Eierstyring og selskapsledelse Eksempelklausuler

Eierstyring og selskapsledelse. Banken følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse sist oppdatert 30. oktober 2014. Det er ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i Banken. Eierstyring og selskapsledelse i Tysnes Sparebank bygger videre på Finanstilsynets modul for overordnet styring og kontroll som reflekterer prinsipper fra European Banking Authority (EBA). Prinsipper og policyer som legges til grunn skal sikre at virksomhetsstyringen skal være tilpasset Bankens kompleksitet og risikoprofil. Dette skal sikre forsvarlig formuesforvaltning over tid og at Bankens ulike interessegrupper ivaretas på en tilfredsstillende måte.
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Eierstyring og selskapsledelse. SpareBank 1 BV har vedtatt en egen corporate governance-policy, og legger vekt på å videreutvikle denne innenfor rammen av aktuelle lover og i tråd med de anbefalinger som gjelder innenfor dette området. Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan den etterleves i SpareBank 1 BV. I årsrapporten har policydokumentet et eget avsnitt, samtidig er hele dokumentet publisert på bankens nettside. xxx.xxxxxxxxx0.xx/xx God virksomhetsstyring i SpareBank 1 BV omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, innskyternes og andre gruppers interesser i banken. Banken følger ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” (Corporate Governance) så langt det passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Per Prospektdato er det rapportert et avvik fra anbefalingens punkt 6 om bankenes sammensetning av organer hvorved Banken forholder seg til finansforetaksloven bestemmelser. Banken har særlig vektlagt: • en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll • systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring • en effektiv risikostyring • fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon for å underbygge tillitsforholdet mellom • Representantskapet, styret og ledelsen. • likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert forhold til øvrige interessegrupper • overholdelse av lover, regler og etiske standarder Guidelines for internkontroll (GL11) er gjennomgått og enkelte tiltak er iverksatt gjennom 2019 og 2020 for å ivareta økte krav til styring og kontroll. Konsernets virksomhet er avhengig av tillit fra kunder, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Bankens medarbeidere skal opptre på en forutsigbar måte, ha høy etisk standard og vise respekt for bankens tradisjon som en lokalt forankret sparebank. Dette innebærer at de ansatte skal vise en adferd som oppfattes som tillitvekkende, ærlig og redelig og som er i henhold til de normer, regler og lover som gjelder i samfunnet i de tilfeller de ansatte identifiseres med bedriften. Etikk og moral er en viktig forutsetning for langsiktig lønnsomhet og måloppnåelse. Banken har utarbeidet etiske retningslinjer samt interne retningslinjer for egenhandel og innsidehandel. Retningslinjene beskriver lover og regler som gjelder for alle ansatte, vikarer og tillitsvalgte, både internt og overfor bankens interessegrupper. De etiske retningslinjene er kommunisert i organisasjonen og definerer hva som er ønsket og uønsket opptr...
Sample 1
Eierstyring og selskapsledelse. Banken følger de anbefalinger so er gitt i "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse" ("NUES") av 17. oktober 2018 så langt de passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Bankens prinsipper for eierstyring og selskapsledelse fremgår av eget kapittel i Bankens årsrapport for 2021.
Sample 1
Eierstyring og selskapsledelse. Banken følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse (NUES) sist oppdatert 17. oktober 2018. Det er ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i Romsdal Sparebank. Eierstyring og selskapsledelse bygger videre på Finanstilsynets modul for overordnet styring og kontroll som reflekterer prinsipper fra European Banking Authority (EBA). Prinsipper og policyer som legges til grunn skal sikre at virksomhetsstyringen skal være tilpasset Bankens kompleksitet og risikoprofil. Dette skal sikre forsvarlig formuesforvaltning over tid og at Bankens ulike interessegrupper ivaretas på en tilfredsstillende måte. Oppfølging av drift, strategi, risiko, kapitalstyring, marked og rammebetingelser er Styrets fokusområder. Xxxxxx har utarbeidet egen årsplan for sitt arbeid. Styret gjennomfører årlig egenevaluering av sitt arbeid, og denne legger grunnlaget for videreutvikling av Styrets kompetanse og arbeid.
Sample 1
Eierstyring og selskapsledelse. Banken følger og oppfyller "Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse" ("NUES- anbefalingen") så langt det passer hensyntatt at Banken er organisert som sparebank. Følgende unntak gjelder fra NUES-anbefalingen: • Banken er organisert som sparebank i samsvar med Finansforetaksloven. Som sparebank avviker Bankens organisering NUES-anbefalingens punkt 6 som regulerer generalforsamlingen. • Banken fraviker NUES-anbefalingens punkt 7. Alle medlemmer av valgkomiteen er valgt av de grupper som er representert i Bankens generalforsamling i samsvar med Bankens vedtekter. • Banken fraviker NUES-anbefalingens punkt 14. Banken er delvis selveid, og kan derfor ikke overtas. Verdipapirhandelloven kapittel 6 om tilbudsplikt gjelder ikke for Egenkapitalbevis. Erverv av Egenkapitalbevis som utgjør kvalifisert eierandel forutsetter tillatelse fra Finansdepartementet i samsvar med Finansforetaksloven kapittel 6. Sparebanken har derfor ikke utarbeidet noen intern rutine for oppkjøpssituasjoner.
Sample 1
Eierstyring og selskapsledelse. Cloettas bærekraftagenda Bærekraftagendaen «A Sweeter Future» (en søtere fremtid) fokuserer på å skape glede og langsiktige verdier for deg, for andre men- nesker og for planeten. De tre søylene repre- senterer de viktigste områdene i virksom- heten og verdikjeden vår der vi har evnen til og ansvaret for å skape en positiv innvirk- ning. Bærekraft er integrert i virksomhetens kjerne, og misjonen vår er knyttet til Cloet- tas formål. I takt med fremdriften i tiltakene våre øker også ambisjonene om å skape en søtere fremtid. Dobbelt vesentlighetsanalyse For å overholde EUs Corporate Sustaina- bility Reporting Directive (CSRD) tok vi i 2023 i bruk en dobbel vesentlighetsanalyse og et veikart. Slik skal vi oppfylle kravene som gjelder fra og med rapporteringsåret 2024. Formålet er å sikre at bærekraftsar- beidet er i samsvar med både interne priori- teringer og forventningene til eksterne inter- essenter. På grunnlag av innsikt fra denne prosessen skal vi forme bærekraftstrategier, retningslinjer og handlinger.
Sample 1
Eierstyring og selskapsledelse. Prinsippene for eierstyring og selskapsledelse vedtas årlig i ordinær generalforsamling. Retningslinjer og redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i Banken ble vedtatt på ordinær generalforsamling 10.03.2020. Prinsippene følger "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse" fra NUES. Banken har 4 mindre avvik fra NUES’ anbefaling. De 4 avvikene er: - Bindingstid for enkelte aksjonærer til mai 2021 - Banken har ikke separat risiko og revisjonsutvalg, styret fungerer samlet som risiko og revisjonsutvalg - Tildelte tegningsretter til styremedlemmer - Det er ikke utarbeidet egne hovedprinsipper for håndtering av overtakelsestilbud
Sample 1
Eierstyring og selskapsledelse. Sandnes Sparebank følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, utarbeidet av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) så langt det passer. Det må imidlertid bemerkes at NUES først og fremst er rettet mot aksjeselskaper. Sandnes Sparebank er organisert som en egenkapitalbevisbank, og må ta hensyn til de krav som banken er underlagt gjennom sparebanklovgivningen. Se for øvrig den fullstendige redegjørelsen i Bankens årsrapport for 2015.
Sample 1

Related to Eierstyring og selskapsledelse

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.