Om prosjektet Eksempelklausuler

Om prosjektet. Bybanen mellom Bergen sentrum og Bergen lufthavn omfatter ca. 20 km dobbeltsporet trase mellom Bergen sentrum i nord og Bergen lufthavn, Flesland i sør. Prosjektet er en del av Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, som er en samlet "pakke" som skal koordinere satsing på kollektivtrafikk, miljøforbedringer, vegbygging, gang- og sykkelveger i tyveårsperioden 2005 - 2025. Byggetrinn 1 mellom Bergen sentrum og Nesttun omfatter ca. 10 km dobbeltsporet trase mellom sentrum i nord og Nesttun i sør, og er nå i sluttfasen, med endelig overlevering juni 2010. Bybanen Utbygging er nå i gang med utbyggingen av byggetrinn 2 mellom Nesttun og Rådal. Andre byggetrinn omfatter ca. 3,6 km dobbeltsporet trasé fra Nesttun terminal forbi Rådal terminal (ved Lagunen) og bro over Fanavegen. Av dette går ca. 2,8 km på egen trasé i daglinje og ca. 0,8 km i tunnel / kulvert (2 stk). Det skal etableres 5 holdeplasser langs strekningen. Dette omfatter også etablering av Rådal terminal med egen bussterminal (Kollektivterminal Lagunen). Eksisterende Nesttun terminal vil i noen grad bli omarbeidet. Fanavegen vil bli sideforskjøvet vestover fra sør for Skjoldskiftet til krysset ved Setervegen. Traseen har kun en kryssing med annen biltrafikk og vil dermed gi meget god fremføringshastighet og regularitet. Tiltak skal gjøres på deler av eksisterende vegnett, slik at området får en oppgradering i forhold til trafikksikkerhet. Bergen kommune har ansvaret for planlegging og bygging av første byggetrinn. Fra og med andre byggetrinn har Hordaland fylkeskommune overtatt ansvaret for planlegging og utbygging av Bybanen. Fylkeskommunens byggherreansvar ivaretas av prosjektkontoret Bybanen Utbygging som er direkte underlagt fylkesrådmannen. I tråd med Plan og bygningsloven er Bergen kommune formelt planansvarlig. Bybanen finansieres gjennom Bergensprogrammet (bompenger og tilskudd fra staten). Den samlede investeringsrammen for Bergensprogrammet er i første periode (2005 - 2015) på ca 5,3 milliarder NOK. Med Bybanen vil Bergen få et raskt, pålitelig og komfortabelt transporttilbud med høy kapasitet. Vognene har lavgulv med god tilgjengelighet for alle, samt rask og effektiv av- og påstigning (universell utforming). Med egen trase og full prioritet vil reisetiden være uavhengig av rushtidsproblemer.
Sample 1
Om prosjektet. Det er først og fremst plan om enebolig, men ønsker også å legge til rette for å bygge tomannsbolig. Xxxxxxxxxxxxxxx mellom gnr/bnr 5/547 og 5/546 skal endres. Ca. 200 kvm (areal ned mot sjø) skal overføres fra 5/547 til 5/546, og deler av adkomstvei skal overføres fra 5/546 til 5/547. Ønsker å anlegge kai eller lignende anretninger. Utvidelsen som er vist i foreslått planavgrensning vil ligge i område som er avsatt til «bruk og vern av sjø med tilhørende strandsone i sjøområdeplanen», med hensynssone friluftsliv. Vil kjøre parallell byggesak og plansak. Plannavn: plannavn er foreløpig Brunsvika enebolig. Dette kan endres.
Sample 1
Om prosjektet. Arbeidssted / oppmøtested Tidsperiode for leie (dato til/fra)
Sample 1
Om prosjektet. TkMN er nå i gang med å planlegge tannhelsestudier som del av den fjerde tannhelse- undersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT4. Datainnsamlingen vil starte i september 2017. Den kliniske tannhelseundersøkelsen skal gjennomføres over 18 måneder i Nord-Trøndelag. Datainnsamling planlegges på to store «feltstasjoner» som flyttes nordover i hver halvårsperiode. Tannhelseundersøkelsen inkluderer klinisk screening av et utvalg av alle som møter opp til basisundersøkelse. Ca. 3.000 innbyggere over 19 år fra Nord-Trøndelag skal delta i undersøkelsen. Det skal være to tannlegekontor som skal inneholde to værelser: et undersøkelsesrom (10-15 kv m) og et røntgenrom (8-10 kv m). Disse skal «bygges og utstyres» per halvår, og flyttes og bygges på nytt etter endt periode. TkMN legger opp til følgende kjøreplan: • Første halvår: Stjørdal og Levanger. • Andre halvår: Verdal og Steinkjer. • Tredje halvår: Namsos og Kolvereid. De kliniske målingene er rettet mot å kartlegge oral helsen. Det vil for samtlige deltakere bli tatt panoramarøntgen (OPG) og intraoral røntgen av tenner. I tillegg vil det bli tatt 2-4 bitewing- røntgen (med sensor) på alle.
Sample 1
Om prosjektet. Stavanger kommune ved Kommunalstyret for miljø og utbygging vil invitere til å gi tilbud på totalentreprise : Leveransen omfatter detaljprosjektering og utbygging av 43 rekkehus i to etasjer. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med basis i NS8407, med endringer / tillegg som fremkommer av Stavanger eiendoms kontraktsbestemmelser. Se vedlagte reguleringsplan 2514P med tilhørende Reguleringsbestemmelser. Tastarustå B1 er et felt med til sammen 88 rekkehus innenfor Stavanger kommunes selvbyggerprogram. Denne konkurransen gjelder detaljprosjektering og oppføring av de siste 43 like boligene på bygeområdene B5-B10 og B17-B19, Tastarustå Delfelt II (vest). All opparbeiding av reguleringsplanens øvrige områder dekkes av egen delt entreprise som inkluderer parkeringsanlegg, utomhusanlegg, veier, VA-teknikk og all øvrig infrastruktur. Denne entreprisen ble lyst ut i egen priskonkurranse og arbeidene ble startet september 2015. Selvbyggerne vil stå for opparbeiding av støpte vegger i underetasjen, støpt plate på mark, ringmurer for bod og gjerde samt forstøtningsmurer innenfor byggeområdene. I tillegg skal de selv stå for innvendig maler- og gulvleggerarbeid, med unntak av bad på inngangsplanet. Selvbyggerne står også selv ansvarlig for rominndeling og innervegger i underetasjen. Grensesnitt mellom grunnentreprenør, selvbyggere og TE er klargjort under de relevante avsnitt i dette dokumentet. Tilbydere oppfordres til å lese dette nøye. Se for øvrig beskrivelse i Konkurransegrunnlag.
Sample 1
Om prosjektet. Prosjektet består av 36 selveierleiligheter og 15 rekkehus. Det er utarbeidet er romskjema og en leveransebeskrivelse som er vedlagt i prisliste og som «Vedlegg til kjøpekontrakt».
Sample 1
Om prosjektet 
Sample 1

Related to Om prosjektet

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager. I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl 22.00 på søndager til kl 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer. b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt. c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke. For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs samtlige 4 timer mellom kl 18.00 og 22.00, eller etter kl 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til miste lengde av tiden. d. Bevegelige helligdager skal regnes som søndager ved fortolkningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag. e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis ¾ av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl 21.00 – kl 06.00). 2. 10-4: a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager. I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl 22.00 og kl 06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl 22.00 til søndag kl 22.00 (tiden for helgeskift). Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende. Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.

  • Generelt om gjennomføringen 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. 2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen. 3. I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på størst mulig grad å effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider mv. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte. 4. I arbeidsmiljølovens § 10-12 (4), er det under visse betingelser åpnet adgang for tariffpartene til å treffe avtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den loven fastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer eller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den nugjeldende arbeidstid, kan tariffpartene treffe avtale om det i henhold til § 10 i loven. 5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise seg ønskelig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsutstyret å praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innen arbeidsmiljølovens rammer, for forskjellige grupper av arbeidstakere. Innenfor en arbeidstidsordning kan det videre være ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne. Det forutsettes at dette nærmere reguleres i den enkelte tariffavtale. 6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av arbeidstakere som skulle vært fri, betales med 50% tillegg. I de tilfelle hvor tariffavtalen inneholder bestemmelse om 100% tillegg for overtidsarbeid på søn- og helligdager og dager før disse, skal det dog betales 100% etter kl 12.00 på lørdager og etter kl 16.00 på ukens øvrige hverdager. 7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgang for bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfelle hvor det ikke foreligger avtale bransjevis eller på bedriften om vilkårene for dette, skal følgende gjelde: I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende uker. Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved arbeidstidens slutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriften gi beskjed om når arbeidstakeren i stedet skal ha fridag. Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbetaling for ordinær arbeidstid inntil kl 12.00 på lørdager og inntil kl 16.00 på ukens øvrige hverdager. 8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene i arbeidsmiljølovens § 10-4 (4), kommer til anvendelse skal reduksjonen av den ukentlige arbeidstid i seg selv ikke føre til en videre adgang til kompensasjon i fridager enn det som er praktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40 timer i gjennomsnitt. 9. Hvor skiftarbeid innenfor arbeidsmiljølovens ramme ønskes opprettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke allerede har tariffhjemmel for dette, skal partene oppta forhandlinger i tariffperioden om skiftbestemmelser.

  • Partenes representanter (NS 8407 pkt. 9)

  • Tilknytning til ordningen Arbeidstakeren må ha vært omfattet av ordningen i de siste 3 måneder før oppsigelsen ble gitt. Opphører arbeidsforholdet som følge av uførhet eller kronisk sykdom, må arbeidstakeren ha vært omfattet av ordningen før sluttdato – jfr. pkt. 3. 5.

  • Krav til lønns- og arbeidsvilkår Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: • Forskrift om allmenngjort tariffavtale. • Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni 1993 § 13 skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

  • Pris Og Betalingsvilkår 3-1 Kraftpriser og endring av kraftpriser

  • Utbetaling etter søkerens dødsfall Dersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetaling skje til ektefelle⁄samboer (bodd sammen i minimum 12 av de siste 18 måneder) eller til forsørgede barn under 21 år. Hvis avdøde etterlater seg både forsørgede barn og ektefelle eller samboer som nevnt, skal barnet ha fortrinnsrett til sluttvederlaget. Andre slektninger⁄arvinger kommer ikke i betraktning.

  • Elektronisk faktura Leverandøren skal kunne levere faktura og kreditnota elektronisk slik at Kunden mottar dokumentet i samsvar med standarden” Elektronisk handelsformat” (EHF).

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav