KVANTITATIVE OG KVALITATIVE METODER Eksempelklausuler

KVANTITATIVE OG KVALITATIVE METODER. I følge Xxxxxx (2007) kan forskningsmetoder deles inn i kvalitative og kvantitative metoder. Forskjellen mellom de to baseres på hvilken type informasjon som samles inn. For å vite hvilken metode som bør velges må man derfor tenke gjennom hva man vil oppnå med undersøkelsen. I følge Xxxxxx (2011) baserer kvalitative metoder seg på muntlig eller tekstlig informasjon. Ved bruk av kvalitative metoder er det ønskelig å samle inn store mengder variert informasjon, slik at bredden i datagrunnlaget gjør det mulig å fokusere på relevansen i undersøkelsen. I følge Xxxxxx (2008) hjelper kvalitative vurderinger oss til å se helheten. Etterprøvbarheten knyttet opp mot kvalitativ forskning er begrenset, da man ofte fokuserer på få enheter og informasjonen inneholder stor grad av subjektivitet. Xxxxxx (2007) påpeker at bruk av kvalitative metoder krever mye tid til bearbeiding av data. Kvantitative metoder består av innsamling av tall og det som er målbart, altså kvantifiserbar informasjon. Ved bruk av kvantitative metoder undersøkes mange objekter, og man samler inn få opplysninger. Forskning som baseres på kvantitative metoder har ofte stor grad av etterprøvbarhet (Xxxxxx, 2011). Data hentet gjennom kvantitative metoder er lettere å sammenlikne enn data fra kvalitative metoder (Dalland, 2000). Ofte kan en kombinasjon av de to forskningsmetodene være nødvendig, da begge metodene har sterke og svake sider. De sterke og svake sidene ved hver av metodene utlikner hverandre, og ved å kombinere de skapes en metode som står sterkere enn metodene gjør hver for seg. Eksempelvis kan tallene fra en kvantitativ undersøkelse bygge opp under resultatene fra en kvalitativ undersøkelse (Xxxxxx, 2007).
KVANTITATIVE OG KVALITATIVE METODER. Kvantitative metoder er ofte formaliserte og strukturerte (Holme & Solvang, 2003), som befatter seg med tall og det som er målbart eller kvantifiserbart. Kvantitative metoder er ofte basert på få opplysninger om mange objekter. Kvantitative studier har typisk høy grad av etterprøvbarhet, og det legges stor vekt på presisjon (Xxxxxx, 2009). Metoden er preget av selektivitet og avstand til datakilden. Kvalitative metoder innebærer liten grad av formalitet (Holme & Solvang, 2003), som baseres på muntlig og skriftlig informasjon. Kvalitative metoder er ofte basert på få objekter, med fokus på å innsamle mange og varierte opplysninger om disse objektene. Hovedfokuset ligger i å oppnå en helhetsforståelse, der den store bredden i datamaterialet muliggjør at en kan fokusere på relevansen i studiet (Xxxxxx, 2009). Metoden kjennetegnes ved nærhet til datakilden. Det er fullt mulig å kombinere de to metodene. Kvalitative metoder kan bidra til å forstå meningen med tallene fra kvantitative metoder. Tilsvarende kan kvantitative metoder gjøre det mulig å underbygge resultatene fra kvalitative studier (Xxxxxx, 2009).

Related to KVANTITATIVE OG KVALITATIVE METODER

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på følgende kriterier:

  • Formål og personkrets Hensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som etter fylte 50 år og til og med fylte 66 år, blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet opphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Regnskap og årsberetning Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

  • Tekniske screeningkriterier Vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer Aktiviteten er én av følgende:

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

  • Styrets oppgaver Forvaltningen av Sluttvederlagsordningen hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret fastsetter planer og budsjetter for Sluttvederlagsordningens virksomhet. Styret skal holde seg orientert om Sluttvederlagsordningens økonomiske utvikling og skal påse at dets virksomhet og regnskap er gjenstand for betryggende kontroll. Xxxxxx skal ha tilsyn med at forvaltningen av Sluttvederlagsordningens midler skjer overensstemmende med disse vedtekter og styrets vedtak. Styret avgjør hvordan vedtektene skal fortolkes og kan avgjøre saker av prinsipiell karakter. Styret behandler og avgjør klagesaker. Styret kan oppnevne et særskilt klageorgan til behandling av klagesakene. Styret utarbeider forslag til endringer i vedtektene på grunnlag av den til en hver tid gjeldende Sluttvederlagsavtale. Styret utøver for øvrig slik myndighet som det er tillagt i lov eller vedtekter eller som naturlig tilligger styret.

  • Bakgrunn og formål I tariffoppgjøret 2018 ble NHO, LO og YS enige om at Sluttvederlagsavtalen mellom NHO og LO skulle avvikles og at disponibel kapital i Sluttvederlagsordningen skulle overføres til en ny sliterordning etablert av LO og YS (Sliterordningen). Formålet med Sliterordningen skal være å yte en ekstra ytelse til de som går av med AFP ved 62, 63 eller 64 år uten arbeidsinntekt ved siden av. Denne protokollen (Sliterbilaget) erstatter protokollen fra oppgjøret 2018