Om prosjektet Eksempelklausuler

Om prosjektet. Bybanen mellom Bergen sentrum og Bergen lufthavn omfatter ca. 20 km dobbeltsporet trase mellom Bergen sentrum i nord og Bergen lufthavn, Flesland i sør. Prosjektet er en del av Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, som er en samlet "pakke" som skal koordinere satsing på kollektivtrafikk, miljøforbedringer, vegbygging, gang- og sykkelveger i tyveårsperioden 2005 - 2025. Byggetrinn 1 mellom Bergen sentrum og Nesttun omfatter ca. 10 km dobbeltsporet trase mellom sentrum i nord og Nesttun i sør, og er nå i sluttfasen, med endelig overlevering juni 2010. Bybanen Utbygging er nå i gang med utbyggingen av byggetrinn 2 mellom Nesttun og Rådal. Andre byggetrinn omfatter ca. 3,6 km dobbeltsporet trasé fra Nesttun terminal forbi Rådal terminal (ved Lagunen) og bro over Fanavegen. Av dette går ca. 2,8 km på egen trasé i daglinje og ca. 0,8 km i tunnel / kulvert (2 stk). Det skal etableres 5 holdeplasser langs strekningen. Dette omfatter også etablering av Rådal terminal med egen bussterminal (Kollektivterminal Lagunen). Eksisterende Nesttun terminal vil i noen grad bli omarbeidet. Fanavegen vil bli sideforskjøvet vestover fra sør for Skjoldskiftet til krysset ved Setervegen. Traseen har kun en kryssing med annen biltrafikk og vil dermed gi meget god fremføringshastighet og regularitet. Tiltak skal gjøres på deler av eksisterende vegnett, slik at området får en oppgradering i forhold til trafikksikkerhet. Bergen kommune har ansvaret for planlegging og bygging av første byggetrinn. Fra og med andre byggetrinn har Hordaland fylkeskommune overtatt ansvaret for planlegging og utbygging av Bybanen. Fylkeskommunens byggherreansvar ivaretas av prosjektkontoret Bybanen Utbygging som er direkte underlagt fylkesrådmannen. I tråd med Plan og bygningsloven er Bergen kommune formelt planansvarlig. Bybanen finansieres gjennom Bergensprogrammet (bompenger og tilskudd fra staten). Den samlede investeringsrammen for Bergensprogrammet er i første periode (2005 - 2015) på ca 5,3 milliarder NOK. Ytterligere finansiering av byggetrinn 2 (Bybanen og Ringveg Vest) er forventet behandlet av Stortinget i vårsesjonen 2010. Med Bybanen vil Bergen få et raskt, pålitelig og komfortabelt transporttilbud med høy kapasitet. Vognene har lavgulv med god tilgjengelighet for alle, samt rask og effektiv av- og påstigning (universell utforming). Med egen trase og full prioritet vil reisetiden være uavhengig av rushtidsproblemer.
Om prosjektet. Arbeidssted / oppmøtested Tidsperiode for leie (dato til/fra)
Om prosjektet. Stavanger kommune ved Kommunalstyret for miljø og utbygging vil invitere til å gi tilbud på totalentreprise : Leveransen omfatter detaljprosjektering og utbygging av 43 rekkehus i to etasjer. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med basis i NS8407, med endringer / tillegg som fremkommer av Stavanger eiendoms kontraktsbestemmelser. Se vedlagte reguleringsplan 2514P med tilhørende Reguleringsbestemmelser. Tastarustå B1 er et felt med til sammen 88 rekkehus innenfor Stavanger kommunes selvbyggerprogram. Denne konkurransen gjelder detaljprosjektering og oppføring av de siste 43 like boligene på bygeområdene B5-B10 og B17-B19, Tastarustå Delfelt II (vest). All opparbeiding av reguleringsplanens øvrige områder dekkes av egen delt entreprise som inkluderer parkeringsanlegg, utomhusanlegg, veier, VA-teknikk og all øvrig infrastruktur. Denne entreprisen ble lyst ut i egen priskonkurranse og arbeidene ble startet september 2015. Selvbyggerne vil stå for opparbeiding av støpte vegger i underetasjen, støpt plate på mark, ringmurer for bod og gjerde samt forstøtningsmurer innenfor byggeområdene. I tillegg skal de selv stå for innvendig maler- og gulvleggerarbeid, med unntak av bad på inngangsplanet. Selvbyggerne står også selv ansvarlig for rominndeling og innervegger i underetasjen. Grensesnitt mellom grunnentreprenør, selvbyggere og TE er klargjort under de relevante avsnitt i dette dokumentet. Tilbydere oppfordres til å lese dette nøye. Se for øvrig beskrivelse i Konkurransegrunnlag.
Om prosjektet. Prosjektet består av 36 selveierleiligheter og 15 rekkehus. Det er utarbeidet er romskjema og en leveransebeskrivelse som er vedlagt i prisliste og som «Vedlegg til kjøpekontrakt».
Om prosjektet. TkMN er nå i gang med å planlegge tannhelsestudier som del av den fjerde tannhelse- undersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT4. Datainnsamlingen vil starte i september 2017. Den kliniske tannhelseundersøkelsen skal gjennomføres over 18 måneder i Nord-Trøndelag. Datainnsamling planlegges på to store «feltstasjoner» som flyttes nordover i hver halvårsperiode. Tannhelseundersøkelsen inkluderer klinisk screening av et utvalg av alle som møter opp til basisundersøkelse. Ca. 3.000 innbyggere over 19 år fra Nord-Trøndelag skal delta i undersøkelsen. Det skal være to tannlegekontor som skal inneholde to værelser: et undersøkelsesrom (10-15 kv m) og et røntgenrom (8-10 kv m). Disse skal «bygges og utstyres» per halvår, og flyttes og bygges på nytt etter endt periode. TkMN legger opp til følgende kjøreplan: • Første halvår: Stjørdal og Levanger. • Andre halvår: Verdal og Steinkjer. • Tredje halvår: Namsos og Kolvereid. De kliniske målingene er rettet mot å kartlegge oral helsen. Det vil for samtlige deltakere bli tatt panoramarøntgen (OPG) og intraoral røntgen av tenner. I tillegg vil det bli tatt 2-4 bitewing- røntgen (med sensor) på alle.
Om prosjektet. Det er først og fremst plan om enebolig, men ønsker også å legge til rette for å bygge tomannsbolig. Xxxxxxxxxxxxxxx mellom gnr/bnr 5/547 og 5/546 skal endres. Ca. 200 kvm (areal ned mot sjø) skal overføres fra 5/547 til 5/546, og deler av adkomstvei skal overføres fra 5/546 til 5/547. Ønsker å anlegge kai eller lignende anretninger. Utvidelsen som er vist i foreslått planavgrensning vil ligge i område som er avsatt til «bruk og vern av sjø med tilhørende strandsone i sjøområdeplanen», med hensynssone friluftsliv. Vil kjøre parallell byggesak og plansak. Plannavn: plannavn er foreløpig Brunsvika enebolig. Dette kan endres.
Om prosjektet 

Related to Om prosjektet

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager. I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl 22.00 på søndager til kl 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer. b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt. c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke. For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs samtlige 4 timer mellom kl 18.00 og 22.00, eller etter kl 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til miste lengde av tiden. d. Bevegelige helligdager skal regnes som søndager ved fortolkningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag. e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis ¾ av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl 21.00 – kl 06.00). 2. 10-4: a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager. I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl 22.00 og kl 06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl 22.00 til søndag kl 22.00 (tiden for helgeskift). Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende. Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.

  • Partenes representanter (NS 8407 pkt. 9)

  • Skade på reise Tilsvarende erstatning som ytes etter § 11, pkt. 11.1–11.7 utbetales når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og arbeidssted og på tjenestereise.

  • Tilknytning til ordningen Arbeidstakeren må ha vært omfattet av ordningen i de siste 3 måneder før oppsigelsen ble gitt. Opphører arbeidsforholdet som følge av uførhet eller kronisk sykdom, må arbeidstakeren ha vært omfattet av ordningen før sluttdato – jfr. pkt. 3. 5.

  • Pris Og Betalingsvilkår 3-1 Kraftpriser og endring av kraftpriser

  • Utbetaling etter søkerens dødsfall Dersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetaling skje til ektefelle⁄samboer (bodd sammen i minimum 12 av de siste 18 måneder) eller til forsørgede barn under 21 år. Hvis avdøde etterlater seg både forsørgede barn og ektefelle eller samboer som nevnt, skal barnet ha fortrinnsrett til sluttvederlaget. Andre slektninger⁄arvinger kommer ikke i betraktning.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Timelønnet arbeid/ekstrahjelp Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde. Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfelle kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom. Tillegg for kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.