Intern gyldighet Eksempelklausuler

Intern gyldighet. Spørsmålet om intern gyldighet oppstår når man skal bestemme kausalitet når to variabler kovarierer, samt hvilken retning kausaliteten fungerer (Cook & Xxxxxxxx, 1979, s. 50). Eksempelvis: er det A som fører til B eller omvendt, eller finnes det en annen variabel C som fører til B? Intern gyldighet kan også omhandle hvorvidt vi har dekning i våre data for de konklusjonene vi trekker (Xxxxxxxx, 2010, s. 19). I henhold til fremgangsmåten beskrevet i kapittel 3.5 har vi innført en behandling hos eksperimentgruppen i form av en prosedyre. Når det kommer til intern gyldighet blir det da essensielt å drøfte resultatene etter behandlingen på grunnlag av at det kan være andre faktorer som fører til endret atferd i utvalget. Vi ønsker å redegjøre for de mest relevante formene for trusler mot intern validitet. Over tid kan problemet rundt modning (på engelsk: Maturation) oppstå. En observert endring eller effekt kan komme som et resultat av at respondenter i utvalget modnes, blir mer erfaren, smartere osv. i tiden mellom Observasjon 1 og Observasjon 2. Det blir da vanskeligere å peke hva som egentlig forårsaker endringen (Xxxx & Xxxxxxxx, 1979, s. 52). En annen trussel er instrumentering (på engelsk: Instrumentation). En observert effekt kan være forårsaket av instrument/måleenhet man bruker i O1 og O2. Dette dreier seg også om at menneskene som bruker måleinstrumentene blir mer erfaren med utstyret i løpet av forsøksperioden (Xxxx & Xxxxxxxx, 1979, s. 52). Et eksempel for vår del vil være bruken av programvare som innsamlingsverktøy, noe som drøftes ytterligere i kapittel 4 og 5. Når to forskjellige grupper mottar en behandling oppstår trusselen rundt seleksjon (på engelsk: Selection). En observert effekt kan skyldes forskjeller innad gruppen og ikke nødvendigvis som følge av behandlingen som gis (Xxxx & Xxxxxxxx, 1979, s. 53). Tvetydighet (på engelsk: Ambiguity) omkring kausalitet kan også påvirke intern gyldighet. Denne trusselen oppstår når tredjeparts-variabler utelukkes og det blir uklart om f.eks. A forårsaker B eller B forårsaker A. Usikkerhet oppstår da omkring hva som forårsaker hva (Xxxx & Xxxxxxxx, 1979, s. 53) Estimering av intern validitet er en nøysom prosess som krever at forsøkspersonell hele tiden systematisk gjennomgår og vurderer innsamlet data. Når det er gjort kan en begynne å eliminere faktorer i den hensikt å konkludere med graden av kausalitet i forsøket (Xxxx & Xxxxxxxx, 1979, s. 55)
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Intern gyldighet. Det er erfarne navigatører med til dels omfattende erfaring fra ulike fartøysklasser som er intervjuet.. Alle respondentene kunne svare utfyllende på spørsmålene. I de innledende undersøkelsene diskuterte vi oppgavetematikken med enkelte navigatører som verken kunne vise til tilsvarende praktisk erfaring eller detaljkunnskap om Terrest som utvalget av respondentene i undersøkelsen kunne. Dette tyder på at respondentene passer til undersøkelsens tema, og at respondentenes kompetanse er med å styrke den interne gyldigheten (Xxxxxxxx 2005, 216). En annen faktor som er viktig for den interne gyldigheten er å vurdere hvorvidt respondentene gir fra seg riktig informasjon. I intervjuene er resultatene for det aller meste førstehåndskildeinformasjon. Alle respondentene har i tråd med sin erfaring en nærhet til temaet i undersøkelsen. I enkelte tilfeller refereres det til andrehåndskilder, slik som andres opplevelser med Terrest. Generelt vil førstehåndsinformasjon gi riktigere resultat og styrke den interne gyldigheten (Xxxxxxxx 2005, 217). Det er ikke kommet fram informasjon under undersøkelsen som tyder på at respondentene ville være tjent med å svare uriktig på spørsmålene i intervjuet. På bakgrunn av ovennevnte argumenter vurderes intern gyldighet som god.
Sample 1
Intern gyldighet. Det er særlig to aspekter som er viktige å ta med i en vurdering av den interne gyldigheten i den valgte metoden. Det første er i hvilken grad det blir avdekket all brukervennlighetsproblematikk i Terrest. Det andre er hvorvidt anvendelsen av teorien i evaluereringen av brukervennligheten er korrekt. Xxxxxxx og Xxxxxx diskuterer hvor mange «testere» som må til for å finne et gitt antall mangler i brukergrensesnitt og hvilken bakgrunn de vanligvis har, og de har kommet frem til at det er ønskelig med tre til fem personer for å evaluere brukergrensesnittet (Xxxxxxx og Molich 1990, 2). De mener også at en enkelt testperson bare vil finne 35% av brukervennlighetsproblemene. I denne oppgaven er det to testpersoner, for dette anslås det at rundt 50% av brukervennlighetsproblematikken vil avdekkes (Xxxxxxx 1995). En kan altså forvente at viktig brukervennlighetsproblematikk vil bli oversett i simulatorundersøkelsene. På den annen side kan resultater fra intervju og tilgang på NavKomp sin evaluering av Terrest brukes slik at en større andel av brukervennlighetsproblematikken blir avdekket. Forsøkene er utført på en måte som i størst mulig grad kompenserer for få antall testere. Derfor ble undersøkelsene gjennomført separat før resultatene ble sammenlignet. Dette kan bidra til at flere funn blir avdekket ettersom testpersonene ikke kan la seg påvirke av hverandre underveis i undersøkelsen. Når det kommer til anvendelsen av teori er det vanskelig å vurdere om den er korrekt. En ekspert på brukervennlighet vil ha betydelig bedre kjennskap til teori og hvordan denne kan anvendes. En fordel i denne sammenheng er vår kunnskap innenfor navigasjon, som ville tatt lang tid for en brukervennlighetsekspert å orientere seg om. Med forbehold om at teorien anvendes korrekt skal resultatene fra undersøkelsene bli riktig. Det er likevel lite sannsynlig at disse forsøkene finner mer enn 50% av brukervennlighetsproblematikken og dermed forbedringsmulighetene i Terrest. For de funnene vi gjør mener vi den interne gyldigheten er tilfredsstillende for å brukes i oppgaven. De første undersøkelsene ble gjennomført på en eldre versjon av K-bridge, mens siste delen av forsøket ble gjort på K-bridge versjon 8. Dette ble gjort for å sjekke om vi fant de samme brukervennlighetsutfordringene i den nye versjonen. Dette påvirker gyldighet fordi det kan være endringer i versjonene som ikke er beskrevet i oppgaven og som påvirker forsøkene uten at det blir avdekket. På en annen side vil forskjell...
Sample 1

Related to Intern gyldighet

  • Utbetaling av feriepenger Partene er enige om, jf. ferieloven § 11 nr. 1, at opptjente feriepenger, uavhengig av bestemmelsene ovenfor, kan utbetales samlet i juni og juli måned, uavhengig av tidspunktet for faktisk avvikling av feriefritid. I tariffavtaler hvor ferien etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Utbetaling etter søkerens dødsfall Dersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetaling skje til ektefelle⁄samboer (bodd sammen i minimum 12 av de siste 18 måneder) eller til forsørgede barn under 21 år. Hvis avdøde etterlater seg både forsørgede barn og ektefelle eller samboer som nevnt, skal barnet ha fortrinnsrett til sluttvederlaget. Andre slektninger⁄arvinger kommer ikke i betraktning.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.