer det i § 14-2 (2) at utgangspunktet er at en kostnad skal fradras «i det året da det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden». Litt avhengig av hva slags avtaler som er blitt inngått i forbindelse med leietakertilpasningen, vil dette som regel måtte sies å være det samme året som påkostningen ferdigstilles. Etter denne bestemmelsen vil nok leietaker derfor ha krav på direkte fradrag allerede det året tilpasningen ble ferdigstilt. Se mer om tidfesting i punkt 3.3.4. Konklusjonen må derfor være at det er den dokumenterte kostnaden leietaker har hatt til påkostningen, som kan kreves fradratt, og at fradragsretten inntreffer det året leietaker får en ubetinget forpliktelse til å dekke denne summen.

Inntektsbeskatning. 7.3.1.1 Utleier blir inntektsskattepliktig for mottatt skattemessig fordel Utgangspunktet vil fortsatt være at leietaker har betalt for tiltaket, men er at utleier skal anses som eier allerede av leietakertilpasningen leietaker har påkostet, fra tidspunktet påkostningen er foretattstarten av, jfr. punktene 7.2 og 7.3.1.2punkt 7.2. For en nærmere redegjørelse for reglene om inntektsbeskatning, se punkt 3.3. Jeg vil nå først ta for meg spørsmålet om kravet til innvunnet fordel i Etter sktl. § 5-1 skal «enhver fordel» utleier oppnår gjennom sin virksomhet skattlegges. Det er oppfyltikke krav om en direkte pengeutbetaling, jfr. Jeg vil så gå over til å drøfte om § 5-12 jfr. § 5-3. Ved at leietaker eventuelt har rett til direkte fradrag eller avskrivninger etter § 6-1. Leietaker må selvfølgelig betale inntektsskatt av de inntekter som stammer fra den virksomhet som drives i det leide lokalet. Denne inntekten kan ha blitt større som følge av leietakertilpasningenbetaler og sørger for tiltaket, sparer dette utleier for en økonomisk byrde, og i så fall vil også inntektsskatten bli høyere. Noen direkte inntektsbeskatning av leietakertilpasningen er det derimot ikke grunnlag for. Den representerer ikke i seg selv en innvunnet fordel for leietakermye tidsbruk på planlegging og gjennomføring. Når det gjelder retten til avskrivningerda er forutsatt at utleier vederlagsfritt skal ta over tilpasningen ved leieperiodens utløp, må utgangspunktet tas dette ganske klart kunne slås fast at er en fordel for utleier. Unntak vil kunne tenkes å foreligge i de situasjonene der leietakertilpasningen er så spesiell at det er leietaker som utleier ikke vil kunne bruke den videre. Utleier har betalt for tiltaket. Spørsmålet blir derfor om leietaker kan ha rett likevel godkjent de aktuelle tilpasningene på noen form for fradrag selv om utleier skal anses som eier og derfor har krav på saldoavskrivninger på leietakertilpasningenforhånd, jfr. over husleielovens regler62, og ville neppe gjort dette uten en klausul i punkt 7.3.1.4. Etter den alminnelige regelen i § 6-1 kan leietaker få direkte fradrag for pådratte utgifter avtalen om rett til «å ervervekreve fjerning, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt». Se også punkt 3.3.3.1 over. Den direkte fradragsretten forutsetter en oppofrelse fra leietakers side. I tilfellene som er omhandlet i dette avsnittet, har leietaker betalt for en verdi som skal anses for utleiers allerede fra det tidspunktet den oppstår. Leietaker selv får altså ingen økonomisk verdi av tiltaket, annen enn bruksverdien ut utleieperioden. Påkostningen må altså kunne dersom tilpasningen ikke måtte sies å være tilføre objektet en pådratt utgift for leietakerverdi, så lenge kravet om tilknytning til skattepliktig inntekt er innfriddjfr. Utgangspunktet etter loven blir dermed at leietaker vil ha krav på direkte fradrag for de kostnadene som er pådratthusll. Når det gjelder spørsmålet om tidfestingen av kravet, fremkommer det i § 1410-2 (2) 3). I det følgende vil jeg derfor legge til grunn at utgangspunktet er at leietakertilpasningen må anses som en kostnad fordel for utleier. Hvor stor fordel det eventuelt blir snakk om må derimot avgjøres nærmere. Ved beregningen av inntektsskatten oppstår det særlig to problemer. For det første må tidfestingen av den skattepliktige fordelen avgjøres. For det andre må verdien av fordelen slåes fast. Jeg skal fradras «i det året da det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden»følgende se nærmere på begge problemstillingene. Litt avhengig av hva slags avtaler som er blitt inngått i forbindelse med leietakertilpasningen, vil dette som regel måtte sies å være det samme året som påkostningen ferdigstilles. Etter denne bestemmelsen vil nok leietaker derfor ha krav på direkte fradrag allerede det året tilpasningen ble ferdigstilt. Se mer om tidfesting Tidfestingen i punkt 3.3.46.3.1.2 og beregningen av fordel i punkt 6.3.1.3. Konklusjonen må derfor være at det er den dokumenterte kostnaden leietaker har hatt I punkt 6.3.1.4 tar jeg for meg utleiers rett til påkostningen, som kan kreves fradratt, og at fradragsretten inntreffer det året leietaker får en ubetinget forpliktelse til å dekke denne summenavskrivninger.

Inntektsbeskatning. Utgangspunktet vil fortsatt være at leietaker har betalt for tiltaket, men at utleier anses som eier allerede fra tidspunktet påkostningen er foretatt, jfr. punktene 7.2 og 7.3.1.2. For en nærmere redegjørelse for reglene Hovedregelen om inntektsbeskatning, se punkt 3.3. Jeg vil nå først ta for meg spørsmålet om kravet til innvunnet fordel inntektsbeskatning i sktl. § 5-1 er oppfyltforutsetter at enhver innvunnet fordel gjennom virksomhet skal inntektsbeskattes. Jeg Leietaker må naturligvis betale skatt for den inntekten som opptjenes med bakgrunn i virksomheten som drives i lokalet. Dette betyr likevel ikke at leietakertilpasningen i seg selv kan skattlegges. Selv om påkostningen ikke alene gir skattepliktig inntekt, kan den likevel ha vært en bidragsyter. Dersom leieobjektet brukes til butikk, vil så gå over for eksempel et nyoppusset og moderne lokale kunne gi økt omsetning i forhold til ved utsalg i et gammelt og slitt lokale. I noen tilfeller gjør kanskje de nye påkostningene driften mer effektiv og sikrer økt overskudd. Andre ganger kan en påkostning være helt nødvendig for å drøfte om opprettholde en inntekt i det hele tatt, for eksempel der et nytt hjelpemiddel vil være påkrevd for å opprettholde konkurransedyktighet. Dermed vil ikke leietakertilpasningen i seg selv beskattes etter regelen i § 5-1, men den økte inntekten som påkostningen kan ha gitt leietaker, rammes. Tilsvarende vil derfor leietaker eventuelt har rett til direkte ha krav på fradrag eller avskrivninger etter § 6-1. Leietaker må selvfølgelig betale inntektsskatt av de inntekter som stammer fra den virksomhet som drives i det leide lokalet. Denne inntekten kan ha blitt større som følge av leietakertilpasningen, og i så fall vil også inntektsskatten bli høyere. Noen direkte inntektsbeskatning av leietakertilpasningen er det derimot ikke grunnlag for. Den representerer ikke i seg selv en innvunnet fordel for leietaker. Når det gjelder retten forutsatt at kravet til avskrivninger, må utgangspunktet tas i at det er leietaker som har betalt for tiltaket. Spørsmålet blir derfor om leietaker kan ha rett på noen form for fradrag selv om utleier skal anses som eier og derfor har krav på saldoavskrivninger på leietakertilpasningen, jfr. over i punkt 7.3.1.4. Etter den alminnelige regelen i § 6-1 kan leietaker få direkte fradrag for pådratte utgifter til «« å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt»» jfr. første ledd, er oppfylt. Et direkte eller indirekte mål om inntektsskapning vil nok likevel som regel være tilfelle, og spørsmålet trenger sjelden å problematiseres særskilt. Hvorvidt beløpet som har blitt brukt på påkostningen vil kunne bli direkte fradragsført eller om det må aktiveres for å gi saldoavskrivninger vil avhenge av påkostningens karakter. Dersom grensen mot vedlikehold er overtrådt må beløpet aktiveres for saldoavskrivninger jfr. § 6-10. Det kan da oppstå spørsmål om i hvilken saldogruppe tilpasningen skal aktiveres. Noen typer leietakertilpasninger skaper ikke problemer. Dersom det for eksempel er installert et nytt ventilasjonsanlegg, skal dette inngå i gruppe j) for fast teknisk installasjon. Spørsmålet blir om de tilpasningene som i utgangspunktet vil tenkes å inngå i gruppe i) for forretningsbygg, fortsatt inngår i denne gruppen selv om leietaker ikke er eier av selve bygget, kun tilpasningen. Den nærmere vurderingen vil måtte foretas etter en helhetsvurdering i det konkrete tilfellet, men det faktum at leietaker ikke eier selve bygget, kan neppe i seg selv være et fellende argument for at leietakertilpasningen ikke kan anses omfattet av gruppe i). I Lignings-ABC uttales det at aktiveringen skal «tilføres samme saldogruppe som det påkostede driftsmiddel. Påkostninger i forretningsbygg må f.eks. avskrives etter de regler som gjelder for selve bygget».51 Dersom påkostningen altså ikke er av en slik spesiell karakter at det kan inngå i en gruppe som for eksempel j), vil utgangspunktet etter dette være at påkostningen skal avskrives etter reglene som gjelder for bygget. Se også nærmere om fradragsretten i punkt 3.3.3.1 over. Den direkte fradragsretten forutsetter en oppofrelse fra leietakers side3.3.3. I tilfellene der leietaker påkoster tilpasningen og det er avtalt at leietaker skal fjerne eller på annen måte ta med seg tilpasningen, blir det altså leietaker som er omhandlet ansvarlig for skatt av en eventuell økt inntekt med bakgrunn i dette avsnittettilpasningen, har og tilsvarende også leietaker betalt for en verdi som skal anses for utleiers allerede fra det tidspunktet den oppstår. Leietaker selv får altså ingen økonomisk verdi av tiltaket, annen enn bruksverdien ut utleieperioden. Påkostningen må altså kunne sies å være en pådratt utgift for leietaker, så lenge kravet om tilknytning til skattepliktig inntekt er innfridd. Utgangspunktet etter loven blir dermed at leietaker vil ha krav på direkte fradrag for de kostnadene som er pådratt. Når det gjelder spørsmålet om tidfestingen av kravet, fremkommer det i § 14-2 (2) at utgangspunktet er at en kostnad skal fradras «i det året da det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren rett til å dekke eller innfri kostnaden». Litt avhengig av hva slags avtaler som er blitt inngått i forbindelse med leietakertilpasningen, vil dette som regel måtte sies å være det samme året som påkostningen ferdigstilles. Etter denne bestemmelsen vil nok leietaker derfor ha krav på direkte fradrag allerede det året tilpasningen ble ferdigstilt. Se mer om tidfesting i punkt 3.3.4. Konklusjonen må derfor være at det er den dokumenterte kostnaden leietaker har hatt til påkostningen, som kan kreves fradratt, og at fradragsretten inntreffer det året leietaker får en ubetinget forpliktelse til å dekke denne summenavskrive.

Inntektsbeskatning. Utgangspunktet Under leieperioden vil fortsatt være at leietaker har betalt for tiltaket, men at utleier anses som eier allerede fra tidspunktet påkostningen er foretattav tiltaket og derfor ha plikt til å betale inntektsskatt av eventuell fordel innvunnet ved virksomhet, jfr. punktene 7.2 og 7.3.1.2. For en nærmere redegjørelse for reglene om inntektsbeskatning, se punkt 3.3. Jeg vil nå først ta for meg spørsmålet om kravet til innvunnet fordel i sktl. § 5-1 er oppfylt. Jeg vil så gå over til å drøfte om 1.57 Dette gjelder den inntekt leietaker eventuelt har rett til direkte fradrag eller avskrivninger etter § 6-1. Leietaker må selvfølgelig betale inntektsskatt av de inntekter som stammer fra den virksomhet med bakgrunn i virksomheten som drives i det leide lokalet. Denne inntekten Virksomhetens inntekt kan ha blitt større som følge av med bakgrunn i leietakertilpasningen, og i så fall vil skal også inntektsskatten bli høyeredenne økte inntekten beskattes på vanlig måte. Noen direkte inntektsbeskatning av leietakertilpasningen er det derimot ikke grunnlag for. Den representerer ikke Se nærmere om dette i seg selv en innvunnet fordel for leietakerpunkt 5.4.1. Når det gjelder retten avskrivninger vil leietaker også ha en tilsvarende rett til avskrivninger, må utgangspunktet tas i at det er leietaker som har betalt for tiltaket. Spørsmålet blir derfor om leietaker kan ha rett på noen form for fradrag selv om utleier skal anses som eier og derfor har krav på saldoavskrivninger på leietakertilpasningen, jfr. over i punkt 7.3.1.4. Etter den alminnelige regelen i § 6-1 kan leietaker få direkte fradrag for pådratte utgifter til «å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt»dette gjennom leieperioden. Se også om dette spørsmålet punkt 3.3.3.1 over5.4.1, og mer om saldoavskrivninger i punkt 3.3.3.3. Den direkte fradragsretten forutsetter Det kan likevel spørres om dette er en oppofrelse god regel, og om ikke en jevn fradragsføring gjennom leieperioden kunne vært mer hensiktsmessig. Dersom rettstilstanden er klar de lege lata, vil det likevel ha mindre interesse å gå inn på rene de lege ferenda vurderinger. Ved utleiers overtakelse ved leieperiodens utløp, vil utleier anses som eier, og derfor også bli ansvarlig for eventuell inntektsskatt. Dersom vederlaget inntektsføres i realisasjonsåret, vil leietaker kunne bli ansvarlig for skatt av det mottatte vederlaget. Det vanligste er imidlertid en utsatt tidfesting, fordi nåverdien av skatten da blir lavere. Se nærmere om slik utsatt tidfesting ved salg av driftsmidler som allerede saldoavskrives av selger, i punkt 3.3.3.3. Ved utsatt tidfesting vil, avhengig av saldogruppe, salgssummen enten nedskrives på driftsmiddelets saldo, eller føres på leietakers gevinst- og tapskonto. Kort oppsummert vil leietakers inntektsskatt dermed påvirkes enten ved lavere eller høyere avskrivninger, 57 Se også punkt 3.3 om inntektsbeskatning generelt. avhengig av om salget gir gevinst eller tap, eller høyere inntekt fra leietakers sidegevinstkonto eventuelt større fradrag med bakgrunn i tapskonto. I tilfellene som Konklusjonen er omhandlet i dette avsnittet, har leietaker betalt for en verdi som skal anses for utleiers allerede fra det tidspunktet den oppstår. Leietaker selv får altså ingen økonomisk verdi av tiltaket, annen enn bruksverdien ut utleieperioden. Påkostningen må altså kunne sies å være en pådratt utgift for leietaker, så lenge kravet om tilknytning til skattepliktig inntekt er innfridd. Utgangspunktet etter loven blir dermed at leietaker blir ansvarlig for eventuell inntektsskatt gjennom leieperioden, med en tilsvarende rett på avskrivninger. Ved tidspunktet for etteroppgjør, går skatteansvaret og retten til avskrivninger over på utleier. Leietakers gevinst ved etteroppgjøret vil ha krav på direkte fradrag for de kostnadene som er pådrattlikevel skattlegges hos denne. Når det gjelder spørsmålet om tidfestingen av kravet, fremkommer det i § 14-2 (2) Tilsvarende vil et tap ved etteroppgjøret føre til at utgangspunktet er at en kostnad skal fradras «i det året da det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden». Litt avhengig av hva slags avtaler som er blitt inngått i forbindelse med leietakertilpasningen, vil dette som regel måtte sies å være det samme året som påkostningen ferdigstilles. Etter denne bestemmelsen vil nok leietaker derfor ha krav på direkte fradrag allerede det året tilpasningen ble ferdigstilt. Se mer om tidfesting i punkt 3.3.4. Konklusjonen må derfor være at det er den dokumenterte kostnaden leietaker har hatt til påkostningen, som kan kreves fradratt, og at fradragsretten inntreffer det året leietaker får en ubetinget forpliktelse rett til å dekke denne summenfradrag.