Markedskonsentrasjonen i de relevante markeder Eksempelklausuler

Markedskonsentrasjonen i de relevante markeder. Nedenfor følger en oversikt over aktørenes markedsandeler i Norden, Midt- og Nord-Norge og Sør-Norge. Statkrafts oversikt over andeler av produksjon, installert effekt og magasinkapasitet er lagt til grunn. Den norske kraftproduksjonen er nesten utelukkende basert på vannkraft, i motsetning til produksjonen i de øvrige nordiske landene. I vannkraft skiller en mellom tre former for kapasitet: effektkapasitet, energikapasitet og magasinkapasitet. Effektkapasitet (installert effekt - MW) angir systemets maksimale produksjon per tidsenhet og er en form for produksjonskapasitet. Effektkapasiteten er bestemt av fallhøyde, dimensjonen på de rør som fører frem til turbinene og av antallet og størrelsen på turbinene. Energikapasitet (MWh) angir systemets evne til å produsere over et gitt tidsrom. Effektkapasiteten setter en øvre grense for energikapasiteten. Ingen produsent vil imidlertid produsere på effektgrensen hele tiden. Energikapasiteten er derfor i realiteten bestemt av vanntilsiget, som igjen avhenger av nedbør, og hvor mange bekker og elver som er tilknyttet systemet. I kraftmarkedet består varelageret til en vannkraftprodusent av et råvarelager; vann i magasiner. Ikke alle produsenter har magasiner. Et elvekraftverk kan bare produsere når det er tilsig, mens de kraftverk som har store magasiner, kan frikoble tilsig og produksjon. Slike verk kan lagre vann i perioder med lave kraftpriser og dermed utsette produksjonen til perioder hvor forventet kraftpris er høyere. Størrelsen på magasinet måles i hvor mye energi som kan produseres av den vannmengden som maksimalt kan lagres i magasinet. Magasinkapasiteten bestemmer hvor fritt kraftverket står med hensyn til å planlegge sin produksjon uavhengig av tilsigsforhold. Produksjonens regulerbarhet har sammenheng med størrelsen på magasinene og effektkapasiteten. Magasinkapasitet har liten verdi før effektinstallasjonen er av en viss størrelse. Jo kortere tid det tar å kjøre ut det opplagrede vannet, desto større mulighet er det å flytte produksjon til de ønskede tidene på året og døgnet, jf. punkt 5.2.5. Flere aktører i kraftmarkedet13 har foreslått å benytte begrepet magasinjustert effekt14 som måltall for å vurdere konsentrasjonsøkningen, og samtidig ta hensyn til den faktiske regulerbarheten. Dette måltallet gjør at det i mindre grad tas hensyn til installert effekt i kraftverk med lav magasinkapasitet og omvendt. For eksempel vil et verk med dobbelt så stort magasin som årsproduksjon få dobbelt så stor magas...
Markedskonsentrasjonen i de relevante markeder. Nedenfor følger en oversikt over aktørenes markedsandeler i Norden, Sør-Norge og Norge som helhet. Statkrafts oversikt over andeler av produksjon, installert effekt og magasinkapasitet er lagt til grunn. Den norske kraftproduksjonen er nesten utelukkende basert på vannkraft, i motsetning til produksjonen i de øvrige nordiske landene. I vannkraft skiller en mellom tre former for kapasitet: effektkapasitet, energikapasitet og magasinkapasitet. Effektkapasitet (installert effekt - MW) angir systemets maksimale produksjon per tidsenhet og er en form for produksjonskapasitet. Effektkapasiteten er bestemt av fallhøyde, dimensjonen på de rør som fører frem til turbinene og av antallet og størrelsen på turbinene.

Related to Markedskonsentrasjonen i de relevante markeder

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Sakarkiv Klasse: Journaldato: 30.01.2024 Tilgangskode: Offl § 25 fjerde led Saksbehandler: NHH Executive /Xxxx Xxxx Dok.dato: Avskrevet: 29.01.2024 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: U, 24/00091-4 Avtale om undervisning- Voss Herad 2024 Avtale om undervisning – Voss Herad 2024 Avskjermet Journaldato: 30.01.2024 Tilgangskode: Offl § 25 fjerde led Saksbehandler: NHH Executive /Xxxx Xxxx Dok.dato: Avskrevet: 29.01.2024 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: Fra: 30.01.2024 Dokumenttype: I, U, N, X, S Ansvarlig enhet: Alle Til: 30.01.2024 Journalenhet: Alle Saksansvarlig: Alle Journaldato: 30.01.2024 Tilgangskode: Offl §13 jfr Fvl §13.1 Saksbehandler: Seksjon for eksamen /Xxxxx Xxxxxxxx Dok.dato: Avskrevet: 23.01.2024 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: U, 24/00204-3 Vedtak om opprettholdelse av studierett Progresjonsoppfølging - BØA vår 2024 Avskjermet Journaldato: 30.01.2024 Tilgangskode: Offl §13 jfr Fvl §13.1 Saksbehandler: Seksjon for eksamen /Xxx Xxxxxxxx Dok.dato: Avskrevet: 22.01.2024 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: U, 24/00204-5 Vedrørende manglende eksamensforsøk Progresjonsoppfølging - BØA vår 2024 Avskjermet Journaldato: 30.01.2024 Tilgangskode: Offl §13 jfr Fvl §13.1 Saksbehandler: Seksjon for eksamen /Xxx Xxxxxxxx Dok.dato: Avskrevet: 24.01.2024 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: U, 24/00208-2 Vedtak om tap av studierett på bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Progresjonsoppfølging - BØA vår 2024 Avskjermet Journaldato: 30.01.2024 Tilgangskode: Offl §13 jfr Fvl §13.1 Saksbehandler: Seksjon for eksamen /Xxxxx Xxxxxxxx Dok.dato: Avskrevet: 23.01.2024 Arkivdel: Sakarkiv Klasse: I, 24/00290-5 Personalopplysningsskjema Midlertidig ansettelse Avskjermet Norges Handelshøyskole - Offentlig journal U, 24/00203-2 Vedtak om tap av studierett på bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Progresjonsoppfølging - BØA vår 2024 Avskjermet Journaldato: 30.01.2024 Tilgangskode: Offl §13 jfr Fvl §13.1 Saksbehandler: Seksjon for personaladministrasjon og organisasjonsutvikling /Xxxxxxx Xxxxxx Dok.dato: 09.01.2024 Arkivdel:

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Vedståelsesfrist Vedståelsesfristen er 6 måneder regnet fra tilbudsfristen.