Nasjonale føringer Eksempelklausuler

Nasjonale føringer. Verdigrunnlaget for norsk rusmiddelpolitikk dreier seg om omsorg for enkeltmennesket og om samfunnets evne til solidaritet. Det holdes fast ved menneskets rett til verdighet, også i de mest krevende situasjonene. I de nasjonale mål for folkehelse og helse- og omsorgstjenesten står forebygging og tidlig innsats sentralt når det gjelder rusmiddelpolitikken. I tillegg vektlegges videreutvikling og styrking av behandlingstilbudene i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det er flere nasjonale reformer, veiledere og strategier på rusfeltet som legger føringer for den kommunale innsatsen på rusfeltet: - Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, Sosial- og helsedirektoratet; xxxxx://xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxx-xxx-xxxxxxxx-xxxxxxxxxxxxxxxxx- handlingsplan Fra bekymret til handling. En veileder på tidlig intervensjon på rusområdet xxxx://xxx.xxxx.xx/Xxxxxx/Xxxxxxxxx/0/Xxx%00xxxxxxxxx%00xxx%00xxxxxxxx_xxx.xxx?xxxx anguage=no Regjeringens handlingsplan mot spillproblemer, 2013-2015 xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxx.xx/xx/xxxxxxxxxx/xxxxxxxxxxxxx-xxx-xxxxxxxxxxxxxx-0000- 20/id710860/ «Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne xxxxx://xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxx/xxxxxx-xx-xxxxxxxx-xxxxxxxx-x-xxxxxx-xxxxxxx- helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus – og psykisk lidelse – ROP lidelser xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxxxx.xx/Xxxxxxxxxxxxxx/XXX/Xxxxxxx Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten (2005-2015) og bedre skal det bli xxxxx://xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/Xxxxx/Xxxxxxxxxxxxx/Xxxxxxxxxxx/000/Xx-xxxxx- skal-det-bli-nasjonal-strategi-for-kvalitetsforbedring-i-sosial-og-helsetjenesten-2005-2015-IS- 1162-bokmal.pdf Nasjonale retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (LAR) xxxxx://xxxxxxxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxx/xxxxxxxx-xxxxxxxxxxxxx-xxx- legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet Nasjonale faglige retningslinjer for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder xxxx://xxxxxxxxxxxxxx.xx/XxxxXxxxx/000000/Xxxxxxxxx%00Xxxxx%00Xxxxxx%00Xxxxxxxxxxxxxx St.meld.19 Folkehelsemeldingen, mestring og muligheter xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xx/Xxxxxxx/Xxxxx---Xxxxxxx/Xx-xxxxxxxxxxxxxxxxx--Xxxxxxxx-xx- muligheter-Meld-St-19-2014-2015/
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Nasjonale føringer. Ut over lover og forskrifter gir myndigheten styringssignaler til landets brann- og redningstjeneste gjennom blant annet stortingsmeldinger og offentlige utredninger. Nedenfor er det gjengitt sentrale budskap og føringer fra viktige utredninger og meldinger: Stortingsmeldingen fastslår at brann- og redningsvesenet er den mest desentraliserte nødetaten i Norge, og kommunens viktigste tekniske beredskapsressurs. Den kommunale organiseringen sikrer nærhet til innbyggerne, lokalkunnskap og rask bistand når befolkningen trenger hjelp, både i byene og i distriktene. Utfordringsbildet og det store spennet i oppgaver stiller krav til nærhet, lokalkunnskap og tilstrekkelig utstyr og kompetanse. For å legge til rette for en tjeneste som er i stand til å håndtere framtidige utfordringer, blant annet følger av klimaendringer, større andel eldre i befolkningen og rask teknologisk utvikling, vil regjeringen videreutvikle og styrke det lokale beredskapsarbeidet. I meldingen slår regjeringen fast at en grunnleggende målsetting er en nullvisjon om antall omkomne i brann. Denne nullvisjonen gjør at det må satses mer på brannforebyggende arbeid, ikke minst overfor utsatte grupper. De overordnende nasjonale målene for brannområdet er: − Ingen skal omkomme som følge av brann. − Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier. − Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner. − Styrket beredskap og håndteringsevne. − Mindre tap av materielle verdier. En videreføring av de nasjonale målene vil bidra til kontinuitet i arbeidet på brannområdet og ligger til grunn for regjeringens prioriteringer fremover. Regjeringen legger spesielt vekt på tre sentrale områder i meldingen: a) Lokal, regional og nasjonal oppgaveløsning og samarbeid b) Brannforebyggende arbeid c) Utdanning, kompetanse og rekruttering 1. Etablering av grunnportefølje for beredskaps- og forebyggende oppgaver som alle brann- og redningsvesen skal kunne håndtere 2. Etablering av regionale samarbeid innenfor 110- regionene 3. Legge til rette for at nasjonale myndigheter kan prioritere ressurser og personell på tvers av brann- og redningsvesen ved store hendelser 4. Videreføre satsingen på kompetanseheving gjennom styrking av deltidsopplæringen og etablering av lederutdanning 5. Etablere tydeligere rammer for bistand fra brann- og redningsvesen til politi og helse. 6. Etablere et langsiktig forskningsprogram som legger til rette for en kunnskapsbasert utvikling av brann- og redningsvesenet. 7. Sikre gode arbeids...
Sample 1

Related to Nasjonale føringer

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Deltidsstillinger Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde. Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

  • Endringer Enhver endring eller tillegg som har innvirkning på denne kontrakt, for eksempel i form av endret teknisk innhold, prismessige konsekvenser eller andre kontraktuelle betingelser, skal reguleres skriftlig. Forslag til endringer skal fremmes skriftlig til Sykehusinnkjøp HF ved utfyllelse av «Anmodning om endring». Gjennomførte endringer vil fremgå av endringsprotokoll. Partene kan innkalle til reforhandling av vilkårene i avtalen om det skulle inntreffe betydelige forandringer i markedets rammebetingelser i løpet av avtaleperioden. Det kan uansett ikke gjøres vesentlige endringer i avtalen.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgiver ved oppdragsgivers kontaktpersoner. Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til oppdragsgivers kontaktpersoner. Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes: og sendes til oppdragsgivers kontaktpersoner pr e-post: xxxxx-xxxxxxxx@xx.xx

  • Virkemidler Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.

  • Reklamasjon Dersom leier ønsker å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, må han gi skriftlig melding til reder om mangelen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Reklamerer leier ikke innen tre år etter levering, kan han ikke senere gjøre mangelen gjeldende. Leier kan gjøre mangelen gjeldende uavhengig av fristene i dette punkt dersom reder har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

  • Avropsberättigade Ramavtalet kommer att kunna användas för Avrop av statliga myndigheter under regeringen samt myndigheter under riksdagen och andra offentligt styrda organ. Dessa benämns Avropsberättigade. Genom Ramavtalet ges Avropsberättigade rätt att utan att själva genomföra upphandling göra Avrop från Ramavtalet. Myndigheter under regeringen är berättigade att genomföra Avrop med stöd av förordning (1998:796) om statlig inköpssamordning. Se SCB:s Allmänna myndighetsregister, förordning (2007:755) om det allmänna myndighetsregistret, för detaljerad information om statliga förvaltningsmyndigheter, statliga affärsverk, AP-fonder, Sveriges domstolar och Domstolsverket samt svenska utlandsmyndigheter. Myndigheter under riksdagen och andra offentligt styrda organ enligt 1 kap. 18 § lagen (2016:1145) om offentlig upphandling (LOU) deltar med stöd av att de har lämnat bekräftelse till Kammarkollegiet på att de önskar vara Avropsberättigade på Ramavtalet. Med Avropsberättigad avses vidare, där så framgår av sammanhanget, Avropsberättigad som redan ingått Kontrakt via Ramavtalet.