Kort Om Oppdraget Eksempelklausuler

Kort Om Oppdraget. 1.1.1.1 Ruter (heretter Oppdragsgiver) har behov for minibuss og personbil (herunder «vogner») for å kjøre spesialskyss skole, servicelinjer og bestillingstransport i Follo-kommunene; Nordre Follo, Ås, Frogn, Nesodden, Vestby og søndre del av Enebakk. 1.1.1.2 Operatøren har ansvaret for å levere transporttjenester til kundene etter Oppdragsgivers spesifikasjoner. Oppdragsgiver har erfaring med spesialskyss skole, servicelinjer og bestillingstransport i Follo-området gjennom dagens kontrakter i Follo. 1.1.1.3 Oppdragsgiver vil bruke vognene der det er behov. Ved ledig tid på de innleide vognene kan vognene brukes til andre offentlig betalte kjøreoppdrag. 1.1.1.4 Det er behov for vogner leiet inn med førere hver dag mandag til fredag. 1.1.1.5 Vognene kan få oppdrag i hele Ruters virkeområde, dvs. Oslo og de deler av Viken som tidligere utgjorde Akershus fylke samt til nærliggende kommuner i tidligere Østfold fylke. Dette gjelder også for transportoppdrag hvor Østfold kollektivtrafikk (ØKT) er oppdragsgiver. 1.1.1.6 Oppdragsgiver står fritt til å benytte andre Leverandører som har inngått kontrakt om transportoppdrag, til å kjøre til og fra områdene som inngår i denne kontrakten. Tilsvarende gjelder også for transportoppdrag der ØKT er oppdragsgiver. 1.1.1.7 Spesialskyss skole skjer i forbindelse med tilkjøring til skolen om morgenen og hjemkjøring etter skoleslutt. 1.1.1.8 Servicelinjer er busslinjer som kjøres med minibuss og dekker områder der det ikke er markedsgrunnlag for ordinære flatedekkende, mate- eller hovedlinjer, eller som følger traséer der store busser ikke kommer frem. 1.1.1.9 Bestillingstransport er transport som må bestilles på forhånd, og som henter kundene hjemme eller på en av linjens holdeplasser eller en virtuell holdeplass i nærheten. 1.1.1.10 Den største kundegruppen i dette oppdraget er skoleelever. I Follo-kommunene er det per i dag ca. 1 000 skoleelever med innvilget spesialskyss til og fra skolen. Halvparten av disse er elever med vedtak på skyss, grunnet medisinske årsaker og særskilte behov. Det vil være noen elever som har ledsager som følger med på turen. Det er særdeles viktig at kundegruppen opplever tjenesten som trygg, sikker og forutsigbar.
Kort Om Oppdraget. Ruter (heretter Oppdragsgiver) har behov for spesialskysstjenester, inkludert minibuss og personbil (herunder «vogner») for å kjøre brukere med innvilget TT-kort (Tilrettelagt Transport for bevegelseshemmede) i Oslo kommune. Tjenesten er i tråd med den til enhver tids gjeldende; retningslinjer i TT-forskriften for slik transport: xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxxxxxxxx/0000-00-00- 1007 Operatøren har ansvaret for å levere transporttjenester til kundene etter Oppdragsgivers spesifikasjoner. Oppdragsgiver vil bruke vognene der det er behov. Ved ledig tid på de innleide vognene kan vognene brukes til andre offentlig betalte kjøreoppdrag innen samme geografiske område. Det er behov for vogner leiet inn med førere hver dag 365 dager i året. Vognantallet begrenses på stille tid som f.eks. kveld, natt og helg. Vognene kan få oppdrag i hele Oslo kommune og de geografiske områder Oslo kommune fastsetter for brukere med TT-kort. Dette gjelder også til og fra utvalgte destinasjoner utenfor Oslo, som f.eks. Oslo Lufthavn Gardermoen og besøksreiser til A-Hus. Oppdragsgiver står fritt til å benytte andre Leverandører som har inngått kontrakt om transportoppdrag, til å kjøre til og fra områdene som inngår i denne kontrakten. Kundegruppene i dette oppdraget har innvilget rett til skyss. Brukerens bydel gir slik skyssrett i henhold til individuelle søknader. Hver bruker får et TT-kort (kan bli endret til digitalt kort) som legitimerer bestilling og gjennomføring av slik skyss. Det finnes fire ulike TT-tjenester i hht. tabellen nedenfor. Det er følgende fordeling av TT-kort og kunder i Oslo (tall fra 2019): Type TT-kort Brukergruppe Antall brukere Antall individuelle turer pr år Blått kort Spesialskyss Ca. 1 900 Ca. 125 000 Rødt kort Samkjørt forhåndsbestilt skyss Ca. 900 Ca. 124 000

Related to Kort Om Oppdraget

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Krav til lønns- og arbeidsvilkår Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: • Forskrift om allmenngjort tariffavtale. • Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni 1993 § 13 skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.