Kontroll og revisjon Eksempelklausuler

Kontroll og revisjon. Byggherren, VD, og ekstern revisor kan gjennomføre revisjon hos UE og eventuelle kontraktsmedhjelpere i perioden fra kontraktsinngåelse til VDs sluttfaktura er betalt av byggherren for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Ved revisjon kan det kreves framlagt all relevant dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere om kravene i kontrakten og lovkrav er oppfylt, herunder også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Revisjonsadgangen omfatter, men er ikke begrenset til, revisjon av økonomiske forhold, som for eksempel lønn og offentlige avgifter, styringssystem og inspeksjon av boforhold for personell som UE er ansvarlig for. UE skal sørge for tilsvarende adgang til kontroll og revisjon også hos UEs eventuelle kontraktsmedhjelpere. Hvis UE sannsynliggjør at revisjonen kan innebære fare for at fortrolig informasjon eller informasjon som ikke er relevant for revisjonens formål kommer uvedkommende i hende, kan UE kreve at revisjonen foretas av en nøytral revisor. Dette for UEs regning.
Kontroll og revisjon. Alle leverandører i kontraktskjeden skal gi oppdragsgiver fullmakt til å innhente relevante skatteopplysninger fra offentlige myndigheter, både før kontraktsinngåelse og i hele kontraktsperioden. Dette gjelder også utvidet skatteattest. Oppdragsgiver eller tredjepart engasjert av oppdragsgiver, kan gjennomføre revisjon hos leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.
Kontroll og revisjon. Innovasjon Norge har i en periode på 5 år etter å ha mottatt endelig tapsoppstilling anledning til å innhente dokumentasjon fra Långivers revisor på at tapsfordelingen 25/75 er overholdt, og at Vekstgarantien ikke er utstedt i strid med punkt 1.7 om eksisterende finansiering. Långiver skal dekke kostnadene til revisor. Dersom Långiver ikke har overholdt vilkårene for Vekstgarantien, kan Innovasjon Norge avslå utbetaling av garantibeløpet helt eller delvis, eventuelt kreve at utbetalt beløp blir tilbakebetalt. Både Innovasjon Norge, EIF og Relevante Parter, jf. definisjonen nedenfor, skal ha rett til å kontrollere at vilkårene for Vekstgarantiordningen blir fulgt. I tråd med dette har Långiver, på forespørsel fra nevnte institusjoner, plikt til å fremskaffe og overlevere relevant informasjon (herunder personopplysninger) om seg selv, aktuelle Låntakere, Lån og låneprosjekter som omfattes av Vekstgarantiordningen. Långiver er forpliktet til å arkivere slik informasjon i 7 år etter utløpet av Vekstgarantien, såfremt dette ikke strider mot Långivers lovpålagte plikt til sletting av kundeopplysninger. I forlengelsen av avsnittet over, skal Långiver bekrefte og godkjenne nedenstående passus fra EIF. Slik bekreftelse og godkjennelse skjer ved Långivers aksept av standardvilkårene gjennom inngåelse av rammeavtale med Innovasjon Norge. “Långiver bekrefter og godkjenner at Det europeiske investeringsfondet (EIF), den som måtte ha fullmakt til å representere EIF, Den europeiske investeringsbank (EIB), Den europeiske revisjonsretten (Revisjonsretten), Europakommisjonen, den som måtte ha fullmakt til å representere Europakommisjonen (inkludert Det europeiske kontor for bedrageribekjempning (OLAF)) og andre EU-institusjoner eller organer som er utpekt til å kontrollere anvendelsen av kontragaranti under instrumentet InnovFin SME Guarantee, samt ethvert annet organ, som i henhold til gjeldende lover er bemyndiget til å foreta revisjon eller kontroll, (samlet benevnt “Relevante Parter”) har rett til å gjennomføre revisjon- og kontroller samt til å anmode om opplysninger vedrørende denne avtalen og dens effektuering. Långiver skal gi alle Relevante Parter tillatelse til å gjennomføre kontrollbesøk og å foreta inspeksjoner av Långivers forretningsdrift, regnskaper og arkiver. Da gjennomføringen av disse kontrollrutinene kan omfatte kontroll hos Långiver, skal Långiver gi alle de Relevante Parter adgang til sine lokaler innenfor alminnelig arbeidstid.”
Kontroll og revisjon. Databehandleren skal på forespørsel fra Behandlingsansvarlig, gjøre tilgjengelig for den Behandlingsansvarlige all informasjon som er nødvendig for å påvise at forpliktelsene fastsatt i denne dette punkt 4 er oppfylt, samt muliggjøre og bidra til revisjoner, herunder inspeksjoner, som gjennomføres av Behandlingsansvarlig, revisor eller annen tredjepart på fullmakt fra den Behandlingsansvarlige. Behandlingsansvarlig skal selv dekke kostnadene ved slik revisjon/inspeksjon, og sørge for at vedkommende som utfører inspeksjonen har signert taushetserklæring eller er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Sikkerhetsrevisjoner gjennomføres som beskrevet i punkt 6.
Kontroll og revisjon. Aurstad kan kreve framlagt all relevant dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere om kravene i kontrakt og lov/forskrift er oppfylt, herunder også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Aurstad kan i tillegg gjennomføre revisjon hos UE i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter, men er ikke begrenset til revisjon av KS, HMS, YM, økonomiske forhold, som for eksempel lønn- og arbeidsvilkår, offentlige avgifter, styringssystem og inspeksjon av boforhold for personell som UE er ansvarlig for. UE skal sørge for at Aurstad har adgang til kontroll og revisjon også hos UEs eventuelle kontraktsmedhjelpere.
Kontroll og revisjon. UDI har rett til innsyn i relevant sikkerhetsmessig dokumentasjon og til verifikasjon av hvordan løsningene er sikret og at behandlingen av opplysningene skjer i tråd med avtalen. XX skal for egen regning gjennomføre en sikkerhetsrevisjon av behandlingen, minimum hvert 2. år. Resultatet fra sikkerhetsrevisjonen skal dokumenteres og forelegges UDI. Partene kan avtale at det skal foreligge en sikkerhetsrevisjon fra en uavhengig tredjepart. UDI kan videre kreve at sikkerhetsbrudd vurderes av en uavhengig part. Vurderingene skal kunne skje straks bruddet inntrer og rapport skal gis uten ugrunnet opphold. Utgiftene til slik vurdering dekkes av UDI. Retten til innsyn, verifikasjon og sikkerhetsrevisjon er begrenset til de behandlinger og sikkerhetsmessige forhold UDI er ansvarlig for.

Related to Kontroll og revisjon

  • Administrativt saksarkiv Klasse: Avskrevet: 02.06.2022, Tatt til orientering Inngående eksternt produsert, 20/37484-7 Anmodning om oversikt over utbetalinger for 01.2021 - 12.2021 - Lege - Xxxxx Xxxxxxxxxxx Forespørsel - Oversikt over utbetalinger - Lege - Xxxxx Xxxxxxxxxxx Xxxxxxxxxxxx /Xxxxx Xxxxxx Xxxxxxxxx Journaldato: 31.05.2022 Tilg. kode: U Saksbehandler: Helfo økonomi- og driftstjenester, seksjon 2 Dok. dato: 31.05.2022 Arkivdel: HELFO -

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.