Common use of Kompetanse, etter- og videreutdanning Clause in Contracts

Kompetanse, etter- og videreutdanning. Partene er enige om at det ved den enkelte bedrift skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for å løse de oppgavene bedriften står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling. Bedriften og de tillitsvalgte skal hvert år drøfte om det er et kompetansegap i henhold til bedriftens behov for kompetanse og hvordan det i så fall skal legge til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftinger skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetning at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Partene må sentralt og lokalt legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. For arbeidstakere som i henhold til opplæringslovens § 3.5. ønsker å avlegge fagprøve, skal bedriften dekke utgifter til læremateriell og prøveavleggelse. Bedriften skal også betale ordinær lønn for tiden som går med til prøveavleggelsen. Under forutsetning av at bedriften krever at sjåføren har ADR-bevis, dekker bedriften kursavgift og kursmateriell til fornyelse av slikt bevis etter bedriftens forhåndsgodkjenning av utgiftene. Etter yrkessjåførforskriften (F16.04.2008 nr. 362, Forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører) er sjåførene pålagt å gjennomføre etterutdanning, som p.t. er på 35 timer hvert 5. år. I de tilfeller der partene ikke inngår avvikende lokal avtale, skal følgende gjelde: a) Arbeidsgiver skal gi fast ansatte sjåfører, som ikke er i oppsigelsestid, et tilbud om etterutdanning i henhold til gjeldende forskrift. Arbeidsgiver fastsetter, etter drøftinger med de tillitsvalgte, gjennomføringsmetode, tid og sted for etterutdanningen. b) Kostnader dekkes som følger: I. Arbeidsgiver dekker kursutgiftene, herunder eventuelt læremateriell. Arbeidsgiver dekker ordinær timelønn tilsvarende medgått kurstid som p.t. er 7 timer per dag. Likevel skal ingen motta pr. kursdag mindre enn 1/5 av gjennomsnittlig ukelønn. Gjennomsnittlig ukelønn skal beregnes ut fra de siste tre utlønnede måneder. Overtid skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Kurstid iht. yrkessjåførforskriften regnes ikke som arbeidstid, og deltakelse på kurs skal ikke utløse overtid eller annen økonomisk kompensasjon. II. Hvis kurset ikke avholdes på stasjoneringsstedet, dekker arbeidsgiver arbeidstakers reisekostnader til og fra kursstedet. Arbeidsgiver fastsetter, etter drøftinger med de tillitsvalgte, reisemåte og dekning av reisekostnader, samt eventuell dekning av kost og losji. c) Hvis ikke arbeidstaker gjennomfører etterutdanning tilbudt av arbeidsgiver, er vedkommende selv ansvarlig for å gjennomføre etterutdanningen innen de lovpålagte frister. Arbeidstaker må da dekke kostnaden selv. d) Hvis arbeidstaker uten gyldig grunn uteblir fra etterutdanningskrav, kan arbeidsgiver kreve utgiftene tilbake fra arbeidstaker.

Kompetanse, etter- og videreutdanning. Partene er enige om at det ved den enkelte bedrift skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for å løse de oppgavene bedriften står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling. Bedriften og de tillitsvalgte skal hvert år drøfte om det er et kompetansegap kompetan- segap i henhold til bedriftens behov for kompetanse og hvordan det i så fall skal legge til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftinger skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetning at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Partene må sentralt og lokalt legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. For arbeidstakere som i henhold til opplæringslovens § 3.5. ønsker å avlegge fagprøve, skal bedriften dekke utgifter til læremateriell og prøveavleggelse. Bedriften skal også betale ordinær lønn for tiden som går med til prøveavleggelsen. Under forutsetning av at bedriften krever at sjåføren har ADR-bevis, dekker bedriften kursavgift og kursmateriell til fornyelse av slikt bevis etter bedriftens forhåndsgodkjenning av utgiftene. Etter yrkessjåførforskriften (F16.04.2008 nr. 362, Forskrift om grunnutdanning grunn- utdanning og etterutdanning for yrkessjåfører) er sjåførene pålagt å gjennomføre etterutdanning, som p.t. er på 35 timer hvert 5. år. I de tilfeller der partene ikke inngår avvikende lokal avtale, skal følgende føl- gende gjelde: a) Arbeidsgiver skal gi fast ansatte