Machokultur Eksempelklausuler

Machokultur. I Forsvaret snakkes det ofte om den såkalte «machokulturen». Begrepet macho brukes gjerne om menn med barsk, tøff og maskulin fremtoning (Xxxxxxx, 2021). Forsvaret har lenge har vært et mannsdominert yrke, hvor det gjerne har vært fokus på at man skal være tøff, sterk og ikke vise tegn til svakhet. Videre kan denne kulturen kjennetegnes ved et fremtredende konkurranseelement, som kan føre til at handlinger man gjør og avgjørelser man tar baserer seg på å ikke virke svak (Bragstad, 2008). Personellet i Forsvaret evalueres hvert år, og denne kontinuerlige evalueringsprosessen kan bidra til å skape et konkurranseinstinkt. En slik kultur kan føre til at det blir vanskeligere for Forsvarets personell å vise sårbare sider av seg selv, eller dele ting som kan føre til at man fremstilles som svak. I denne oppgaven viser vi i hovedsak til kultur i team innad i en organisasjon. Kulturen i teamet vil derimot gjerne være et produkt av kulturen i organisasjonen. Forsvaret som organisasjon vil altså legge grunnlaget for hvordan kulturen i teamet vil være.
Machokultur. Basert på uttalelser fra respondentene kan det tyde på at en machokultur er til stede i baseforsvar: «Vi hadde litt machokultur, hehe. Den gjengen som jeg reiste med så er det mye gutta krutt som har jobbet sammen i alle år» (Respondent 1). Oppfatningen av machokulturen i baseforsvar gjenspeiles også av respondent 3 ved spørsmål om sårbarhetskulturen i avdelingen: Det er litt både og. Det er det. For på den ene siden så er det jo litt sånn så står man veldig nært, og det er en, en god åpenhet der og mulighet for å dele ting da. Men samtidig som er det jo og en, det er jo en veldig sånn i min enhet sånn prestasjonskultur da, og krigerkultur. Som gjør at det er nok ikke så lett å vise sårbarhet, nødvendigvis. Kan jeg se for meg (Respondent 3). Dette kan tolkes dithen at selv om man har lagt et grunnlag hvor det er ønskelig med åpenhet og muligheten til å dele, kan det likevel oppfattes som vanskelig å vise seg sårbar. Respondent 1 forsterker dette når vedkommende forteller om terskelen for å gjøre seg sårbar under oppholdet: I all hovedsak er det mye fokus i Forsvaret på at man skal være sårbar. Før man drar ut på oppdrag har man prest og folk som snakker om støtteapparat … Sånn utover så lyser det jo at man skal kunne være sårbar. Så er det noe annet hvilken kultur man har igjen, og hvilken kultur man kjenner på i sin gjeng (Respondent 1). Det er rimelig å anta at machokulturen i stor grad påvirker hvor mye personellet ønsker og tør å åpne seg, til tross for at det snakkes om og legges til rette for gjennom støttefunksjoner. Dersom den generelle oppfatningen i avdelingen er at det er tabu å vise sårbarhet, vil det sannsynligvis være vanskelig for enkeltpersoner å bryte med dette. Dette kan forklares gjennom Xxxxx Xxxxxxx (2016) teori om kulturens ulike nivåer (Schein, 2016, s. 18). Selv om man gjennom verdier og normer ønsker å etablere en åpenhetskultur hvor det er rom for å vise sårbarhet, vil de grunnleggende antakelsene på dypere plan kunne overskygge/dominere. De grunnleggende antakelsene vil nemlig være det som foregår «inne i hodet» på medlemmene og påvirker hvordan man tenker og handler (Xxxxxxxx & Xxxxxxxx, 2020, s. 125). Ofte vil man ikke engang være klar over hvilke antakelser man bærer med seg. I denne sammenhengen kan det bety at selv om man gjennom organisasjonens verdier og normer ønsker å ha en åpen kultur, er det mulig at de grunnleggende antakelsen hemmer dette i praksis da mange fortsatt innerst inne kjenner på at det er tabu å åpne seg o...

