Kort om problemstillingene og domstolens metode i Laval, Rüffert og Luxembourg Problemstillingene om hvilke typer regler som etter hvilke metoder kan anvendes overfor utstasjonerende virksomheter og deres ansatte, er aktualisert av disse tre avgjørelsene. De knytter seg dessuten til spørsmålet om nivåmessige begrensninger. Dommene er sentrale rettskilder for den videre fremstilling. Derfor vil vi kort gjennomgå de sentrale rettsspørsmål i sakene og domstolens metode. Det viktigste spørsmålet i Laval gjaldt rekkevidden av fagforen- ingers rett til å anvende kollektive kampmidler etter art. 49 EF og utstasjoneringsdirektivet. Store deler av dommen befatter seg imidler- tid med hvordan Sverige som vertsstat kan utnytte utstasjonerings- direktivet. Dommen er derfor interessant ut over spørsmålet om for- holdet mellom kollektive kampskritt og fri bevegelse. Rüffert gjaldt forenligheten av en bestemmelse i anskaffelsesloven til den tyske delstaten Niedersachsen som anga at offentlige myndigheter bare kunne inngå byggekontrakter med virksomheter som ved anskaf- felseskontrakten påtok seg å avlønne arbeidstakere etter tariffavtalen som gjaldt på arbeidsstedet. Kommisjonen mot Luxembourg gjaldt rekkevidden av unntaket i art. 3(10) som åpner for å gjøre gjeldende andre vilkår enn de som fremgår av listen i art. 3(1). Selv om avgjørelsene omhandler ulike problemstillinger, er det en nær sammenheng mellom dem ved at alle omhandler utstasjo- neringsdirektivets hovedregel i art. 3(1), og forholdet mellom direk- tivet og de alminnelige traktatbestemmelser i art. 49 og 50 EF (art. 56 og 57 TFEU). Strukturen og metoden i de tre avgjørelser er langt på vei lik. I alle avgjørelsene tar domstolen utgangspunkt i utstasjoneringsdirek- tivets bestemmelser, for så å sammenholde direktivets løsninger med hva som følger av art. 49 EF. Bare i Laval var dette strengt tatt nød- 227 COM(2002) 654 final, s. 33. vendig. Saksøkte i Rüffert og Luxembourg var henholdsvis en delstat og en stat. I sak C-341/02 Kommisjonen mot Tyskland228 annerledes frem: gikk domstolen ”Da det derved er konstatert at der foreligger et traktatbrudd på grunnlag av dette direktivet, er det unødvendig å gå inn på spørsmålet vedrørende artikkel 49 EF” (avsnitt 42). Som vi straks kommer til, har dette stor betydning for forholdet mel- lom primær- og sekundærretten på området.
