Konklusjon ved tolkning av avtalene. Det som kommer frem av oppgaven er at i de tilfeller hvor styrkeforholdet mellom partene er ujevnt vil dette spille en rolle ved hvordan avtalene tolkes. Dette skjer i form av hvilke tolk- ningsmomenter som får betydning ved presiseringen av innholdet i avtalepartenes rettigheter og plikter. Er avtalepartene jevnbyrdige, enten det er to næringsdrivende eller to privatpersoner, skal det mer til for å kunne gi avtalen et innhold som avviker fra dens objektive forståelse. Her vil ikke «partenes stilling», altså styrkeforholdet mellom avtalepartene, være et sterkt moment i tolkningsprosessen. Det vil ikke foreligge fare for utnyttelse av avtalepartens posisjon på bekostning av den annen. Avtalepartene vil være like, ha samme erfaring og innsikt, og det forutsettes at de har samme mulighet til å forutse hvilke virkninger avtalen vil kunne få i fremtiden. Her vil prinsippet om at avtaler skal holdes og hensynet til forutberegnelighet være sentralt ved tolkningen av avtalene. Det er ved avtaler mellom næringsdrivende og forbrukere at «partenes stilling» vil være av betydning ved tolkningen. Beskyttelsesbehovet som forbrukere har i avtaleforhold med sterke næringsdrivende vil komme klart frem. Her vil ikke partene være jevnbyrdige, det vil være forskjell angående hvilke erfaring og innsikt avtalepartene har. Det vil være fare for at den næringsdrivende utnytter sin posisjon til å skaffe seg fordeler på bekostning av forbrukeren i avtaleforholdet. Subjektive tolkningsmomenter får mer vekt ved tolkningen av avtaler mellom private parter. Rimelighets- og rettferdighetsbetraktninger vil være relevant å tillegge vekt. Man ønsker også å komme til en minnelig løsning, for å unngå gnisninger mellom avtalepartene som er nærstå- ende. Ved tolkning av avtaler vil hensynet til «partenes stilling» tas til betraktning. Særlig hvor av- talen synes å være urimelig i forhold til forbrukeren. Utgangspunktet er at avtaler skal holdes, men det vil være enklere for en forbruker å få avtaler tolket innskrenket enn hva det vil være for en næringsdrivende avtalepart. Hensynet til «partenes stilling» bidrar til å styrke forbru- kervernet.
