Leger i spesialisering Eksempelklausuler

Leger i spesialisering. Arbeidsgiver skal tilrettelegge for at leger i spesialisering gis nødvendig supervisjon, og at arbeidet organiseres i samsvar med utdanningskravene. Leger i spesialisering tar del i alle medisinske oppgaver som er nødvendige for å oppnå kravene i spesialistutdanningen. Leger tilstås fri uten trekk i lønn etter kl. 12.00 onsdag før skjærtorsdag, jul- og nyttårsaften, dersom driften tillater det.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Leger i spesialisering. Finnmarkslønn per år regnet ut fra 100 % stilling kr 40 000 Tillegget inngår i basislønn. Minimumslønn per år for overleger regnet ut fra 100 % stilling kr 698000 Minimumslønn per år for legespesialist er lik satsene i A2-del. Finnmarkslønn regnet ut fra 100 % stilling kr 40 000 Tillegget inngår i basislønn.
Sample 1
Leger i spesialisering. Partnerne skal sikre samarbeide om fordeling og tilby det antall plasser for leger i spesialisering (LIS1) som er nødvendig for å gjennomføre hele spesialiseringen i Innlandet. Partnerne skal sikre nødvendig tjeneste i hhv. helseforetak og kommuner for LIS 3 som trenger klinisk praksis (leger i allmennmedisin (ALIS), samfunnsmedisin og enkelte LIS 3 læringsmål i sykehusspesialiteter) hos den samarbeidende part for å oppnå forskriftsfestede læringsmål.
Sample 1
Leger i spesialisering. 11.1 Avtale om mottak og veiledning av LIS1 Kommunen har etter spesialistforskriften ansvaret for utdanningens første del i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommune og lege kan inngå avtale om mottak og veiledning av LIS1. Det skal legges til rette for at LIS1 kan utføre sin tjeneste i henhold til spesialistforskriften. Ved inngåelse av slik avtale skal denne være for minimum tre år. Ved fornyelse skal det inngås avtale for minimum 2 år om gangen. Etter tre (to) år kan hver av partene si opp avtalen med 6 måneders varslingsfrist, likevel slik at eventuelt påbegynt veiledning fullføres. 11.3 Økonomiske forhold knyttet til LIS1 Kommunen dekker dokumenterte økte driftsutgifter i praksisen (leie av lokaler, utstyr og hjelpepersonell mv.). Kompensasjonen for økte driftsutgifter fastsettes i lokal avtale mellom kommunen og legen, og utbetales også ved avbrudd, utebliv- else og sykdom. Veiledning av LIS1 godtgjøres i form av tre timers deltidsstilling som kommunelege per uke i den tiden LIS1 ordinært er i praksisen, jf. punkt 12.4 og 12.5. Veiledning er å anse som andre allmennlegeoppgaver, jf. punkt 12.1. LIS1s lønn betales av kommunen. Trygderefusjon og egenandeler som LIS1 inntjener i sitt kurative arbeid tilfaller kommunen. Økonomiske forhold knyttet til XXXX Xxxxxxxx har ansvar for å legge til rette for utdanningen av spesialister i allmennmedisin etter spesialistforskriften. Veiledning av ALIS godtgjøres i form av deltidsstilling eller honorar etter punkt 12.5. Veiledning er å anse som andre allmennlegeoppgaver, jf. punkt 12.1. 11.4 Medisinstudenter Legen kan motta medisinstudenter i sin praksis. Organisering og andre vilkår er kommunen uvedkommende, og legens forpliktelser overfor kommunen reduseres ikke. 12 Annet kommunalt legearbeid mv. 12.1 Fastlegens deltakelse i andre allmennlegeoppgaver i kommunen Fastlege i fulltids praksis kan pålegges å delta inntil 7,5 timer per uke i andre allmennlegeoppgaver i kommunen, jf. fastlegeforskriften § 12. Pålegg kan gis av kommunen, interkommunalt selskap (IKS) eller andre lovlige interkommunale samarbeidsordninger. Eventuell tid til veiledning av LIS1/EØS-lege og ALIS etter punkt 11.1 og 11.4 går til fradrag. Før pålegg gis skal kommunen søke å inngå frivillige avtaler om utføring av disse oppgavene, herunder kunngjøre dem. I den anledning skal kommunen informere berørte leger om mulig tilplikting. Eventuelt pålegg skal skje med minst fire ukers varslingsfrist. Deltidsstilling i andre allmennlegeoppgaver i ...
Sample 1
Leger i spesialisering. 0-1 år av gjennomført spesialisering kr 573 000 1-2 år av gjennomført tid i spesialisering - Minimumslønn per år i 100 % stilling. kr 629 300 2-4 år av gjennomført tid i spesialisering - Minimumslønn per år i 100 % stilling. kr 678 600 >4 år av gjennomført spesialisering - Minimumslønn per år regnet ut fra 100 % stilling. kr 751 500 Legespesialist Kr 816 800 Finnmarkslønn per år i 100 % stilling. Tillegget inngår i basislønn. Tillegget gis ikke til LIS 1. kr 45 000 § 5.3.6 Overleger Minimumslønn per år for overleger i 100 % stilling. kr 909 700 Finnmarkslønn per år i 100 % stilling. Tillegget inngår i basislønn. kr 45 000 Stabiliseringstillegg per år i 100% stilling etter 5 år kr 5 000 Stabiliseringstillegg per år i 100% stilling etter 10 år økes til Kr 10 000 Etter 5 års ansettelse som overlege i Finnmarkssykehuset gis et stabiliseringstillegg som angitt over. Tillegget økes etter 10 års ansettelse som angitt over. Tillegget skal inngå i basislønn. Tiden beregnes fra tidspunkt for tiltredelse og inkluderer tid som konstituert overlege. Tid i arbeid utenom foretaket regnes ikke med i opptjent tid. Ved oppnådde 5 år og oppnådde 10 år må ansatte selv sende inn krav om tillegget. Tillegget etterbetales for maksimum 6 måneder etter mottatt krav. Tillegget gis med virkning fra 1.januar 2022.
Sample 1
Leger i spesialisering. Overenskomstens del A2 §5.4.4. Minimumslønn kategori D: 581.000 pr. år. Lønnskategori D omfatter lege med spesialistgodkjenning og leger i grenspesialisering med mer enn 5 års erfaring tellende til spesialiteten. Grunnlaget for innplassering i de ulike kategorier jfr A2 § 5.4.4 for LIS er egenerklæring om progresjon og bekreftelse av veileder. Det påhviler den enkelte lege å søke om endring av kategori og fremskaffe den nødvendige dokumentasjon.
Sample 1
Leger i spesialisering. For leger i spesialisering gjelder følgende fra 01.01.14: Kategori A: 0-2 år av gjennomført spesialistutdanning: kr 521.000 Kategori B: 2-4 år av gjennomført spesialistutdanning: kr 560.500 Kategori C: > 4 år av gjennomført spesialistutdanning: kr 602.000 Med gjennomført spesialistutdanning forstås hovedutdanning og evt. sideutdanning. Leger i spesialisering som er borte fra arbeidet med rett til svangerskapspenger, foreldrepenger og adopsjonspenger etter bestemmelsene i folketrygdloven, gis et individuelt lønnstillegg tilsvarende det kategoriopprykk de ville fått dersom de var i jobb. Tillegget gis som et personlig tillegg. Det gis individuelt lønnstillegg på kr 8.000 pr år som inngår i basislønn for leger i spesialisering i kategori A - C, jf. pkt 3.0 i protokoll fra tidligere Helse Sunnmøre fra 2005. For leger i utdanningsstilling ved psykiatriske avdelinger gis det individuelt lønnstillegg på kr. 20.000, kr 40.000 og kr 60.000 etter utdanningskategori A, B og C, jf. pkt 3.0 i protokoll fra tidligere Helse Sunnmøre fra 2005. Lønnstilleggene reduseres ikke ved endringer i minimumslønn.
Sample 1

Related to Leger i spesialisering

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

  • Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Krav til lønns- og arbeidsvilkår Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: • Forskrift om allmenngjort tariffavtale. • Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni 1993 § 13 skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.