Krav til søknad Eksempelklausuler

Krav til søknad. 5.2.1 Søknaden må være sendt inn via søkeportalen før prosjektet starter opp eller investering foretas, med mindre annet er skriftlig avtalt på forhånd. 5.2.2 Det er ikke anledning til å gi tilskudd til likelydende tiltak mer enn en gang. 5.2.3 Søknader til byfornyelsesfondet skal føres etter standard skjema i xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx, og skal minst inneholde: • Organisasjonsnummer og kontaktinformasjon • Prosjektbeskrivelse • Eventuelle lovpålagte tillatelser og godkjennelser for tiltaket • Finansieringsplan inkludert oversikt over annen støtte • Kostnadsplan/budsjett • Bank- og kontoinformasjon Kommunen kan i de tilfeller det anses som nødvendig, be om at det ettersendes ytterligere dokumentasjon og opplysninger.
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Krav til søknad. Det må klart fremgå av søknaden hvem som er prosjektleder og som har det faglige ansvaret for prosjektet. En fullstendig prosjektbeskrivelse må vedlegges. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av: • Problemstillingen • Utvalget som ønskes, samt hvilke variabler som skal benyttes i analysen • Publikasjonsplan Behandling av søknad Søknader om utlevering av data fra registeret stiles til fagrådet, eventuelt det organ fagrådet utnevner til dette formål (registerleder). Fagrådet har ansvar for faglig å vurdere forespørsel om utlevering og å utarbeide forslag til beslutning på vegne av databehandlingsansvarlig. Beslutninger om utlevering må følge de til enhver tid gjeldende styrende dokumenter ved databehandlingsansvarlig institusjon HBE EK (xxxxx-xxxxxx.xx) og må være i samsvar med konsesjonsbetingelser, registervedtekter, samtykker og gjeldende lovverk. Fagrådet skal påse at formålet med prosjektet og problemstillingen for den omsøkte databehandlingen omfattes av registerets formål. Når registerdata benyttes til forskningsformål må gjeldende lov-, regelverk og rutiner for forskning følges, herunder godkjenning fra REK. I tillegg bør fagrådet tilby rådgivning/veiledning fra sentralt fagmiljø der fagrådet mener dette er påkrevd, for å sikre kvalitet og korrekt bruk og tolkning av data fra registeret. Fagrådet har imidlertid ingen sanksjonerende rolle ut over å bedømme hvorvidt prosjektet er dekket av registerets formål. I vurderingen kan følgende kriterier vektlegges: • Faglig relevans Om prosjektet er faglig velbegrunnet og av en slik natur at det best lar seg undersøke innenfor rammene av et register. • Avgrensning av prosjekt At data benyttes i spesifisert prosjekt, f.eks. en artikkel, et PhD-prosjekt /post-doktor prosjekt med spesifisert problemstilling • Faglig kapasitet og gjennomførbarhet Hvorvidt prosjektleder kan sannsynliggjøre at prosjektmedarbeiderne har kompetanse og kapasitet til å analysere og publisere data på en faglig tilfredsstillende måte og innen rimelig tid. • Hensyn til pågående prosjekter Dersom to prosjekter ligger faglig nær hverandre vil styringsgruppen oppmuntre til faglig samarbeid mellom prosjektene. Utlevering av opplysninger besluttes formelt av den databehandlingsansvarlige for vedkommende register, dvs. avdelingsdirektøren. Det skal utformes vedtaksbrev som skal inneholde vilkår for utleveringen, og bestemmelser om at data ikke skal overlates uvedkommende, og at data skal slettes ved prosjektslutt.
Sample 1
Krav til søknad. Statistikk/anonyme (aggregerte)opplysninger: Forskning:
Sample 1
Krav til søknad. Søknaden om tilgang til data bør inneholde en fullstendig prosjektbeskrivelse og publi- kasjonsplan. Det må klart fremgå av søknaden hvem som er prosjektleder og som har det faglige ansvaret for prosjektet. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av: • Problemstillingen • Utvalget som ønskes, samt hvilke variabler som skal benyttes i analysen. • Publikasjonsplan • For hvert prosjekt må det vurderes om det omfattes av allerede eksisterende godkjenninger/konsesjon, eller om det er nødvendig med ny tilråding i fra relevante myndigheter.
Sample 1
Krav til søknad. Søknad skal være på norsk eller samisk og sendes på elektronisk søknadsskjema via en elektronisk søkeportal kunngjort på vår hjemmeside. Vedlegg til søknaden kan, dersom det er naturlig, leveres på et annet skandinavisk språk eller engelsk. Se «Forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon»
Sample 1

Related to Krav til søknad

  • Krav Til Tilbudet Tilbudet skal være skrevet på norsk. Tilbudet skal leveres elektronisk. Detaljert omfang og filstruktur er presisert her og i avsnittene 5.3 og 5.4. Tilbudet skal bestå av følgende deler – 5 PDF-filer nummerert som under:

  • Krav til lønns- og arbeidsvilkår Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: • Forskrift om allmenngjort tariffavtale. • Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni 1993 § 13 skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

  • Bruk av vikarer Vikarer, jfr. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.