Kjøpsloven som bakgrunnsrett Eksempelklausuler

Kjøpsloven som bakgrunnsrett. Det følger av kjøpsloven § 1 at dens regler kommer til anvendelse på «kjøp for så vidt ikke annet er fastsatt i lov». Ordlyden avgrenser anvendelsesområdet negativt. Det er ingen lov som regulerer aksjekjøpsavtaler spesifikt og det er ingen enkeltbestemmelser i kjøpsloven som fraviker dens regulering for aksjekjøpsavtaler. Videre er det inntatt en særregel om uforfalt utbytte og rett til å tegne nye aksjer ved aksjekjøp i kjøpsloven § 80. Bestemmelsen forutsetter at loven får anvendelse på aksjekjøp. Videre fremgår det uttrykkelig av forarbeidene at loven gjelder for overdragelse av verdipapir.20 Kjøpsloven utgjør således bakgrunnsretten for aksjekjøpsavtaler. Kjøpslovens regler er fravikelige, jf. kjøpsloven § 3. Fravikeligheten innebærer at partene står fritt til å innta kontraktregulering som avviker helt eller delvis fra lovens løsninger for ulike aspekter ved virksomhetstransaksjonen. I tilfelle store deler av kjøpslovens bestemmelser er fraveket i avtale, vil loven være av mindre betydning. Dersom partene på den annen side har inngått en ordknapp kontrakt, vil kjøpsloven være av større betydning. Dersom kontrakten er taus om hvordan et forhold skal løses, vil lovens reguleringer komme inn og utfylle kontrakten.21 Dersom kontrakten er uklar vil loven utgjøre et bakteppe som kan bidra til å tolke kontrakten.22 Kjøpsloven er derimot ikke særskilt utformet med sikte på å regulere virksomhetsoverdragelser i form av aksjekjøp. Dens regler er utformet primært for kjøp av løsøre, en kjøpsgjenstand som i betydelig grad skiller seg fra virksomheter. Dette innebærer at lovens regler ikke alltid passer like godt for de avtaler som behandles her, og reiser noen særlige utfordringer ved rettsanvendelsen.23
Kjøpsloven som bakgrunnsrett. 4.3.1 Ordlyden i kjøpsloven § 67 første ledd Kjøpsloven § 67 angir den alminnelige regelen for utmåling av erstatning. Regelen kommer til anvendelse på kontraktbrudd generelt. Det fremgår av § 67 første ledd at erstatning skal svare til «det tap, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste som den annen part er påført ved kontraktbruddet» (mine uthevinger). Det fremgår av ordlyden at det som er aktuelt å erstatte er tapet «den annen part» er påført ved kontraktbruddet. Det tapet det er aktuelt å erstatte er altså det som påføres en part til kjøpsavtalen. Partene i en kjøpsavtale er kjøper og selger. Selv om målselskapet eksisterer som et eget rettssubjekt, er det aksjekjøper som er part i aksjekjøpsavtalen, ikke målselskapet. Ordlyden i § 67 første ledd trekker tydelig i retning av at det er aksjekjøpers tap som skal erstattes, og ikke tapet for den underliggende virksomheten.

Related to Kjøpsloven som bakgrunnsrett

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker: