Rettskildebildet. Før jeg forsøker å besvare disse spørsmålene er det hensiktsmessig først å si noe om rettskilde- bildet på rettsområdet for speditører. Spedisjon faller innenfor sektoren for varetransport og logistikk og det som tas opp i avhandlingen er hvilken retensjonsrett speditører har. Det fore- ligger ingen lov som direkte regulerer denne problemstillingen, og jeg vil derfor i hovedsak anvende analogier fra lovbestemmelser på tilgrensende områder, rettsavgjørelser og juridisk teori for å undersøke hva som er innholdet i den koblede retensjonsretten for speditører.
Rettskildebildet. Avhandlingen tar for seg to kontrakter, og primærkilden er kontraktenes tekst. Utgangspunk- tet er at tolkningen skjer i tråd med alminnelige kontraktsrettslige tolkningsprinsipper, men i lys av måten standardkontraktene er blitt til, vil tolkningen ligne tolking av lovtekst.43 Dette betyr at kontraktens ordlyd skal tolkes objektivt.44 Både NTK og NIB inneholder forord man kan se hen til ved tolkningen, og i tillegg vil kontraktens systematikk være viktig.45 Ellers er kildetilfanget begrenset. Både NTK og NIB mangler forarbeider. NIB er foreløpig ikke benyt- tet i praksis, og tvister om NTK når sjelden domstolene. NTK etablerer et særskilt, midlertidig tvisteløsningssystem for spørsmålet om en instruks innebærer en endring, som kalles ekspert- systemet. Uttalelser blir avsagt av én person med mye fagkunnskap, men etter en enkel og rask saksforberedelse. De vil derfor ha begrenset vekt. På denne bakgrunn får teorien større betydning enn rettskildeprinsippene normalt tilsier. Det sentrale verket er Kaasens kommenta- rutgave til NF og NTK 05.46 Fordi jeg kun behandler NTK i den utstrekning det er nødvendig for å vurdere kontraktskjeden, vil jeg stort sett holde meg til Xxxxxxx fremstilling. Denne kan også kaste lys over likeartede bestemmelser i NIB. Ut over kontraktens tekst og juridisk teori kan formålsbetraktninger spille inn ved tolk- ningen,47 og bakgrunnsretten kan gi nyttige bidrag. Man kan også la seg inspirere av kilder om landentreprise,48 som har et vesentlig større kildetilfang. Jeg har vært i kontakt med representanter som deltok da NIB ble fremforhandlet, som har uttalt seg om prosessen og formålet med enkelte av bestemmelsene. Spørsmålet er hvilken
Rettskildebildet. Elektronisk avtaleinngåelse ved bruk av Internett er forsåvidt ett nytt fenomèn som tradisjonell avtalerett ikke har tatt høyde for. Avtaleloven inneholder regler om avtaleslutning, men ikke Internett fantes ikke ved dens tilblivelse.. Loven er et resultat av nordisk samarbeid, og alle de nordiske land har en nesten lik avtalelov. Det gjør at både danske og svenske lovforarbeider er relevante for tolkingen av de norske bestemmelsene. Det foreligger en del nordisk juridisk teori om elektronisk avtaleinngåelse blant annet basert på avtalelovens prinsipper. De siste 20 årene har det forøvrig vært en markert interesse for å regulere elektronisk kommunikasjon. EU har fremmet flere direktiver på området som nå er gjennomført som lov i de fleste medlemsstatene, også i Norge grunnet EØS-avtalen. Dette gjelder særlig handel over Internett, der vi nå har Lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester av 23. mai 2003 nr. 35 (ehandelsloven). Også FN arbeider med å tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon på global basis. I tillegg åpner nå en rekke norske lover opp for å likestille elektronisk kommunikasjon med kommunikasjon på papir. Avtaleinngåelse på Internett må også ses i sammenheng med bestemmelser om angrerett, forbrukerkjøp, markedsføring mv. Spørsmålene som behandles er som nevnt høyst aktuelle, men har til nå kommet forholdsvis sjeldent frem for domstolene. Derfor er det av den grunn sparsomt med rettsprakis som direkte omhandler elektronisk kommunikasjon.
Rettskildebildet. NTK 07 skal etter lovvalgsregelen i artikkel 38.1 ”være undergitt og fortolkes i samsvar med norsk rett”. ”undergitt” må forstås som at kontrakten er underlagt preseptorisk norsk lov. Det er også klart at ”fortolkes” innebærer at kontrakten i alle fall er underlagt norske kontraktsrettslige tolkingsprinsipper. Det er derimot uklart hvorvidt kontrakten kan utfylles med norsk deklaratorisk bakgrunnsrett generelt. Rent språklig er utfylling og tolking av en kontrakt to
Rettskildebildet. Ekteskapsloven § 40 og § 41 er de bestemmelsene som handler om ektefellers gjeldsansvar. Det er imidlertid bare el. § 40 som også gjelder innbyrdes gjeldsansvar, slik at dette er den relevante bestemmelsen i forhold til denne oppgaven. Ekteskapsloven avløste ektefelleloven av 1927. I den grad rettspraksis stammer fra tiden da ektefelleloven var den gjeldende loven, vil denne også være relevant. Spørsmålet om innbyrdes gjeldsansvar mellom ektefeller er ikke omhandlet i forarbeidene til ekteskapsloven. Argumenter fra forarbeidene vil brukes der dette er relevant for oppgaven, men forventes å spille en liten rolle i den videre fremstillingen. Det foreligger to høyesterettsdommer hvor innbyrdes gjeldsansvar mellom ektefeller har vært et spørsmål: Rt. 1990 s. 1266 og Rt. 1996 s. 1666. Analysen av disse vil følgelig utgjøre en viktig del av oppgaven. Spørsmålet om innbyrdes gjeldsansvar har kommet opp relativt ofte for underrettene. En ana- lyse av rettspraksis fra lagmannsrettene vil derfor ta en sentral plass i den videre fremstilling- en.
Rettskildebildet. Arbeidstakeres rettigheter ved virksomhetsoverdragelse er regulert i arbeidsmiljøloven av 2005 kapittel 16. Bestemmelsene gjennomfører rådsdirektiv 2001/23/EF i norsk rett. Rådsdi- rektiv 2001/23/EF er i alle hovedsak en videreføring av rådsdirektiv 77/108/EØF og 98/50/EF.21 Arbeidsmiljøloven er en vernelov og kapittel 16 kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstaker- ne, jf. aml. § 1-9.22 Direktivet er også preseptorisk i den forstand at det ikke kan oppstilles dårligere vilkår for berørte arbeidstakere enn det som følger av direktivet.23 Rådsdirektiv 2001/23/EF er et minimumsdirektiv, jf. art. 8, og medlemsstatene kan således gi arbeidstaker- ne bedre vilkår. Tolkning av arbeidsmiljølovens materialrettslige regler skal skje i lys av lovens formålsbe- stemmelse som skal gi veiledning, ved at den ”angir retning, gir inspirasjon og gir uttrykk for lovens overordnede visjon og verdisyn.”.24 Formålet er ikke-uttømmende angitt i aml. § 1-1. I tillegg skal EØS-relevante bestemmelser tolkes i lys av formålet som ligger til grunn for di- rektivbestemmelsene. At formålet legges vekt på i fortolkningen av slike bestemmelser be- kreftes i praksis fra Høyesterett og EU-domstolen.25 Formålet med vedtagelsen av virksom- hetsoverdragelsesdirektivet var en tilnærming av medlemsstatenes lovgivning og å ivareta arbeidstakernes rettigheter ved en virksomhetsoverdragelse.26 Også andre hensyn er likevel lagt til grunn som relevante enkelte ganger. I C-499/04 avsnitt 31 er det blant annet trukket frem at det ikke kan ses bort fra erververs interesser ”idet denne bør være i stand til at foreta- ge de tilpasninger og ændringer, der er nødvendige af hensyn til fortsættelsen av hans aktivite- ter.”.
Rettskildebildet