Kommunikasjon i prosjektet Eksempelklausuler

Kommunikasjon i prosjektet. Kommunikasjon i prosjektet skal foregå på norsk iht. følgende prinsipper: • All kommunikasjon skal forgå på mail via Elverum kommune v/ byggeleder. • Møter skal dokumenteres ved møtereferater, der byggherrens representant ved byggeleder normalt skriver referat. • Skriftlig kommunikasjon kan skje via brev, notater eller e-post. • Muntlig kommunikasjon skal dokumenteres via oppsummering i e-post med kopi til relevante aktører, der byggherrens representant normalt skriver og oversender e-post.
Kommunikasjon i prosjektet. All kommunikasjon skal foregå via e-post til byggeleder. Rutiner for kommunikasjon i prosjektet etableres av byggeleder. All kommunikasjon i prosjektet skal foregå på norsk.
Kommunikasjon i prosjektet. Xxxxxxx skal etableres av Byggeleder. Foreløpig legges det til grunn: All korrespondanse merkes med prosjektnavn. Det kommuniseres til respektive mottaker/e med kopi til andre prosjektdeltakere. Meldinger skal som hovedregel kun omtale én sak pr. e-post / melding. Det skal ikke benyttes «prosjekthotell» (annet en Teams) eller lignende for dette prosjektet. E-post og Teams, anses som juridisk bindende kommunikasjon.
Kommunikasjon i prosjektet. Kommunikasjon og dokumentbehandling i prosjektet skal foregå på via Interaxo. Interaxo er ett prosjekthotell hvor all relevant dokumentasjon deles. Avviks, varsel og endringsbehandling skal skje i prosjekthotellet. Systemet har også aksjonslister som vil benyttes for å redusere referatføring fra møter. Byggherre dekker kostnader for brukerlisenser og drift av Interaxo. Det forutsettes at entreprenøren selv setter av tilstrekkelig tid for å gjøre seg kjent med systemet dersom Interaxo er ukjent for prosjektdeltakerne. Se : xxx.xxxxxxxx.xx
Kommunikasjon i prosjektet. All kommunikasjon skal organiseres av Prosjektleder (PL) og Byggeleder (BL). SUB _Prosjektleder skal være inkludert på all e-post korrespondanse. All kommunikasjon i prosjektet skal gjennomføres på norsk eller engelsk.
Kommunikasjon i prosjektet. Byggherren har i denne byggesaken inngått avtale om bruk av prosjekthotell Byggnet med tilgang via internett. Det avholdes et introduksjonskurs etter kontraktsinngåelse for å gi aktørene best mulig basis for å anvende hotellet i sitt arbeid. Brukerveiledning til prosjekthotellet ligger tilgjengelig i systemet. All skriftlig kommunikasjon i prosjektet skal kanaliseres gjennom dette hotellet. Skriftlig kommunikasjon utenfor prosjekthotellet vil ikke betraktes som offisiell kommunikasjon. Hver enkelt leverandør tildeles et område i hotellet der de kan bygge opp sin struktur og kommunisere med sine kontraktspartnere. Byggherren sørger for tildeling av det antall lisenser hver leverandør finner nødvendig for effektiv og ryddig bruk av systemet. Det er adgangsbegrensninger i systemet som hindrer uønsket innsyn. I tillegg til hver enkelt leverandør sitt område er det et fellesområde der all offisiell informasjon og dokumentasjon vil være tilgjengelig (møtekalender, grunnlagsdokumenter, offisielle tegninger og annet arbeidsgrunnlag, møtereferat, diskusjonsforum, tegninger og dokumenter til tverrfaglig kontroll, fremdriftsplaner, endrings og avviksmeldinger etc.). All informasjon som legges inn i hotellet vil behandles konfidensielt og det er brannmurer, virusprogrammer og krypteringssystemer innebygd i systemet for å ivareta sikkerheten for alle aktørene. Det tas daglig sikkerhetskopi av alt som ligger inne på hotellet. Enhver aktør har juridisk bindende rett til kopi av de områder på prosjekthotellet de har hatt innsyn

Related to Kommunikasjon i prosjektet

  • Kommunikasjon Ved inngåelse av avtale samtykker Kunde til å motta markedsføring, informasjon vedrørende kraftavtale og kundeforhold i avtaleperioden.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Hovedregel Som hovedregel gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra oppsigelsestids- punktet. Vedrørende eldre arbeidstakere mv., se arbeidsmiljøloven.

  • Arbeidstøy For ansatte med arbeidsoppgaver som medfører spesiell tilsmussing av eller ekstraordinær slitasje på klærne, samt for dem som arbeider under spesielle og vanskelige forhold med hensyn til kulde og trekk, holder bedriften egnet arbeidstøy, som er bedriftens eiendom. Arbeidstøy, sko eller uniform som er påbudt av bedriften eller offentlig myndighet, bekostes av arbeidsgiver og er dennes eiendom. I bedrifter hvor ansatte i sitt arbeid er utsatt for belastninger som kan avhjelpes ved hensiktsmessig fottøy, skal det inngås drøftelser om dette for å oppnå tilfredsstillende ordninger. I slike tilfeller skal det også drøftes andre vernetiltak, f.eks. tiltak mht. forbedring av gulv eller annet underlag.

  • Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.