IT-sikkerhet Eksempelklausuler

IT-sikkerhet. Arbeidstaker plikter å følge Arbeidsgivers rutiner for IT-sikkerhet. [Det vises til særskilt erklæring om bruk av IT og IT-sikkerhet.] Arbeidstaker kan ikke gi tillatelse til at uvedkommende personer (bekjente, familie e.l.) gis anledning til å bruke noen del av Arbeidsgivers IT-utstyr eller -nettverk. Fremmed programvare må ikke kopieres inn på Arbeidsgivers IT-anlegg, eller utnyttes på egen PC. Slik bruk kan bare skje i samråd med Arbeidsgiver. [Det vises for øvrig til Arbeidsgivers retningslinjer for IT mv.] Arbeidstaker plikter å gjøre seg kjent med og overholde Arbeidsgivers til enhver tid gjeldende interne regler for behandling av innsideinformasjon og egenhandel, og andre interne regler og instrukser. Arbeidstaker plikter på anmodning fra Arbeidsgiver å undertegne særskilt erklæring om dette.]
IT-sikkerhet. Partene skal utvikle og etablere standarder og prosedyrer for IT-sikkerhet, inkludert prosedyrer for vedlikehold av brukerrettigheter. Det kreves sterk autentisering av brukere, og/eller kryptering av forbindelsen dersom man skal ha tilgang til SIP fra annen lokasjon enn der aktuell node er plassert, f.eks. ved fjerndrift. Den henvises til ekomloven § 2-10.
IT-sikkerhet. Som nevnt innledningsvis har Lånekassen satt et mål for kundetjenestene om at vi i 2020 har en enklere, raskere og mer kundetilpasset digital dialog. Digitalisering står sentralt i Lånekassens strategi for å forbedre kundedialogen. Videre har Lånekassen satt interne mål for samhandling internt i virksomheten, hvor bruk av moderne og funksjonelle systemer og verktøy står sentralt. Kunde- og saksbehandlingsløsningen Modulis utvikles og forvaltes internt i Lånekassen, og vi har utviklerteam bestående av interne og eksterne programvareutviklingsressurser. Administrative arbeidsverktøy kjøper vi i all hovedsak som hyllevare. Per i dag er all systemdrift satt ut til eksterne driftsleverandører, hvor vi har en driftsleverandør som forvalter Modulis, og en annen som forvalter administrative støttesystemer i en on-premises-liknende driftsmodell. Mer bruk av eksterne driftsleverandører, for eksempel i form av skytjenestekjøp er aktuelt i framtiden for å realisere målene nevnt over. Lånekassen forvalter store verdier, både i form av penger og personopplysninger m.m.. Vi har mer enn en million kunder, og utbetalte mer enn 24 milliarder kroner i lån og stipend i 2014. God informasjonssikkerhet er avgjørende for at Lånekassen skal kunne realisere sine mål. På bakgrunn av dette har Lånekassen behov for tilgang til sikkerhetsekspertise innenfor følgende fagområder: - IT-sikkerhet: Inkludert rådgivning, sikkerhetstesting og validering av teknisk infrastruktur, slik som nettverk, programvare og server- og klientdrift og risikovurderinger av IT-infrastruktur - Programvaresikkerhet: Inkludert ekspertise på koderevisjoner, sikkerhetstesting av skreddersydde programvareløsninger (i hovedsak .NET basert), kunnskap om prosessforbedring for å oppnå sikker programvareutvikling (secure development lifecycle) i en smidig kontekst, og utvikling og analyse av sikkerhetsarkitekturer i programvareløsninger. - Ledelse og styring av informasjonssikkerhet: Inkludert kunnskap om implementasjon og revisjon av styringssystem for informasjonssikkerhet basert på ISO 27001, risikoanalyser og utarbeidelse av IT-relaterte beredskapsplaner. Konsulenter som skal tilbys for oppdragene forventes å ha kompetanse og erfaring på områdene over, og det forutsettes at leverandøren i tillegg kan formidle konsulenter med kompetanse innen: • Sikkerhet i offentlige kunde- og saksbehandlingsløsninger (kravstilling til utvikling og drift av løsninger) • Kunnskap om offentlige felleskomponenter for autentisering (I...
IT-sikkerhet. IT-drift og infrastruktur

Related to IT-sikkerhet

  • Sikkerhet Alt. 1: Alt 2:

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Utbetaling av feriepenger Partene er enige om, jf. ferieloven § 11 nr. 1, at opptjente feriepenger, uavhengig av bestemmelsene ovenfor, kan utbetales samlet i juni og juli måned, uavhengig av tidspunktet for faktisk avvikling av feriefritid. I tariffavtaler hvor ferien etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.