Kraftfôr. Det finnes ulike typer kraftfôr til gris, drøvtyggere (storfe, sau og geit) og fjørfe. Ingen leverandør har store forskjeller i markedsposisjon innenfor de ulike typene. Derfor vil konsentrasjonseffekten som følge av ervervet bli den samme for de ulike kraftfôrtypene. Det er heller ikke andre konkurransemessige effekter av ervervet som vil variere avhengig av om en avgrenser markedet snevrere enn til å gjelde kraftfôr. Det er derfor ikke nødvendig med en snevrere avgrensning av markedet enn kraftfôr. Når det gjelder spørsmålet om en bredere avgrensning av markedet er det avgjørende om det finnes substitutter til kraftfôr. Substitutter til kraftfôr er for drøvtyggere grovfôr (gress og lignende), men i praksis trengs både grovfôr og kraftfôr for at dyrene skal få i seg nok og tilstrekkelig allsidig næring. Spesielt i melkeproduksjon ville bortfall av kraftfôr føre til en stor produksjonsnedgang. Griser kan ikke spise grovfôr. Substitutter for kraftfôr vil være matavfall, da spesielt brødavfall. Matavfall og brødavfall kan samles inn fra kantiner, bakerier og lignende. Dette er forbundet med store innsamlingskostnader slik at kraftfôrprisen vil måtte øke mye før innsamling av mat- og brødavfall kan bli utbredt. Fjørfe kan spise korn og frø av ulike typer. Det er likevel kraftfôr som er mest hensiktsmessig. For alle dyreslagene gjelder at kraftfôr er tilsatt næringsstoffer som dyrene trenger. Skal kraftfôr erstattes med noe annet, krever dette en betydelig innsats i å finne erstatninger for alle næringsstoffene og en riktig sammensetning av dyrenes kost, og dette vil i seg selv bety økte kostnader. Gitt at kraftfôr er en nødvendig innsatsvare i landbruket, kan bønder som selv dyrker korn framstille dette. Det er verd å merke seg at det vil være mest interessant for bønder som både driver med husdyr og med korn. Dette er bare en mindre andel av bøndene. Spesielle krav til hygiene og produksjonsutstyr gjør at egen framstilling av fjørfefôr er vanskelig, men for gris og drøvtyggere kan det være aktuelt. For eksempel kan leieproduksjon ved lokale møller være et alternativ. Ifølge partene og høringsinstanser er slik leieproduksjon av kraftfôr lite utbredt i dag. Siden aktørene selger kraftfôr både via eget forhandlernett og via andre aktører, reises spørsmålet om markedsandelen skal måles på produksjons- eller detaljistleddet. En aktør som er etablert i flere ledd av produksjons- og distribusjonskjeden kan møte ulik grad av konkurranse på de ulike leddene. I prinsi...
Kraftfôr. Kraftfôr koster mellom 2,30 og 3,50 kroner pr. kg. Ett kg utgjør videre ca. to liter i volum. Derfor er kraftfôr relativt dyrt å frakte i forhold til verdien pr. vektenhet. Dette taler for at de geografiske markedene for kraftfôr er lokale. På den annen side, dersom en kraftfôrmonopolist skulle begynne å utnytte markedsmakt i for eksempel Hordaland, vil det bli mer lønnsomt å frakte kraftfôret fra et annet område, for eksempel Rogaland. I denne saken må imidlertid avstandene anses som store i forhold til kostnadene ved frakt. Deler av Nord-Norge, sannsynligvis også deler av Vestlandet, vil ikke kunne få leveranser fra områder som ikke tilhører det naturlige hjemmemarkedet. I Verdikjedeutvalgets rapport (1995) Verdikjedeutvalget bestod av representanter for Statkorn Holding og felleskjøpene. Dette utvalget skulle vurdere effektiviseringsgevinster m.m. i tilknytning til omstrukturering i kraftfôrbransjen. deles kraftfôrmarkedet inn i Østlandet, Sør-Vest- Norge, Vestlandet, Nord-Vest-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge. FKT og FKØV foretar i sin notifikasjon av ervervet av Stormøllen til Konkurransetilsynet en inndeling av kraftfôrmarkedet i Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Verdikjedeutvalgets avgrensning er snevrere enn den FKT og FKØV legger til grunn. Konkurransetilsynet vurderer det slik at det rundt hvert produksjonsanlegg vil være et område som naturlig og uten store kostnader vil kunne forsynes fra dette anlegget. For kraftfôr vil dette området i mange tilfeller være mindre enn ett fylke. Partenes inndeling i landsdeler må derfor kun sees som veiledende. I denne saken må det for hvert område der det blir en konsentrasjonsøkning som følge av ervervet, vurderes om transportstrekningen fra nærmeste konkurrerende anlegg er for lang til at det kan bli reell konkurranse. Slike vurderinger vil følge under punkt 5. I kraftfôrmarkedet er det slik at fraktstøtten som gis av staten i forbindelse med frakt av ferdig kraftfôr til kunden (stedfrakttilskudd), er med og bestemmer størrelsen på markedet. Ordningen virker mange steder slik at den fører til begrensninger i den avstanden det er lønnsomt å frakte kraftfôr, og dermed begrenses det relevante geografiske markedet. Konkurransetilsynet mener på bakgrunn av ovennevnte at markedene for kraftfôr er lokale. Dette betyr at markedene i de fleste tilfeller er mindre enn de områdene det her oppgis markedsandeler for. Da det er de regionale markedene det finnes tall for, er en slik kategorisering m...
Kraftfôr. For tonnevarene som felleskjøpene og Stormøllen fører, gjelder det at disse til en viss grad selges videre til for eksempel bygdemøller for videresalg. Markedsandelene blir da ulike alt ettersom man ser på salg til sluttbruker eller engrossalg. Markedsandelene for kraftfôr nedenfor er målt på produksjonsleddet. [...] Unntatt offentlighet, jf. offl § 5a, jf. fvl § 13 1. l. nr. 2. Opplysningene finnes i vedlegg 1 pkt. 15. FKØV og FKT oppgir tall for Trøndelag og Nord-Norge samlet. Tallene spriker en del i forhold til Verdikjedeutvalgets tall, idet FKT og FKØV hevder at felleskjøpet har [...] Unntatt offentlighet, jf. offl § 5a, jf. fvl § 13 1. l. nr. 2. Opplysningene finnes i vedlegg 1 pkt. 16. av markedet her, Stormøllen [...] Unntatt offentlighet, jf. offl § 5a, jf. fvl § 13 1. l. nr. 2. Opplysningene finnes i vedlegg 1 pkt. 17. og bygdemøllene [...] Unntatt offentlighet, jf. offl § 5a, jf. fvl § 13 1. l. nr.
Kraftfôr. Områder med to aktører Områder med tre eller flere aktører