Kvalitativ analyse av årsregnskapet Eksempelklausuler

Kvalitativ analyse av årsregnskapet. Det konsoliderte årsregnskapet består av ca. 40.205 ord, og standarden er hovedsakelig behandlet i hovednoten «Note 26 Lease agreements» og i «Note 1 Summary of IFRS accounting principles» hvor avsnittene som omfatter standarden utgjør 4,46% av konsernregnskapet. Behandlingen i Note 1 inneholder en god del gjentagelser på forskjellige steder, flere avsnitt er kopiert. Leieavtaler som er inngått som operatør på vegne av felleskontrollerte driftsordninger (lisens- operatør problematikken), har konsernet valgt å nettoføre forpliktelsen dersom det finnes en direkte kobling mellom leieavtalen og lisensen eller feltet. Leieavtaler hvor denne koblingen ikke er spesifikk nok blir brutto-innregnet, og partnernes andel blir inntektsført via «other income». Konsernet har ingen restverdi-garantier eller variable leiebetalinger. Det er ingen framleie av bruksrett-eiendeler og konsernet opplyser heller ikke om utleieaktivitet. I balanseregnskapet er utslagene av IFRS 16 presentert på egne linjer ved en «Right-of-use assets», «Long-term lease debt» og «Short-term lease debt». Så vidt jeg kan se opplyser ikke konsernet om hvordan de har målt bruksrett-eiendelene, men etter oppstillingen av bruksrett-eiendeler i «Note 12 Tangible fixed assets and intangible assets» later det til at bruksrett-eiendeler i stor grad er innregnet retrospektivt, som om standarden alltid har vært gjeldende. Denne gir en høyere gjeldsgrad enn dersom målingen er basert på nåverdi av leieforpliktelser. Konsernet velger å unnta leieavtaler med kort varighet eller lav verdi fra innregning i balansen. Kostnader for kortvarige leieavtaler var 126 millioner USD i 2019. Ikke leie -komponenter skilles ut for noen klasser av underliggende eiendeler som rigger, som beskrives som den mest vesentlige klassen. Konsernet skilte ut 123 millioner USD fra leieforpliktelser på disse kontraktene. Det opplyses ikke om ytterligere vesentlighetsvurderinger. Konsernet har benyttet seg av den modifiserte retrospektive metoden, og sammenligningstall er derfor ikke omarbeidet. Det opplyses ikke om kontrakter som ikke inneholdt en leieavtale etter IAS 17 og IFRIC 4 ikke er revurdert etter ny definisjon. Leieforpliktelsen beregnes som gjenværende leiebetalinger diskontert på konsernets inkrementelle lånerenter. Den gjennomsnittlige inkrementelle lånerenten benyttet var «omtrent» 6,7%, utdypet som mellom 4,16% til 6,67% hvor forskjeller begrunnes med varighet og når den var innregnet. Bruksrett -eiendelene avskrives etter lei...
Kvalitativ analyse av årsregnskapet. Det konsoliderte årsregnskapet består av totalt ca. 12.537 ord. Hovednoten «14 Leases» og behandlingen i «NOTE 1 ACCOUNTING PRINCIPLES» utgjør til sammen 16 8,3% av det konsoliderte årsregnskapet. Det informeres om at opsjoner er vanskelig å vurdere da praksis er at det fremforhandles nye avtaler med bedrede vilkår ved leieperiodens slutt. I balansen er IFRS 16 representert ved «Right-of-use assets», «Lease liabilities» og «Current lease liabilities». Leieforpliktelser måles til nåverdi av fremtidige leiebetalinger diskontert på en vektet gjennomsnittlig inkrementell lånerente fra 2,15% til 2,84% Konsernet benytter seg av unntakene for leieavtaler med lav verdi og kort varighet, og bruker etterpåklokskap ved vurdering av leieperioder og opsjoner. Kontrakter dekomponeres slik at hver separer bare avtale blir behandlet individuelt. Jeg kan ikke se noen opplysninger om utskilling av ikke leie -komponenter og forutsetter at leieavtalene ikke inneholder betydelige tjenestelementer. Konsernet benytter seg av en modifisert retrospektiv metode uten omarbeiding av sammenligningstall. Kontrakter som var inngått før implementering vurderes ikke etter ny definisjon (grandfathering). Avtaler som tidligere var klassifisert som operasjonelle blir innregnet til nåverdien av leieforpliktelsene. Leieavtaler som var klassifisert som finansielle blir videreført etter IFRS 16 ved implementering. Ved å benytte forfallsanalysen i hovednoten beregnes 50% av nåværende leieforpliktelser til å være innfridd i løpet av år 4.
Kvalitativ analyse av årsregnskapet. Det konsoliderte årsregnskapet består av 26.105 ord. Standarden er behandlet i hovednoten «note 24 Leases» og i «Note 2 Significant accounting policies» hvor avsnittene som er viet til standarden omfatter ca. 10% av det konsoliderte årsregnskapet. Informasjonen gitt om IFRS 16 og implementeringen er ganske «rett frem», med få forklaringer og lite detaljerte beskrivelser utover hva standarden krever. Det er ikke opplyst om noen særlige problemstillinger, heller ikke i forhold til systemer og prosesser. Alle leieavtaler hvor konsernet var leietaker var før implementering klassifisert som operasjonelle. Som utleier bruker BW offshore hovedsakelig de samme prinsipper som tidligere under IAS
Kvalitativ analyse av årsregnskapet. Det konsoliderte årsregnskapet inneholder ca. 24.653 ord. Standarden behandles i hovednoten «Note 29 Leases» som består helhetlig av en tabellarisk informasjon, avsnitt om standarden i «Note 2 Significant accounting policies» og «Note 34 New IFRS standards». Til sammen er implementeringen av IFRS 16 ca. 4,8% av det konsoliderte årsregnskapet. Regnskapet er ryddig, og det meste er tabellarisk oppstilt. Savner likevel en del opplysninger om blant annet reklassifisering og finansiell utleie. Det opplyses ikke om noen særlige problemstillinger. Konsernet oppgir en inntekt fra framleie på 5,4 millioner EUR. Finansielle leieavtaler etter IAS 17 per årsslutt 2018 beskrives som ubetydelige.
Kvalitativ analyse av årsregnskapet. Det konsoliderte årsregnskapet inneholder totalt ca. 21.558 ord. Hovednoten «Note 6 Leieavtaler», implementeringen av leieavtaler behandlet i «Note 1 Regnskapsprinsipper» og «Note 33 Xxx og endrede standarder» utgjør til sammen 6,7% av regnskapet. Regnskapsmessig behandling av implementeringen av IFRS 16 fremstår som enkel og godt forklart. Det er ikke redegjort for noen vesentlige problemstillinger. Konsernet hadde tidligere finansielle leieavtaler som i tråd med IAS 17 ble balanseført under varige driftsmidler og langsiktig gjeld. Utgående balanse 2018 for finansielle leieavtaler etter IAS 17 var 315.627 NOK. Konsernet hadde ingen utleieaktivitet i 2019. Bruksrett-eiendeler og leieforpliktelser er presentert på egne linjer i balansen under varige driftsmidler, langsiktig gjeld og forpliktelser, og kortsiktig gjeld. Ved leieavtalens begynnelse innregnes leieforpliktelsen til nåverdi av fremtidige leiebetalinger diskontert på konsernets marginale lånerente. Konsernets gjennomsnittlige marginale lånerente var på 3%. Konsernet benytter seg av unntakene for korte leieavtaler og avtaler hvor underliggende eiendel har lav verdi. Leieavtaler med lav verdi betegnes som avtaler som medfører en forpliktelse på under 500.000 NOK årlig, og beløpte seg i 2019 til 77.834.000 NOK. Ikke leie -komponenter skilles ut fra avtaler, dette gjelder «i all vesentlighet» mannskap og andre elementer tilknyttet brønnbåter og servicebåter. Konsernet benytter seg av modifisert retrospektiv metode ved å ikke omarbeide sammenligningstall. Det virker da som at muligheten til å beholde eksisterende kontrakter med «ikke identifiserte» leieavtaler utenfor balansen (grandfathering of contracts) ikke er benyttet. Ved implementering måles bruksretteiendeler fra avtaler som tidligere var klassifisert som operasjonell leie basert på tilhørende leieforpliktelser. Bruksrett-eiendeler og leieforpliktelser på finansielle leieavtaler ble reklassifisert og videreført. Det er ikke opplyst om at unntaket for leieavtaler som utløper i løpet av 12 måneder fra implementering er benyttet. Forfallsanalyse er presentert tabellarisk i «Note 2 Finansiell risikostyring», hvor det vises at 50% av nåværende leieforpliktelse forfaller i løpet av 2023 som vil si år 4.

Related to Kvalitativ analyse av årsregnskapet

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Opprinnelig AFP- ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.