Klage og tvist Eksempelklausuler

Klage og tvist. 22.1 Klager fra Kunden skal rettes til ice kundesenter. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet («Nkom») er klageinstans for forhold som omfattes av lov om elektronisk kommunikasjon av 4. juli 2003 nr. 83 (ekomloven) og tilhørende forskrifter og regelverk. Kunden kan klage på ice sin avgjørelse vedrørende faktura, manglende leveranse og kvalitet på den leverte tjenesten til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon («BKN»). Klager kan først innsende klage til BKN når det foreligger skriftlig avslag av ice. Se BKNs hjemmeside: xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx. Ved klager på varer kan Kunden bringe klagen inn for Forbrukertilsynet, se xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx. Dersom Kunden ønsker å klage på varer eller tjenester kjøpt på nettet, kan også EU klageportal ODR benyttes, se xxxxx://xx.xxxxxx.xx/xxxxxxxxx/xxx. Det er en forutsetning at Kunden først har mottatt skriftlig avslag fra ice. 22.2 Dersom det oppstår tvist mellom ice og Xxxxxx skal tvisten søkes løst i minnelighet. Kan Partene ikke enes, har hver av Partene rett til å kreve tvisten løst ved de ordinære norske domstoler. Del B: Spesielle vilkår
Klage og tvist. 17.1 Klager fra Kunden skal rettes til ICEs kundesenter. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet («Nkom») er klage- instans for forhold som omfattes av lov om elektronisk kommunikasjon av 4. juli 2003 nr. 83 (ekomloven) og til- hørende forskrifter og regelverk. Kunden kan klage på ICE sin avgjørelse vedrørende faktura, manglende leveranse og kvali- tet på den leverte tjenesten til Brukerklagenemnda for elektro- nisk kommunikasjon («BKN»). Klager kan først innsende klage til BKN når klager har fått avslag av ICE. Se BKNs hjemmeside: xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx. 17.2 Dersom det oppstår tvist mellom ICE og Kunden skal tvisten søkes løst i minnelighet. Kan Partene ikke enes, har hver av Partene rett til å kreve tvisten løst ved de ordinære norske domstoler.
Klage og tvist. 17.1 Klager fra Kunden skal rettes til ices kundesenter. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet («Nkom») er klage- instans for forhold som omfattes av lov om elektronisk kommunikasjon av 4. juli 2003 nr. 83 (ekomloven) og til- hørende forskrifter og regelverk. Kunden kan klage på ice sin avgjørelse vedrørende faktura, manglende leveranse og kvali- tet på den leverte tjenesten til Brukerklagenemnda for elektro- nisk kommunikasjon («BKN»). Klager kan først innsende klage til BKN når klager har fått avslag av ice. Se BKNs hjemmeside: xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx. 17.2 Dersom det oppstår tvist mellom ice og Kunden skal tvis- ten søkes løst i minnelighet. Kan Partene ikke enes, har hver

Related to Klage og tvist

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Bruk av tvang og makt DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten