Rettskildebildet Eksempelklausuler

Rettskildebildet. Ekteskapsloven § 40 og § 41 er de bestemmelsene som handler om ektefellers gjeldsansvar. Det er imidlertid bare el. § 40 som også gjelder innbyrdes gjeldsansvar, slik at dette er den relevante bestemmelsen i forhold til denne oppgaven. Ekteskapsloven avløste ektefelleloven av 1927. I den grad rettspraksis stammer fra tiden da ektefelleloven var den gjeldende loven, vil denne også være relevant. Spørsmålet om innbyrdes gjeldsansvar mellom ektefeller er ikke omhandlet i forarbeidene til ekteskapsloven. Argumenter fra forarbeidene vil brukes der dette er relevant for oppgaven, men forventes å spille en liten rolle i den videre fremstillingen. Det foreligger to høyesterettsdommer hvor innbyrdes gjeldsansvar mellom ektefeller har vært et spørsmål: Rt. 1990 s. 1266 og Rt. 1996 s. 1666. Analysen av disse vil følgelig utgjøre en viktig del av oppgaven. Spørsmålet om innbyrdes gjeldsansvar har kommet opp relativt ofte for underrettene. En ana- lyse av rettspraksis fra lagmannsrettene vil derfor ta en sentral plass i den videre fremstilling- en.
Rettskildebildet. Før jeg forsøker å besvare disse spørsmålene er det hensiktsmessig først å si noe om rettskilde- bildet på rettsområdet for speditører. Spedisjon faller innenfor sektoren for varetransport og logistikk og det som tas opp i avhandlingen er hvilken retensjonsrett speditører har. Det fore- ligger ingen lov som direkte regulerer denne problemstillingen, og jeg vil derfor i hovedsak anvende analogier fra lovbestemmelser på tilgrensende områder, rettsavgjørelser og juridisk teori for å undersøke hva som er innholdet i den koblede retensjonsretten for speditører.
Rettskildebildet. Elektronisk avtaleinngåelse ved bruk av Internett er forsåvidt ett nytt fenomèn som tradisjonell avtalerett ikke har tatt høyde for. Avtaleloven inneholder regler om avtaleslutning, men ikke Internett fantes ikke ved dens tilblivelse.. Loven er et resultat av nordisk samarbeid, og alle de nordiske land har en nesten lik avtalelov. Det gjør at både danske og svenske lovforarbeider er relevante for tolkingen av de norske bestemmelsene. Det foreligger en del nordisk juridisk teori om elektronisk avtaleinngåelse blant annet basert på avtalelovens prinsipper. De siste 20 årene har det forøvrig vært en markert interesse for å regulere elektronisk kommunikasjon. EU har fremmet flere direktiver på området som nå er gjennomført som lov i de fleste medlemsstatene, også i Norge grunnet EØS-avtalen. Dette gjelder særlig handel over Internett, der vi nå har Lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester av 23. mai 2003 nr. 35 (ehandelsloven). Også FN arbeider med å tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon på global basis. I tillegg åpner nå en rekke norske lover opp for å likestille elektronisk kommunikasjon med kommunikasjon på papir. Avtaleinngåelse på Internett må også ses i sammenheng med bestemmelser om angrerett, forbrukerkjøp, markedsføring mv. Spørsmålene som behandles er som nevnt høyst aktuelle, men har til nå kommet forholdsvis sjeldent frem for domstolene. Derfor er det av den grunn sparsomt med rettsprakis som direkte omhandler elektronisk kommunikasjon.
Rettskildebildet. Arbeidstakeres rettigheter ved virksomhetsoverdragelse er regulert i arbeidsmiljøloven av 2005 kapittel 16. Bestemmelsene gjennomfører rådsdirektiv 2001/23/EF i norsk rett. Rådsdi- rektiv 2001/23/EF er i alle hovedsak en videreføring av rådsdirektiv 77/108/EØF og 98/50/EF.21 Arbeidsmiljøloven er en vernelov og kapittel 16 kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstaker- ne, jf. aml. § 1-9.22 Direktivet er også preseptorisk i den forstand at det ikke kan oppstilles dårligere vilkår for berørte arbeidstakere enn det som følger av direktivet.23 Rådsdirektiv 2001/23/EF er et minimumsdirektiv, jf. art. 8, og medlemsstatene kan således gi arbeidstaker- ne bedre vilkår. Tolkning av arbeidsmiljølovens materialrettslige regler skal skje i lys av lovens formålsbe- stemmelse som skal gi veiledning, ved at den ”angir retning, gir inspirasjon og gir uttrykk for lovens overordnede visjon og verdisyn.”.24 Formålet er ikke-uttømmende angitt i aml. § 1-1. I tillegg skal EØS-relevante bestemmelser tolkes i lys av formålet som ligger til grunn for di- rektivbestemmelsene. At formålet legges vekt på i fortolkningen av slike bestemmelser be- kreftes i praksis fra Høyesterett og EU-domstolen.25 Formålet med vedtagelsen av virksom- hetsoverdragelsesdirektivet var en tilnærming av medlemsstatenes lovgivning og å ivareta arbeidstakernes rettigheter ved en virksomhetsoverdragelse.26 Også andre hensyn er likevel lagt til grunn som relevante enkelte ganger. I C-499/04 avsnitt 31 er det blant annet trukket frem at det ikke kan ses bort fra erververs interesser ”idet denne bør være i stand til at foreta- ge de tilpasninger og ændringer, der er nødvendige af hensyn til fortsættelsen av hans aktivite- ter.”.
Rettskildebildet. NTK 07 skal etter lovvalgsregelen i artikkel 38.1 ”være undergitt og fortolkes i samsvar med norsk rett”. ”undergitt” må forstås som at kontrakten er underlagt preseptorisk norsk lov. Det er også klart at ”fortolkes” innebærer at kontrakten i alle fall er underlagt norske kontraktsrettslige tolkingsprinsipper. Det er derimot uklart hvorvidt kontrakten kan utfylles med norsk deklaratorisk bakgrunnsrett generelt. Rent språklig er utfylling og tolking av en kontrakt to
Rettskildebildet. Avhandlingen tar for seg to kontrakter, og primærkilden er kontraktenes tekst. Utgangspunk- tet er at tolkningen skjer i tråd med alminnelige kontraktsrettslige tolkningsprinsipper, men i lys av måten standardkontraktene er blitt til, vil tolkningen ligne tolking av lovtekst.43 Dette betyr at kontraktens ordlyd skal tolkes objektivt.44 Både NTK og NIB inneholder forord man kan se hen til ved tolkningen, og i tillegg vil kontraktens systematikk være viktig.45 Ellers er kildetilfanget begrenset. Både NTK og NIB mangler forarbeider. NIB er foreløpig ikke benyt- tet i praksis, og tvister om NTK når sjelden domstolene. NTK etablerer et særskilt, midlertidig tvisteløsningssystem for spørsmålet om en instruks innebærer en endring, som kalles ekspert- systemet. Uttalelser blir avsagt av én person med mye fagkunnskap, men etter en enkel og rask saksforberedelse. De vil derfor ha begrenset vekt. På denne bakgrunn får teorien større betydning enn rettskildeprinsippene normalt tilsier. Det sentrale verket er Kaasens kommenta- rutgave til NF og NTK 05.46 Fordi jeg kun behandler NTK i den utstrekning det er nødvendig for å vurdere kontraktskjeden, vil jeg stort sett holde meg til Xxxxxxx fremstilling. Denne kan også kaste lys over likeartede bestemmelser i NIB. Ut over kontraktens tekst og juridisk teori kan formålsbetraktninger spille inn ved tolk- ningen,47 og bakgrunnsretten kan gi nyttige bidrag. Man kan også la seg inspirere av kilder om landentreprise,48 som har et vesentlig større kildetilfang. Jeg har vært i kontakt med representanter som deltok da NIB ble fremforhandlet, som har uttalt seg om prosessen og formålet med enkelte av bestemmelsene. Spørsmålet er hvilken

Related to Rettskildebildet

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Ansvarsbegrensning Ethvert ansvar Optimera måtte ha som skriver seg fra eller oppstår i forbindelse med Avtalen, uansett hvordan ansvaret er forårsaket eller har oppstått, gjelder ikke for noen del av leveransen lengre enn 1 år fra leveringsdato og skal være begrenset til det beløp Kjøper har betalt for varen. Optimera er ikke ansvarlig for skjulte feil. Optimera skal, uansett enhver annen bestemmelse, ikke være ansvarlig for indirekte tap som nevnt i kjøpsloven § 67, 2. ledd, tapsposter som nevnt i kjøpsloven § 67, 3. ledd og heller ikke annet følgetap som arbeidsutgifter, dagmulkt, skadeserstatning, leietap eller noe tap av inntekt, fortjeneste, besparelser, goodwill, oppdrag eller muligheter som Kjøper påføres, uansett grunn og uansett hvordan oppstått. Ansvarsbegrensningene i 1. og 2. ledd i dette punkt gjelder både ved mangler og ved forsinkelse. Kjøper skal forsvare, erstatte og holde Optimera skadesløs i tilfelle Optimeras erstatningsansvar skulle overskride ovennevnte beløp. Har varen mangel som Optimera svarer for, har Optimera valget mellom å gi forholdsmessige avslag i prisen, heve kontrakten med godskrivning av fakturaverdien, eller å foreta den nødvendige utbedring, etterlevering eller omlevering. Hvis Kjøper ikke ønsker å benytte rekvisisjoner/fullmakter ved bestilling/henting av varer, bærer Kjøper selv ansvaret for uredelige/urettmessige uttak. Så lenge varen er i Kjøpers besittelse og er hans risiko, skal Optimera ikke være ansvarlig for tap eller skade forårsaket av varen. Kjøper skal holde Optimera skadesløs for ethvert krav fremmet i slikt henseende i den grad Optimera har foretatt utbetalinger til dekning av slike krav. Optimera har ikke produktansvar, med mindre slikt ansvar følger av ufravikelige bestemmelser i produktansvarsloven av 23. desember 1988 nr. 104 eller lov som trer i stedet for denne. Ansvarsbegrensningene i punkt 21 gjelder ikke dersom mangelen skyldes at Optimera har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

  • Kostnader I tilfelle av force majeure skal hver av partene dekke sine omkostninger som skyldes force majeure- situasjonen.

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.

  • Reklamasjon Dersom leier ønsker å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, må han gi skriftlig melding til reder om mangelen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Reklamerer leier ikke innen tre år etter levering, kan han ikke senere gjøre mangelen gjeldende. Leier kan gjøre mangelen gjeldende uavhengig av fristene i dette punkt dersom reder har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

  • Rettsstilling Sluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. Slutt- vederlagsordningens midler holdes skilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Dette er ikke til hinder for at Sluttvederlagsordningen innkrever og fordeler Opplysnings- og utviklingsfonds midler på vegne av LO og NHO og eventuelle andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, såfremt midlene holdes skilt fra midlene i Sluttvederlagsordningen. Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål. Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo, som vedtas ved tilslutning til Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP. 1 Skatteloven § 5-15 ble endret 18. desember 2015, med virkning fra 1.1.2016. Etter tidligere skattelov § 5-15 første ledd bokstav a, var sluttvederlag fra Sluttvederlagsavtalen mellom LO og NHO ikke regnet som inntekt. Dette medfører at personer som oppfylte vilkårene for sluttvederlag senest pr. 31.12.2015 får dette utbetalt skattefritt, og at personer som oppfyller vilkårene for sluttvederlag etter 1.1.2016 ikke får dette utbetalt skattefritt. Klassifisering av sluttvederlag som skattbar inntekt kan også medføre at utbetaling av sluttvederlag påvirker rett til andre ytelser fra det offentlige, f. eks uføretrygd og arbeidsledighetstrygd. Dette er ikke endelig avklart per april 2016.

  • Innledende bestemmelser 1 Formål (1) Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). (2) Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.