Krav om beredskap mot og håndtering Eksempelklausuler

Krav om beredskap mot og håndtering av akutt forurensning - kjenne til ulike krav om beredskap mot og håndtering av akutt forurensning - krav til varsling av akutt forurensning - relevante paragrafer i forurensningsloven med tilhørende forskrifter - krav til beredskapspliktig virksomhet - relevante paragrafer i brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter - andre lover og forskrifter som regulerer området F02.3 Kilder til akutt forurensning - være orientert om faren for akutt forurensning når det gjelder petroleumsvirksomhet, skipstrafikk, landindustri og lagring og transport av farlige stoffer - statistisk materiale (antall og volum) - omfang og lokalisering av petroleumsvirksomhet - annen forurensende virksomhet - transport av olje, kondensat og andre farlige stoffer - fareklasser, merking - erfaringsoverføring fra relevante hendelser F02.4 Beredskapsplaner - ha kunnskap om og forståelse for betydningen av beredskapsplaner - kunne anvende beredskapsplanen i praksis - behov for beredskapsplan - oppbygging av en beredskapsplan - betydningen av et oppdatert og kjent planverk i organisasjonen - kjennskap til bruk av beredskapsplaner - betydningen av å øve på bruk av beredskapsplan F03.1 Stabsorganisering og stabsarbeid under aksjoner - ha kunnskap om og forståelse for stabsarbeid og de aktuelle funksjonenes plass i aksjonsorganisasjonen - hensikten med stabsarbeid - etablering av staben - aksjonsleders ansvar, myndighet og oppgaver - stabsmøter: forum for beslutninger og strategi for videre framdrift - fasiliteter og hjelpemidler - funksjonenes plassering i staben - utholdenhet i staben F07.1 Stabsoppgaver for støttefunksjonene - ha kunnskap om og forståelse for funksjonenes rolle i stabsorganisasjonen - ansvar og myndighet - informasjonsfunksjonen - økonomifunksjonen - juridisk funksjon - IKT-funksjonen - faglig støtte til primærfunksjoner og aksjonsleder innen egne fagområder: personaladministrasjon, mediestrategi, anskaffelser, økonomi og juridisk støtte, IKT - administrative retningslinjer F03.2 Samordning og styring av aksjoner - ha kjennskap til og forståelse for hvordan samordning og styring mellom de ulike ledernivåene og funksjonene i aksjonsorganisasjonen foregår - oppbygning av aksjonsorganisasjonen - ansvar og myndighet i aksjonsorganisasjonen - kommunikasjonslinjer, ordrelinjer og rapportering mellom de ulike ledernivåene aksjonsledelse, skadestedsledelse, regional ledelse, lag- og gruppeledelse - kommunikasjonslinjer og rapportering mellom de ulike funksjonene i aksj...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Krav om beredskap mot og håndtering av akutt forurensning - kjenne til ulike krav om beredskap mot og håndtering av akutt forurensning - krav til varsling av akutt forurensning - relevante paragrafer i forurensningsloven med tilhørende forskrifter - krav til beredskapspliktig virksomhet - relevante paragrafer i brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter - andre lover og forskrifter som regulerer området F08.2 Helse- og sikkerhetstiltak - ha kjennskap til og forståelse for vurdering av helsefare ved håndtering av akutt forurensning - ha kjennskap til og forståelse for bruk av verneutstyr ved håndtering av akutt forurensning - føringer for å ivareta helse og sikkerhet i ordrer og planer - HMS-perm for bruk ved oljevernaksjoner - HMS-datablad - helsefare - sikkerhetstiltak - utstyr for deteksjon av gass - verneutstyr og vernebekledning - kommunikasjonsplanen som sikkerhetsfaktor - tiltak ved akutte uhell - rapporteringsrutiner - holdninger og atferd
Sample 1

Related to Krav om beredskap mot og håndtering

  • Regnskap og årsberetning Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Bruk av tvang og makt DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. e) Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.