Related to Machokultur

  • Finansiering Sliterordningen finansieres ved kapital som overføres ordningen fra Sluttvederlagsordningen, premie fra bedriftene og avkastning på midlene. Bedriftene skal betale premie fra 01.01.2019 til og med 31.12.2023. Premiesatsene skal være lik satsene som gjaldt for Sluttvederlagsordningen pr. 31.12.2018. Fra og med 01.01.2019 påløper det ikke lenger premie til Sluttvederlagsordningen. Premie beregnes på grunnlag av det antall ansatte i bedriften som er omfattet av Sliterordningen. Premiesatsene pr. måned er: Arbeidstid pr. uke Premiesatser pr. måned (13-67 år) 0-19 timer Kr 12 20-29 timer Kr 16 Mer enn 30 timer Kr 20 Sliterordningen fastsetter nærmere regler om beregning og inndriving av premier. Partene er enige om at kvartalspremien søkes omgjort slik at den beregnes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av hver måned i foregående kvartal. Bedriftene eller NHO har ikke ansvar for Sliterordningens forpliktelser.

  • Mekling Dersom en tvist i tilknytning til denne avtalen ikke blir løst etter forhandlinger, kan partene forsøke å løse tvisten ved mekling. Partene kan velge å legge Den Norske Advokatforenings regler for mekling ved advokat til grunn, eventuelt modifisert slik partene ønsker. Det forutsettes at partene blir enige om en mekler med den kompetansen partene mener passer best i forhold til tvisten. Den nærmere fremgangsmåten for mekling bestemmes av mekleren, i samråd med partene.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Tilbudsfrist Frist for levering av leverandørenes tilbud er: Tilbudet skal leveres i tråd med kommunikasjonsbestemmelsene angitt i kapittel B1. Tilbudet er rettidig levert dersom det er levert innen angitt frist og sted. For sent innlevert tilbud vil medføre avvisning fra konkurransen, anskaffelsesforskriften § 9-4 (1) bokstav a). Tilbud anses levert for sent om det er sendt til annen adresse enn den som er angitt i kapittel B1.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.

  • Avropssvar Med Avropssvar avses det anbud som Ramavtalsleverantören lämnar på en Avropsförfrågan.

  • Reklame Leverandøren forplikter seg til ikke å bruke avtalen med NAV i reklameøyemed. Det tillates allikevel at det på en nøytral måte informeres om at leverandøren har avtale med NAV om levering av et gitt produkt med henvisning til Hjelpemiddeldatabasen. Leverandøren forplikter seg også til å innta tilsvarende bestemmelse overfor sine eventuelle underleverandører.

  • Kompetanseutvikling Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling Kompetanseplanen bør: − ajourholdes årlig − motivere til faglig utvikling − inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider

  • Avropsberättigade Ramavtalet kommer att kunna användas för Avrop av statliga myndigheter under regeringen samt myndigheter under riksdagen och andra offentligt styrda organ. Dessa benämns Avropsberättigade. Genom Ramavtalet ges Avropsberättigade rätt att utan att själva genomföra upphandling göra Avrop från Ramavtalet. Myndigheter under regeringen är berättigade att genomföra Avrop med stöd av förordning (1998:796) om statlig inköpssamordning. Se SCB:s Allmänna myndighetsregister, förordning (2007:755) om det allmänna myndighetsregistret, för detaljerad information om statliga förvaltningsmyndigheter, statliga affärsverk, AP-fonder, Sveriges domstolar och Domstolsverket samt svenska utlandsmyndigheter. Myndigheter under riksdagen och andra offentligt styrda organ enligt 1 kap. 18 § lagen (2016:1145) om offentlig upphandling (LOU) deltar med stöd av att de har lämnat bekräftelse till Kammarkollegiet på att de önskar vara Avropsberättigade på Ramavtalet. Med Avropsberättigad avses vidare, där så framgår av sammanhanget, Avropsberättigad som redan ingått Kontrakt via Ramavtalet.