sjåfører, som ikke er i oppsigelsestidoppsigel- sestid, et tilbud om etterutdanning i henhold til gjeldende forskrift. Arbeidsgiver fastsetter, etter drøftinger med de tillitsvalgte, gjennomføringsmetodegjen- nomføringsmetode, tid og sted for etterutdanningen. b) Kostnader dekkes som følger: I. Arbeidsgiver dekker kursutgiftene, herunder eventuelt lærematerielllære- materiell. Arbeidsgiver dekker ordinær timelønn tilsvarende medgått kurstid som p.t. er 7 timer per dag. Likevel skal ingen motta pr. kursdag mindre enn 1/5 av gjennomsnittlig ukelønn. Gjennomsnittlig ukelønn skal beregnes ut fra de siste tre utlønnede ut- lønnede måneder. Overtid skal ikke inngå i beregningsgrunnlagetberegningsgrun- nlaget. Kurstid iht. yrkessjåførforskriften regnes ikke som arbeidstid, og deltakelse på kurs skal ikke utløse overtid eller annen økonomisk kompensasjon. II. Hvis kurset ikke avholdes på stasjoneringsstedet, dekker arbeidsgiver ar- beidsgiver arbeidstakers reisekostnader til og fra kursstedet. Arbeidsgiver fastsetter, etter drøftinger med de tillitsvalgtetillitsval- gte, reisemåte og dekning av reisekostnader, samt eventuell dekning av kost og losji. c) Hvis ikke arbeidstaker gjennomfører etterutdanning tilbudt av arbeidsgiver, er vedkommende selv ansvarlig for å gjennomføre etterutdanningen innen de lovpålagte frister. Arbeidstaker må da dekke kostnaden selv. d) Hvis arbeidstaker uten gyldig grunn uteblir fra etterutdanningskravetterutdanningsk- rav, kan arbeidsgiver kreve utgiftene tilbake fra arbeidstaker.

Kompetanse, etter- og videreutdanning. Partene er enige om at det ved den enkelte bedrift skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for å løse de oppgavene bedriften står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling. Bedriften og de tillitsvalgte skal hvert år drøfte om det er et kompetansegap i henhold til bedriftens behov for kompetanse og hvordan det i så fall skal legge til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftinger skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetning at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Partene må sentralt og lokalt legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. For arbeidstakere som i henhold til opplæringslovens § 3.5. ønsker å avlegge fagprøve, skal bedriften dekke utgifter til læremateriell og prøveavleggelse. Bedriften skal også betale ordinær lønn for tiden som går med til prøveavleggelsen. Under forutsetning av at bedriften krever at sjåføren har ADR-ADR- bevis, dekker bedriften kursavgift og kursmateriell til fornyelse av slikt bevis etter bedriftens forhåndsgodkjenning av utgiftene. Etter yrkessjåførforskriften (F16.04.2008 nr. 362, Forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører) er sjåførene pålagt å gjennomføre etterutdanning, som p.t. er på 35 timer hvert 5. år. . a) I de tilfeller der partene ikke inngår avvikende lokal avtale, skal følgende gjelde: a) : Arbeidsgiver skal gi fast ansatte sjåfører, som ikke er i oppsigelsestid, et tilbud om etterutdanning i henhold til gjeldende forskrift. Arbeidsgiver fastsetter, etter drøftinger med de tillitsvalgte, gjennomføringsmetode, tid og sted for etterutdanningen. b) Kostnader dekkes som følger: I. Arbeidsgiver dekker kursutgiftene, herunder eventuelt læremateriell. Arbeidsgiver dekker ordinær timelønn tilsvarende medgått kurstid som p.t. er 7 timer per dag. Likevel skal ingen motta pr. kursdag mindre enn 1/5 av gjennomsnittlig ukelønn. Gjennomsnittlig ukelønn skal beregnes ut fra de siste tre utlønnede måneder. Overtid skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Kurstid iht. yrkessjåførforskriften regnes ikke som arbeidstid, og deltakelse på kurs skal ikke utløse overtid eller annen økonomisk kompensasjon. II. Hvis kurset ikke avholdes på stasjoneringsstedet, dekker arbeidsgiver arbeidstakers reisekostnader til og fra kursstedet. Arbeidsgiver fastsetter, etter drøftinger med de tillitsvalgte, reisemåte og dekning av reisekostnader, samt eventuell dekning av kost og losji. c) Hvis ikke arbeidstaker gjennomfører etterutdanning tilbudt av arbeidsgiver, er vedkommende selv ansvarlig for å gjennomføre etterutdanningen innen de lovpålagte frister. Arbeidstaker må da dekke kostnaden selv. d) Hvis arbeidstaker uten gyldig grunn uteblir fra etterutdanningskravetter utdanningskrav, kan arbeidsgiver kreve utgiftene tilbake fra arbeidstaker.

Kompetanse, etter- og videreutdanning. Partene er enige om at det ved den enkelte bedrift skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene kompetansebeho- vene som er nødvendige for å løse de oppgavene bedriften står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutviklingkompetan- seutvikling. Bedriften og de tillitsvalgte skal hvert år drøfte om det er et kompetansegap i henhold til bedriftens behov for kompetanse og hvordan det i så fall skal legge til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftinger skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetning at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Partene må sentralt og lokalt legge til rette for at arbeidsinnvandrere arbeidsinn- vandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. § 5.2. Praksiskandidater For arbeidstakere som i henhold til opplæringslovens § 3.5. ønsker å avlegge fagprøve, skal bedriften dekke utgifter til læremateriell og prøveavleggelse. Bedriften skal også betale ordinær lønn for tiden som går med til prøveavleggelsen. § 5.3. ADR Under forutsetning av at bedriften krever at sjåføren har ADR-bevis, dekker bedriften kursavgift og kursmateriell til fornyelse av slikt bevis etter bedriftens forhåndsgodkjenning av utgiftene. § 5.4. YSK Etter yrkessjåførforskriften (F16.04.2008 nr. 362, Forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører) er sjåførene pålagt å gjennomføre etterutdanning, som p.t. er på 35 timer hvert 5. år. I de tilfeller der partene ikke inngår avvikende lokal avtale, skal følgende gjelde: a) Arbeidsgiver skal gi fast ansatte sjåfører, som ikke er i oppsigelsestidoppsigel- sestid, et tilbud om etterutdanning i henhold til gjeldende forskrift. Arbeidsgiver fastsetter, etter drøftinger med de tillitsvalgte, gjennomføringsmetodegjen- nomføringsmetode, tid og sted for etterutdanningen. b) Kostnader dekkes som følger: I. Arbeidsgiver dekker kursutgiftene, herunder eventuelt eventu- elt læremateriell. Arbeidsgiver dekker ordinær timelønn tilsvarende tils- varende medgått kurstid som p.t. er 7 timer per dag. Likevel skal ingen motta pr. kursdag mindre enn 1/5 av gjennomsnittlig gjennom- snittlig ukelønn. Gjennomsnittlig ukelønn skal beregnes ut fra de siste tre utlønnede måneder. Overtid skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Kurstid iht. yrkessjåførforskriften regnes ikke som arbeidstid, og deltakelse på kurs skal ikke utløse overtid eller annen økonomisk kompensasjon. II. Hvis kurset ikke avholdes på stasjoneringsstedet, dekker arbeidsgiver arbeidstakers reisekostnader til og fra kursstedetkurs- stedet. Arbeidsgiver fastsetter, etter drøftinger med de tillitsvalgte, reisemåte og dekning av reisekostnader, samt eventuell dekning av kost og losji. c) Hvis ikke arbeidstaker gjennomfører etterutdanning tilbudt av arbeidsgiver, er vedkommende selv ansvarlig for å gjennomføre etterutdanningen innen de lovpålagte frister. Arbeidstaker må da dekke kostnaden selv. d) Hvis arbeidstaker uten gyldig grunn uteblir fra etterutdanningskrav, kan arbeidsgiver kreve utgiftene tilbake fra arbeidstaker.

Kompetanse, etter- og videreutdanning. Partene er enige om at det ved den enkelte bedrift Det skal utvikles gjennomføres en kompetansekartlegging og holdes ved like lages en systematisk plan for kompetanseutviklingindividuell kompetanseutvikling i samsvar med apotekets behov og mål. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for å løse de oppgavene bedriften står overfor, og skal beskrive Kompetanseplanen bør: • Ajourholdes årlig • Motivere til faglig utvikling • Beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling. Bedriften kompetanseutvikling • Inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak Arbeidstaker har rett til å delta i etter – og de tillitsvalgte skal hvert år drøfte om videreutdanningskurs i den utstrekning det er et kompetansegap i henhold samsvar med den individuelle planen for kompetanseutvikling i apotek. Arbeidsgiver dekker lønn, oppholdsutgifter, kursavgifter samt reiseutgifter ved slike kurs. Arbeidstaker kan, etter avtale med apoteker, få fri med lønn for å være med på temadager og faglige møter. Apotekmedarbeider har rett til bedriftens behov permisjon for kompetanse videreutdanning til apotektekniker. For ansatte apotekmedarbeidere i stillinger der det normalt ansettes apotekteknikere skal vedkommende iht. den enkeltes individuelle kompetanseplan gis mulighet for å få gjennomført nødvendig fagutdanning til apotektekniker. Arbeidsgiver dekker eventuelle kursutgifter, læremateriell og hvordan det i så fall eksamensavgifter. Det skal legge legges til rette for at ufaglærte får anledning arbeidstaker gis mulighet til å gjennomføre videreutdanningen kombinert med jobb, for eksempel slik at det settes opp arbeidsplaner som gir mulighet til å ta fagbrev. Drøftinger skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetansefri hele dager eller tilpasse arbeidsplanen til videreutdanningen. Det bør være en målsetning at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Partene må sentralt og lokalt legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. For arbeidstakere som i henhold til opplæringslovens § 3.5. ønsker å avlegge fagprøve, skal bedriften dekke utgifter til læremateriell og prøveavleggelse. Bedriften skal også betale ordinær gis permisjon med lønn for tiden eksamensdager i apotekteknikerutdanningen og annen utdanning som går er relevant for apotekarbeid. Dersom dagen før eksamensdag er en arbeidsdag, gis denne som lesedag og permisjon med lønn. Det vises for øvrig til prøveavleggelsen. Under forutsetning av at bedriften krever at sjåføren har ADR-bevis, dekker bedriften kursavgift og kursmateriell til fornyelse av slikt bevis etter bedriftens forhåndsgodkjenning av utgiftene. Etter yrkessjåførforskriften (F16.04.2008 nr. 362, Forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører) er sjåførene pålagt å gjennomføre etterutdanning, som p.t. er på 35 timer hvert 5. år. I de tilfeller der partene ikke inngår avvikende lokal avtale, skal følgende gjelde: a) Arbeidsgiver skal gi fast ansatte sjåfører, som ikke er i oppsigelsestid, et tilbud om etterutdanning i henhold tilleggsavtale VI til gjeldende forskrifthovedavtale mellom Virke og YS. Arbeidsgiver fastsetter, etter drøftinger med de tillitsvalgte, gjennomføringsmetode, tid og sted for etterutdanningen. b) Kostnader dekkes som følger: I. Arbeidsgiver dekker kursutgiftene, herunder eventuelt læremateriell. Arbeidsgiver dekker ordinær timelønn tilsvarende medgått kurstid som p.t. er 7 timer per dag. Likevel skal ingen motta pr. kursdag mindre enn 1/5 av gjennomsnittlig ukelønn. Gjennomsnittlig ukelønn skal beregnes ut fra de siste tre utlønnede måneder. Overtid skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Kurstid iht. yrkessjåførforskriften regnes ikke som arbeidstid, og deltakelse på kurs skal ikke utløse overtid eller annen økonomisk kompensasjon. II. Hvis kurset ikke avholdes på stasjoneringsstedet, dekker arbeidsgiver arbeidstakers reisekostnader til og fra kursstedet. Arbeidsgiver fastsetter, etter drøftinger med de tillitsvalgte, reisemåte og dekning av reisekostnader, samt eventuell dekning av kost og losji. c) Hvis ikke arbeidstaker gjennomfører etterutdanning tilbudt av arbeidsgiver, er vedkommende selv ansvarlig for å gjennomføre etterutdanningen innen de lovpålagte frister. Arbeidstaker må da dekke kostnaden selv. d) Hvis arbeidstaker uten gyldig grunn uteblir fra etterutdanningskrav, kan arbeidsgiver kreve utgiftene tilbake fra arbeidstaker.§ 12 FERIE

Kompetanse, etter- og videreutdanning. Partene er enige om at det ved den enkelte bedrift Det skal utvikles gjennomføres en kompetansekartlegging og holdes ved like lages en systematisk plan for kompetanseutviklingindividuell kompetanseutvikling i samsvar med apotekets behov og mål. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for å løse de oppgavene bedriften står overfor, og skal beskrive Kompetanseplanen bør: • Ajourholdes årlig • Motivere til faglig utvikling • Beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling. Bedriften kompetanseutvikling • Inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak Arbeidstaker har rett til å delta i etter – og de tillitsvalgte skal hvert år drøfte om videreutdanningskurs i den utstrekning det er et kompetansegap i henhold samsvar med den individuelle planen for kompetanseutvikling i apotek. Arbeidsgiver dekker lønn, oppholdsutgifter, kursavgifter samt reiseutgifter ved slike kurs. Arbeidstaker kan, etter avtale med apoteker, få fri med lønn for å være med på temadager og faglige møter. Apotekmedarbeider har rett til bedriftens behov permisjon for kompetanse videreutdanning til apotektekniker. For ansatte apotekmedarbeidere i stillinger der det normalt ansettes apotekteknikere skal vedkommende iht. den enkeltes individuelle kompetanseplan gis mulighet for å få gjennomført nødvendig fagutdanning til apotektekniker. Arbeidsgiver dekker eventuelle kursutgifter, læremateriell og hvordan det i så fall eksamensavgifter. Det skal legge legges til rette for at ufaglærte får anledning arbeidstaker gis mulighet til å gjennomføre videreutdanningen kombinert med jobb, for eksempel slik at det settes opp arbeidsplaner som gir mulighet til å ta fagbrev. Drøftinger skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetansefri hele dager eller tilpasse arbeidsplanen til videreutdanningen. Det bør være en målsetning at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Partene må sentralt og lokalt legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. For arbeidstakere som i henhold til opplæringslovens § 3.5. ønsker å avlegge fagprøve, skal bedriften dekke utgifter til læremateriell og prøveavleggelse. Bedriften skal også betale ordinær gis permisjon med lønn for tiden eksamensdager i apotekteknikerutdanningen og annen utdanning som går er relevant for apotekarbeid. Dersom dagen før eksamensdag er en arbeidsdag, gis denne som lesedag og permisjon med lønn. Det vises for øvrig til prøveavleggelsen. Under forutsetning av at bedriften krever at sjåføren har ADR-bevis, dekker bedriften kursavgift og kursmateriell til fornyelse av slikt bevis etter bedriftens forhåndsgodkjenning av utgiftene. Etter yrkessjåførforskriften (F16.04.2008 nr. 362, Forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører) er sjåførene pålagt å gjennomføre etterutdanning, som p.t. er på 35 timer hvert 5. år. I de tilfeller der partene ikke inngår avvikende lokal avtale, skal følgende gjelde: a) Arbeidsgiver skal gi fast ansatte sjåfører, som ikke er i oppsigelsestid, et tilbud om etterutdanning i henhold tilleggsavtale VI til gjeldende forskrifthovedavtale mellom Virke og YS. Arbeidsgiver fastsetter, etter drøftinger med de tillitsvalgte, gjennomføringsmetode, tid og sted for etterutdanningen. b) Kostnader dekkes som følger: I. Arbeidsgiver dekker kursutgiftene, herunder eventuelt læremateriell. Arbeidsgiver dekker ordinær timelønn tilsvarende medgått kurstid som p.t. er 7 timer per dag. Likevel skal ingen motta pr. kursdag mindre enn 1/5 av gjennomsnittlig ukelønn. Gjennomsnittlig ukelønn skal beregnes ut fra de siste tre utlønnede måneder. Overtid skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Kurstid iht. yrkessjåførforskriften regnes ikke som arbeidstid, og deltakelse på kurs skal ikke utløse overtid eller annen økonomisk kompensasjon. II. Hvis kurset ikke avholdes på stasjoneringsstedet, dekker arbeidsgiver arbeidstakers reisekostnader til og fra kursstedet. Arbeidsgiver fastsetter, etter drøftinger med de tillitsvalgte, reisemåte og dekning av reisekostnader, samt eventuell dekning av kost og losji. c) Hvis ikke arbeidstaker gjennomfører etterutdanning tilbudt av arbeidsgiver, er vedkommende selv ansvarlig for å gjennomføre etterutdanningen innen de lovpålagte frister. Arbeidstaker må da dekke kostnaden selv. d) Hvis arbeidstaker uten gyldig grunn uteblir fra etterutdanningskrav, kan arbeidsgiver kreve utgiftene tilbake fra arbeidstaker.§ 11 FERIE