Lokalisering og distribusjonsnettverk Eksempelklausuler

Lokalisering og distribusjonsnettverk. Sandnes Sparebank har sitt hovedvirkeområde i Rogaland. Hovedkontoret ligger i Sandnes. Foruten hovedkontoret, har Sandnes Sparebank per datoen for dette Prospektet 3 filialer, se oversikten under. Banken har i andre kvartal 2016 flyttet hovedkontoret fra Forus til Sandnes Indre Havn. Rogaland 2 Sandnes, Stavanger Oslo 1 Vika Sandnes Sparebanks kunder er fordelt på personmarkedet og bedriftsmarkedet, hovedsakelig i Rogaland. De viktigste virksomhetskategoriene er utlån- og innskuddsvirksomheten samt betalingsformidling. Tabellen under viser kundegrunnlaget i form av antall innbyggere og antall registrerte bedrifter i Rogaland. Fylket representerer 9 prosent av Norges befolkning og 8 prosent av totalt antall registrerte bedrifter. Rogaland Norge Antall innbyggere 468 782 5 189 435 Antall bedrifter 44 738 558 959 1 Angivelsen av markedsandeler er anslått av Sandnes Sparebank basert på statistikk fra xxxx://xxx.xxx.xx/xxxxxxx/ og Sandnes Sparebanks regnskapstall Den nyeste inntekts- og formuesstatistikken fra 2015 viser at inntekten i Rogaland, målt ved medianinntekten etter skatt for husholdninger, er høyere enn landsgjennomsnittet. Blant landets fylker er det kun Akershus som har en høyere medianinntekt etter skatt blant husholdningene med 552 000. På de neste tre plassene følger henholdsvis Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Bankens viktigste geografiske område ligger derfor i inntektstoppen på landsbasis, men effekten av oljekrisen er imidlertid ikke reflektert i disse tallene og bør ses opp mot økningen i arbeidsledighet som beskrevet nedenfor. Rogaland Norge Inntekt etter skatt, median alle husholdninger 000 000 000 700 Oversikt over sysselsatte personer etter sektor og bosted for Rogaland i 2014, som er Sandnes Sparebanks viktigste markedsområde, viser at 74,8 % av de sysselsatte jobber i privat sektor og offentlige foretak, mens offentlig sektor, herunder kommunal, statlig og fylkeskommunal forvaltning, står for 25,2 % av sysselsettingen2. Sysselsatte personer etter sektor i Rogaland Antall % Antall % Antall % Privat sektor og offentlige foretak 186,768 74.8 % 185,110 75.0 % 182,389 75.2 % Kommunal forvaltning 41,658 16.7 % 40,851 16.5 % 39,734 16.4 % Statlig forvaltning 17,376 7.0 % 16,992 6.9 % 16,727 6.9 % Fylkeskommunal forvaltning 3,881 1.6 % 3,884 1.6 % 3,825 1.6 % Alle sektorer 249,683 100.0 % 246,837 100.0 % 242,675 100.0 % Oversikt over sysselsatte personer etter næringsgruppe og bosted viser en relativt konsentrert næringsstruktur der ...

Related to Lokalisering og distribusjonsnettverk

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav