Brannordning

Brannordning

Dokumentasjon av Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS

Trygg Åpen og inkluderende Fremtidsrettet

1. Forord

Brann- og eksplosjonsvernloven fastsetter at kommunene skal etablere og drive et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Brann- og redningstjenesten er kommunenes viktigste operative ressurs ved alvorlige ulykkeshendelser, samt den viktigste aktøren i den tekniske førstelinjeinnsatsen til redningstjenesten ved en rekke ulike uønskede hendelser.

Etter brann- og eksplosjonsvernlovens § 15 skal kommunene samarbeide om lokale og regionale løsninger av brannforebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Kommunene Aukra, Gjemnes, Molde, Rauma, Sunndal og Tingvoll har i fellesskap etablert et brannvernsamarbeid organisert som et interkommunalt selskap – Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS (NORBR).

Kommunene skal dokumentere at brannvesenet er organisert, utrustet og bemannet i henhold til kravene i brann- og eksplosjonsvernloven, brann- og redningsvesenforskriften og internkontroll- forskriften. I tillegg til minimumskrav gitt gjennom regelverket, skal en oppdatert ROS-analyse danne grunnlag for hvordan tjenesten skal arbeide med å redusere sannsynligheten for brann og begrense konsekvensene branner og andre ulykker kan få. Funnene i ROS-analysen for NORBR er bearbeidet videre gjennom forebyggende- og beredskapsanalyser, blant annet for å belyse organisering, bemanning og utrustning.

Dette dokumentet (Brannordning for Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS) er et overordnet og styrende dokument for brannvernsamarbeidet som angir formelle og faglige rammebetingelser, samt føringer for økonomiske forhold. Vedtakskompetansen for å fastsette disse rammene vil etter selskapsavtalen ligge hos representantskapet i Nordmøre og Romsdal brann og redning.

Brannordningen for Nordmøre og Romsdal brann og redning vil sammen med gjeldende selskapsavtale, eierstrategi og vedtak i representantskapet, utgjøre den samlede overordnede dokumentasjonen av brannvernsamarbeidet for deltagende kommuner.

Xxx Xxxxx Xxxxxxxx

Xxxxx- og redningssjef, Nordmøre og Romsdal brann og redning

Utarbeidet av:
NORBR v./ leder forebyggende avdeling Xxx Xxxxx X. Xxxxxxxxx og leder beredskap Xxxxxx Xxxxxxxx
Gradering:
Åpen
Rev.	Beskrivelse	Godkjent	Dato
01/24	Høringsutkast Brannordning for NORBR	Prosjektgruppen	5.6.2024

Innhold

1. FORORD 2

INNHOLD 3

2. INTRODUKSJON OG OPPSUMMERING 4

2.1 Bakgrunn og formål 4

2.2 Definisjoner 5

2.3 Forkortelser 6

2.4 Forutsetninger og avgrensninger 6

2.5 Oppsummering og anbefalinger 7

3. GRUNNLAG FOR ORGANISERING, UTRUSTNING OG BEMANNING AV NORBR 8

3.1 Myndighetskrav, styrende dokumenter og grunnlagsdokument 9

3.2 Ansvarsområdet 17

3.3 Grunnlag fra ROS-analysen 18

3.4 Grunnlag for det brannforebyggende arbeidet 23

3.5 Dimensjonering av beredskapen 28

3.6 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) 32

4. ORGANISERING, BEMANNING OG UTRUSTNING AV NORBR 33

4.1 Ledelse 33

4.2 ORGANISERING AV HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSARBEIDET I NORBR 36

4.3 HMS-utfordringer 37

4.4 Brannforebyggende avdeling 38

4.5 Beredskapsavdelingen 42

4.6 Organisering ved innsats 52

5. VEDLEGG 53

VEDLEGG 1: NORBR ROS-ANALYSE 2023 53

VEDLEGG 2: FOREBYGGENDEANALYSE NORBR 2023 53

VEDLEGG 3: BEREDSKAPSANALYSE NORBR 2024 53

VEDLEGG 4: BEREDSKAPSPLAN NORBR 2024 53

VEDLEGG 5: BRANNFOREBYGGENDE PLAN NORBR 2024 53

VEDLEGG 6: SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE OG ROMSDAL BRANN OG REDNING IKS 53

2. Introduksjon og oppsummering

2.1 Bakgrunn og formål

Plikten til å etablere og drive en brann- og ulykkesberedskap som er i henhold til kravene i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) ligger hos kommunene. Etter denne loven skal kommunene etablere og drifte et brann- og redningsvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver på en effektiv og sikker måte. Detaljerte føringer for organisering, bemanning og utrustning framgår av Forskrift om organisering, dimensjonering og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene (brann- og redningsvesenforskriften). I forskriften fastsettes det at brann- og redningsvesenet skal være organisert, bemannet og utrustet på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse, forebyggendeanalyse og beredskapsanalyse. Disse tre analysene utgjør dokumentasjonen av brann- og redningsvesenet.

I tillegg må brann- og redningsvesenet påse at kravene som følger av Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontroll-forskriften) etterleves, og følges opp gjennom et systematisk HMS-arbeid. Gjennom dette dokumentet, kalt brannordningen, presenteres hovedresultatet fra de tre analysene, samt brannsjefens prioriteringer og anbefalinger. Her beskrives overordnede føringer for hvordan Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS (NORBR) skal organiseres, dimensjoneres og utrustes for å utføre et tilfredsstillende brannforebyggende arbeid, ha en god nok beredskap for branner og ulykker, samt oppfylle krav til organisering av HMS-arbeidet. Beskrivelsene av organisering, dimensjonering og utrustning utgjør det som omtales som brannordningen for NORBR.

Etter brann- og eksplosjonsvernlovens § 15 skal kommunene samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. De seks kommunene Aukra, Gjemnes, Molde, Rauma, Sunndal og Tingvoll etablerte en felles brann- og redningstjeneste fra 1.1.2020 i form av «Nordmøre og Romsdal brann og redning» (NORBR), organisert som et interkommunalt selskap (IKS). Målet med etableringen var at NORBR skal gi en positiv effekt i form av økt kvalitet på tjenesten til innbyggerne, samt kompetansemessige og økonomiske fordeler.

Gjennom utredningsarbeidet ved etableringen av NORBR ble det utarbeidet dokumentasjon av brann- og redningsvesenet i form av ROS-analyse, forebyggendeanalyse og beredskapsanalyse. Med bakgrunn i at slike analyser skal oppdateres minimum hvert fjerde år, samt at den nye brann- og redningsvesens- forskriften trådte i kraft 1. mars 2022, ble arbeidet med å revidere disse analysene iverksatt i 2023. Dette har resultert i at det nå foreligger oppdatert dokumentasjon av NORBR bestående av ROS-analyse (vedlegg 1), Forebyggendeanalyse (vedlegg 2) og Beredskapsanalyse (vedlegg 3). Brannordningen for NORBR (dette dokumentet) bygger på disse analysene, samt kravene i regelverket. Brannordningen er et overordnet og styrende dokument for brannvernsamarbeidet som angir formelle og faglige rammebetingelser, samt føringer for økonomiske forhold for utførelse og oppfølging av brannforebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Basert på rammene i brannordningen, må NORBR utarbeide og vedlikeholde tilstrekkelig detaljert dokumentasjon og planverk.

2.2 Definisjoner

Begrep	Betydning
Beredskap	Planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på en best mulig måte. For brannvesenet innebærer dette den ordning som sikrer at personell er disponibel for innsats på kort varsel.
Beredskapsanalyse	Analyse som skal identifisere og vurdere hvilke ressurser, som utstyr, personell og kompetanse, som er nødvendig for å kunne håndtere dimensjonerende hendelser på tilfredsstillende måte.
Brannforebygger	Person som utfører feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
Xxxxxxxxxxxx	En beskrivelse av hvordan brann- og redningsvesenet er organisert, dimensjonert og utrustet på en tilfredsstillende måte. Presenterer hovedresultatet fra de tre analysene (ROS-analyse, Forebyggendeanalyse og Beredskapsanalyse) som utgjør dokumentasjonen av brann og redningstjenesten, samt hvordan NORBR er organisert og dimensjonert basert på analysene.
Brannvernregion	To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver.
Dimensjonerende hendelse	Uønsket hendelse som beredskapen skal dimensjoneres etter.
Forebyggende- analyse	Analyse som skal identifisere hvilket personell og hvilken kompetanse som er nødvendig for å sikre et tilfredsstillende brannforebyggende arbeid.
Innsatsstyrke	Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke.
Innsatstid	Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet.
Konsekvens	Mulig følge av uønsket hendelse.
Risiko	Usikkerhet knyttet til om en uønsket hendelse vil inntreffe og hvilke konsekvenser den kan få.
Risiko- og sårbarhetsanalyse	Systematisk framgangsmåte for å identifisere uønskede hendelser som kan komme til å skje, og beskrive risiko og sårbarhet forbundet med disse.
Sannsynlighet	I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe.
Sårbarhet	Xxxxxxxxx evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen.
Tettsted	Tettbebygd område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter.
Uønsket hendelse	Hendelse som avviker fra det normale og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier.
Utrykningstid	Tiden det tar fra nødmeldesentralen (110-sentralen) har utalarmert innsatsstyrken til første innsatsstyrke er på hendelsesstedet.
Særskilt brannobjekt	Bygninger/områder som representerer en særskilt risiko ved brann (jamfør brann- og eksplosjonsvernloven § 13). Inndeles i følgende kategorier: a.: bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv b.: bygninger, anlegg, opplag, o.l. som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser c.: viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg.

2.3 Forkortelser

Følgende forkortelser er brukt i denne dokumentasjonen av brannordningen:

• BRIS – Brann og redning, innrapportering og statistikk

• CBRNE – kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleær og eksplosive stoffer

• DSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• ELS – Enhetlig ledelses system

• HMS – Helse, miljø og sikkerhet

• IUA – Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning

• IKS – Interkommunalt selskap

• IKT – Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

• NORBR – Nordmøre og Romsdal brann og redning

• ROS – Risiko og sårbarhet

• SSB – Statistisk sentralbyrå

• PLIVO – Pågående livstruende vold

• RITS – Redningsinnsats til sjøs

• RVR – Restverdiredning

• SJA – Sikker jobb analyse

• SNR – Sjukehuset Nordmøre og Romsdal

• SSB – Statistisk sentralbyrå

• USAR – Urban Search and Rescue. Innsatsgruppe med spesialkompetanse og utstyr til å drive søk og redning i sammenraste bygninger og konstruksjoner, tanker, sjakter, samt evakuering fra kraner, master med videre.

2.4 Forutsetninger og avgrensninger

Brannordningen for Nordmøre og Romsdal brann og redning er utarbeidet med følgende forutsetninger og avgrensninger:

- Brannordningen (denne dokumentasjonen) gjelder for ansvarsområdet til NORBR, det vil si eierkommunene Aukra, Gjemnes, Molde, Rauma, Sunndal og Tingvoll.

- Det er satt som mål i selskapsavtalen at NORBR skal gi en positiv effekt i form av økt kvalitet på tjenesten til innbyggerne, samt kompetansemessige og økonomiske fordeler. Dette målet er lagt til grunn for brannordningen.

- ROS-analysen for Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS, som videre er bearbeidet gjennom egne forebyggende- og beredskapsanalyser, danner grunnlag for brannordningen.

- Brannordningen har et overordnet og regionalt perspektiv for samarbeidsregionen.

- Det er representantskapet i NORBR som vedtar den overordnede og styrende dokumentasjonen for brannvernsamarbeidet i form av denne beskrivelsen av brannordningen.

- Basert på brannordningen, må NORBR utarbeide tilstrekkelig detaljert dokumentasjon blant annet i form av forebyggende- og beredskapsplaner, rutiner og prosedyrer, oppfølgingsrutiner og evalueringsdokumentasjon.

- Brannordningen til Nordmøre og Romsdal brann og redning skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.

2.5 Oppsummering og anbefalinger

NORBR skal være organisert, bemannet og utrustet på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse, forebyggendeanalyse og beredskapsanalyse. I tillegg skal HMS-krav etterleves. Gjennom dette dokumentet, kalt brannordningen, er hovedresultatet fra de tre analysene, samt brannsjefens prioriteringer og anbefalinger presentert. I kapittel 4 beskrives overordnede føringer for hvordan NORBR skal organiseres, dimensjoneres og utrustes for å utføre et tilfredsstillende brannforebyggende arbeid, ha en god nok beredskap for branner og ulykker, samt oppfylle krav til organisering av HMS-arbeidet.

Det er kommet frem en rekke tiltak og anbefalinger gjennom arbeidet med analyser og brannordning som må følges opp videre av NORBR. Tiltakene som anses som viktigst følger her:

• De fleste av brannstasjonene og øvingsanlegget i Årødalen har mangler i forhold til dagens krav til HMS (blant annet skille mellom ren/uren sone, mekanisk ventilasjon og kjønnsdelte garderober og toaletter).

• Feiertjenesten har ikke egnede lokaler hverken i Molde eller Sunndalsøra som er i henhold til dagens HMS-krav. Manglene går blant annet på skille mellom rent og urent område, kjønnsdelte toalett og garderober, samt tilstrekkelige kontorfasiliteter. Det er iverksatt prosesser i samarbeid med aktuelle kommuner for å løse disse utfordringene.

• Det er behov for å styrke bemanningen til risikobasert forebyggende arbeidet med 0,6 årsverk.

• Bemanningen av feiertjenesten er anbefalt økt. Riktig fremtidig bemanningen av tjenesten bør vurderes nærmere i lys av erfaringer som er gjort etter utarbeidelsen av forebyggendeanalysen.

• Det er behov for å styrke beredskapen ved Hjelset brannstasjon ved å øke bemanningen til 16 mannskaper, samt på sikt å etablere vaktordning for utrykningsleder.

• Det er behov for oppgradering av eldre beredskapsmateriell som tankbiler, mannskapsbiler og tilhørende utstyr som pumpemateriell og frigjøringsverktøy.

• Det mangler tankbil ved Midsund brannstasjon.

• NORBR må gi beredskapsanalysens funn av behov for organisatoriske tiltak høy prioritet. Dette dreier seg om en rekke tiltak knyttet til blant annet kompetanse, planverk, evaluering og læring.

• Forebyggende arbeid overfor brannrisikoutsatte grupper må ha stort fokus og videreutvikles.

Det er anbefalt at eksisterende organisering og drift, stasjonsstruktur, beredskapsstyrke og vaktordninger beholdes. Med bakgrunn i endrede risikoforhold må bemanningen ved Hjelset stasjon økes, og det er behov for å etablere vaktordning for utrykningsleder her. Det er gjort vurderinger av om denne økningen kan gjøres innenfor eksisterende økonomiske rammer uten at minimumskrav brytes. Det er konkludert med at det er mulig å slå sammen vaktordningen for utrykningsledere og brigadeledere ved stasjonene i Sunndalsøra og Åndalsnes, samt at funksjonen som utrykningsledervakt ved Batnfjord stasjon kan dekkes av ny utrykningsledervakt ved Hjelset stasjon. Slike grep er ikke ønskelig ettersom de vil svekke den lokale beredskapen, men det er vurdert at endringer likevel kan gjennomføres uten at minimumskrav brytes. Med denne bakgrunn er det i brannordningen presentert en anbefalt løsning (alternativ 1) og et alternativ 2, der det er foreslått hvordan det må prioriteres for å få en best mulig beredskapsløsning innenfor de økonomiske rammene.

3. Grunnlag for organisering, utrustning og bemanning av NORBR

I 2019 ble det gjort vedtak i de tre nordmørskommunene Gjemnes, Sunndal og Tingvoll, og de tre romsdalskommunene Aukra, Molde (tidligere Midsund, Molde og Nesset) og Rauma om å etablere et felles regionalt brannvesen (Nordmøre og Romsdal brann og redning), organisert som IKS, med oppstart fra 01.01.2020. Som en del av utredningsarbeidet ble det laget et felles beslutningsgrunnlag som også inneholdt dokumentasjon av NORBR, inkludert ROS-analyse, forebyggendeanalyse og beredskapsanalyse. Videre ble det satt som mål at når NORBR ble etablert så skulle det være et selskap som var i tråd med utviklingen innen tjenesteområdet og føringer fra sentrale myndigheter. Målet med brannsamarbeidet er at det skal gi en positiv effekt i form av økt kvalitet på tjenesten til innbyggerne, samt kompetansemessige og økonomiske fordeler.

I 2023 ble det besluttet å starte arbeidet med oppdatert dokumentasjon av NORBR i form av ROS- analyse (vedlegg 1), Forebyggendeanalyse (vedlegg 2) og Beredskapsanalyse (vedlegg 3). Den oppdaterte brannordningen for NORBR (dette dokumentet) bygger på disse reviderte analysene, samt kravene i regelverket. Disse dokumentene gir, sammen med regelverket, nødvendig grunnlag for å dokumentere de overordnede rammene for Nordmøre og Romsdal brann og redning. Videre i dette kapittelet presenteres grunnlaget for organisering, bemanning og utrustning av NORBR.

Følgende modell illustrer sammenhengen mellom denne dokumentasjonen av Nordmøre og Romsdal brann og redning og analysene som er gjort, samt styrende krav i regelverk:

ROS-analyse

Regelverk

Forebyggendeanalyse

Beredskapsanalyse

Brannordning -

dokumentasjon av NORBR

Forebyggendeplanverk

og -dokumentasjon

Beredskapsplanverk og

-dokumentasjon

3.1 Myndighetskrav, styrende dokumenter og grunnlagsdokument

Nordmøre og Romsdal brann og redning er underlagt lovverk som gjelder i offentlig sektor, herunder kommuneloven, IKS-loven, forvaltningsloven, offentlighetsloven og lov om offentlige anskaffelser. I tillegg kommer en rekke andre særlover med forskrifter. I forhold til organisering, utrustning og bemanning av brannsamarbeidet er de viktigste styrende dokumentene brann- og eksplosjonsvernloven, brann- og redningsvesenforskriften, forskrift om brannforebygging og internkontrollforskriften.

Følgende myndighetskrav og dokumenter er de viktigste styrende dokumentene for NORBR:

Dokument	Utgiver	Utgivelsesår
Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven)	Justis- og beredskapsdepartementet	2002
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) med tilhørende forskrifter	Arbeids- og inkluderingsdepartementet	2005
Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)	Klima- og miljødepartementet	1981
Lov om interkommunale selskaper (IKS- loven)	Kommunal- og moderniseringsdepartementet	1999
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)	Justis- og beredskapsdepartementet	1967
Lov om rett til innsyn i dokument i offentlig verksemd (offentlighetsloven)	Justis- og beredskapsdepartementet	2006
Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)	Kommunal- og moderniseringsdepartementet	2018
Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven)	Nærings- og fiskeridepartementet	2016
Forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene (brann- og redningsvesenforskriften)	Justis- og beredskapsdepartementet	2022
Forskrift om brannforebygging	Justis- og beredskapsdepartementet	2015
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)	Arbeids- og sosialdepartementet	1997
Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff)	Justis- og beredskapsdepartementet	2009
Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff	Justis- og beredskapsdepartementet	2002
Forskrift om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer	Justis- og beredskapsdepartementet	2017

Forskrift om pyrotekniske artikler	Justis- og beredskapsdepartementet	2013
Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)	Justis- og beredskapsdepartementet	2016
Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)	Arbeids- og inkluderingsdepartementet	2011

Følgende øvrige dokumenter er lagt til grunn i arbeidet med brannordning for NORBR:

Dokument	Utgiver	Utgivelsesår
Analyse av krisescenarioer	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)	2019
FylkesROS Møre og Romsdal	Statsforvalteren i Møre og Romsdal	2022
Helhetlige ROS-analyser for alle de 6 eierkommunene	Kommunene Aukra, Gjemnes, Molde, Rauma, Sunndal og Tingvoll	2016-2021
Stortingsmelding nr. 16 (2023-2024) «Brann- og redningsvesenet — Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet»	Justis- og beredskapsdepartementet	2024
Fremtidens brann- og redningsvesen. Helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet.	Justis- og beredskapsdepartementet	2023
Statistikk fra rapporteringssystemet BRIS	DSB	2023
NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer. Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet	Regjeringsoppnevnt utvalg	2012
NOU 2012:4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper	Regjeringsoppnevnt utvalg	2012
Prosjektdirektiv for revidering av NORBR analyser og dokumentasjon	Prosjektgruppen med forankring i NORBR styret	2023
Selskapsavtale NORBR	NORBR	2020
Eierstrategi NORBR	NORBR	2020
Risiko og sårbarhetsanalyse Nordmøre og Romsdal IKS	Prosjektgruppen for utredning av nytt brannvernsamarbeid.	2019
Forebyggendeanalyse Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS	Prosjektgruppen for utredning av Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS.	2019
Beredskapsanalyse Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS	Prosjektgruppen for utredning av Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS.	2019
NORBR ROS-analyse	NORBR prosjektgruppe for revisjon av analyser og brannordning	2023

NORBR Forebyggendeanalyse	NORBR prosjektgruppe for revisjon av analyser og brannordning	2023
NORBR Beredskapsanalyse	NORBR prosjektgruppe for revisjon av analyser og brannordning	2024

Denne brannordningen for NORBR bygger direkte på arbeidet som er gjort med ROS-analyse (vedlegg 1), forebyggendeanalyse (vedlegg 2) og beredskapsanalyse (vedlegg 3) for brannsamarbeidet. I dette analysearbeidet er det lagt til grunn langt flere dokument, som analyser fra andre instanser, statistikk med mer, enn det som er nevnt over.

3.1.1 Pålagte oppgaver

Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter gir krav og føringer for NORBR.

Oppgaver i henhold til brann- og eksplosjonsvernlovens § 11 a-h. Brannvesenets oppgaver

§ 11 a. Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker

§ 11 b. Gjennomføre brannforebyggende tilsyn blant annet med særskilte brannobjekter, farlig stoff, eksplosiver, storulykkevirksomheter og samordnede tilsyn med andre tilsynsetater

§ 11 c. Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane

§ 11 d. Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner

§ 11 e. Være innsatsstyrke ved brann, noe som inkluderer livreddende innsats, røykdykking og slokking

§ 11 f. Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i risiko- og sårbarhetsanalyse, blant annet trafikkulykker, akutt forurensning av farlige stoff (CBRNE), akutte helsehendelser og ulykker, evakuering av mennesker, tunnelbranner og andre ulykker i tunnel, drukningsulykker, overflateredning, båtbrann og ulykker til sjøs, urban redning/tauredning, redningsressurs i forbindelse med samferdselsulykker med tyngre kjøretøy, jernbane, fly, skip, innsats ved trusselsituasjoner/ pågående livstruende vold (PLIVO), redningsressurs i forbindelse med ras og ustabile bygninger med mer.

§ 11 g. Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen

§ 11 h. Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg, inkludert kontroll etter brann/eksplosjon i fyringsanlegg

Oppgaver i henhold til brann- og redningsvesenforskriften

§ 3 Rapportering – hendelsesrapportering og årsrapportering/melding om brannvernet for egen virksomhet

§ 5 Samarbeid – brann- og redningsvesenet skal søke samarbeid med relevante beredskapsaktører og ved behov inngå samarbeidsavtaler som regulerer fremgangsmåte ved anmodning om bistand

§ 25 Øvelseskrav til brann- og redningsvesenet – årlig utarbeidelse av plan for øvelser basert på analyser og kartlegging

§ 26 Evaluering og læring etter hendelser – evaluere hendelser og identifisere læringspunkter, samt implementere læringspunkter i organisasjonen

Oppgaver i henhold til forskrift om brannforebygging kapittel 4. Kommunens forebyggende plikter Gjennomføre tiltak i samsvar med plan for det forebyggende arbeidet, og på bakgrunn av hendelser, bekymringsmeldinger og lignende som gir ny kunnskap om risikoen for brann:

- Prioritere og gjennomføre risikobasert tilsyn

- Oppfølging av bekymringsmeldinger (xxx.xxxxxxxxx.xx)

- Motivere og samarbeide med aktuelle aktører for å bidra til å redusere brannrisiko

- Oppfølging ved melding om ulike arrangementer og overnattinger

- Uttalelser om tilkomst og slokkevannsforsyning

- Kartlegging, planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak, og oppfølging av persongrupper som er mer risikoutsatt for brann enn den øvrige befolkningen (§§ 14-16, 20)

- Innhente og formidle brannforebyggende kunnskap, deriblant innhente og formidle kunnskap om hvordan branner starter og sprer seg, kjennetegn ved personer som omkommer eller blir skadet i brann og kjennetegn ved byggverk som blir involvert i branner.

- Fremme brannsikkerhet gjennom kommunale og regionale planleggings- og beslutningsprosesser

- Saksbehandling plan- og bygningsloven § 20-1, første ledd, bokstav f

- Etter branner som har hatt eller kunne fått alvorlige konsekvenser for liv, helse, miljø eller materielle verdier, skal det evalueres om det forebyggende arbeidet har hatt ønsket effekt.

Etter forskrifter om farlig stoff, eksplosjonsfarlig stoff og pyrotekniske artikler skal vi drive risikobasert tilsyn og oppfølging av farlig stoff og eksplosiver, herunder pyrotekniske artikler.

Storulykkeforskriften legger føringer for at nød- og beredskapsetater skal utarbeide egne beredskapsplaner for storulykkevirksomheter.

Lokale forskrifter om åpen brenning og brenning av avfall i småovner har gitt NORBR ansvar for håndheving og tilsyn i flere kommuner. Dette arbeidet blir sett i sammenheng med krav til aktsomhet når det gjøres opp ild utendørs og vår plikt til oppfølging av brannfare utendørs gitt gjennom forskrift om brannforebygging og brann- og eksplosjonsvernloven.

3.1.2 Øvrige oppgaver Redningstjenesten:

Brannvesen har en viktig rolle innen redningstjenesten, og er derfor også representert i politimesterens

lokale redningsledelse (LRS). Redningstjenesten i Norge defineres som den offentlig organiserte øyeblikkelig innsats fra flere samvirkepartnere for å redde mennesker fra død eller skade, som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak.

Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner og private virksomheter og personer, under ledelse og koordinering av to hovedredningssentraler og underordnede lokale redningssentraler. Norsk redningstjenestes organisering er fastsatt i kongelig resolusjon

«Organisasjonsplan for redningstjenesten» av 06. desember 2019.

Restverdiredning (RVR):

Det er etablert egen tjeneste for restverdiredning for alle kommunene i Nordmøre og Romsdal, med base ved Molde brannstasjon. Formålet med beredskapsfunksjonen er redde mest mulig av restverdiene etter branner, vannskader og andre akutte skader. RVR er en landsdekkende tjeneste og er et samarbeid mellom brannvesen og forsikringsbransjen, der det er forsikringsbransjen som finansierer tjenesten.

Interkommunal beredskap mot akutt forurensning:

Molde kommune ved brannvesenet er vertskommune for Romsdal interkommunale utvalg mot akutt forurensning (RIUA). Det er utarbeidet administrativt og operativt planverk for håndtering av CBRNE hendelser og oljevern. Gjennom de siste årene er også beredskapsmateriellet til RIUA blitt oppdatert. Denne beredskapen er etablert for Romsdalskommunene. I og med at NORBR også dekker tre kommuner på Nordmøre er det etablert et samarbeid med Nordmøre interkommunale utvalg mot akutt forurensning med felles planverk, samøvelser og innkjøpssamarbeid der målsettingen er å ha en god beredskap mot akutt forurensning for hele Nordmøre og Romsdal.

Kursavdelingen:

NORBR har en egen kursavdeling som har som hovedoppgaver er å være et regionalt opplæringsbrannvesen for Brann- og redningsskolen, i tillegg til andre relevante kurs for beredskapspersonell. Det er etablert et øvingsanlegg for kursavdelingen og beredskapsavdelingen til NORBR i Årødalen. Her blir det gjennomført kurs både for heltids- og deltidsansatte i NORBR. I tillegg har vi en stor portefølje med eksterne kursdeltakere. Anlegget er i bruk mellom 15 og 20 dager i måneden til øvelser for beredskapsavdelingen til NORBR og eksterne kurs. For brannkonstabler gjennomfører vi i dag grunnkurs deltid, utrykningslederkurs deltid og kurs i utrykningskjøring. For bedrifter og privatpersoner gjennomfører vi alle typer brannforebyggende kurs og røykdykkerkurs.

Øvingsanlegget:

Øvingsanlegget er på ca. 6 mål, og inneholder treningsfasiliteter for NORBR (både heltid og deltid) og eksterne personell fra industrien. Våre øvelseskontainere for varme røykdykkerøvelser blir oppvarmet av propangass. Dette gjør at brannkonstabler/kursdeltakere i trening blir minst mulig utsatt for kjemiske stoffer som er kreftfremkallende under øvelsene. Disse stoffene finnes i brannrøyk, branngasser, støv og dieselrøyk.

Arbeidstilsynet var på tilsyn på anlegget i 2023 og der kom det fram at det mangler kjønnsdelte garderober og toaletter, garderober for omkledning av privat tøy til arbeidstøy og skille mellom rent og urent område. Det finnes ikke toalett for bruk hvis deltakeren er kontaminert av røykgasser o.l. Det er ikke mulighet for vask av arbeidsutstyr, bekledning og verneutstyr på anlegget. Alt utstyr må transporteres til brannstasjonen i Molde for vask.

Arbeidstilsynet har gitt NORBR frist til 1.4.25 med å etablere arbeidslokaler som er utformet og tilpasset arbeidets art, slik at arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd er ivaretatt.

Alarmsentralen:

NORBR driver en egen alarmsentral ved Molde brannstasjon. Hovedoppgaver er mottak og videreformidling av alarmer (velferdsteknologi, brann- og tyveri, tekniske alarmer), sentralbord for NORBR, videoovervåkning, overvåkning av brannsmitteområder med IR kamera, feilmeldingsmottak Elinett, helsetelefon, i tillegg til en del andre tjenester.

3.1.3 Nasjonale føringer

Ut over lover og forskrifter gir myndigheten styringssignaler til landets brann- og redningstjeneste gjennom blant annet stortingsmeldinger og offentlige utredninger. Nedenfor er det gjengitt sentrale budskap og føringer fra viktige utredninger og meldinger:

Stortingsmelding 16 (2023–2024) «Brann- og redningsvesenet — Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet»

Stortingsmeldingen fastslår at brann- og redningsvesenet er den mest desentraliserte nødetaten i Norge, og kommunens viktigste tekniske beredskapsressurs. Den kommunale organiseringen sikrer nærhet til innbyggerne, lokalkunnskap og rask bistand når befolkningen trenger hjelp, både i byene og i distriktene. Utfordringsbildet og det store spennet i oppgaver stiller krav til nærhet, lokalkunnskap og tilstrekkelig utstyr og kompetanse. For å legge til rette for en tjeneste som er i stand til å håndtere framtidige utfordringer, blant annet følger av klimaendringer, større andel eldre i befolkningen og rask teknologisk utvikling, vil regjeringen videreutvikle og styrke det lokale beredskapsarbeidet.

I meldingen slår regjeringen fast at en grunnleggende målsetting er en nullvisjon om antall omkomne i brann. Denne nullvisjonen gjør at det må satses mer på brannforebyggende arbeid, ikke minst overfor utsatte grupper. De overordnende nasjonale målene for brannområdet er:

− Ingen skal omkomme som følge av brann.

− Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier.

− Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner.

− Styrket beredskap og håndteringsevne.

− Mindre tap av materielle verdier.

En videreføring av de nasjonale målene vil bidra til kontinuitet i arbeidet på brannområdet og ligger til grunn for regjeringens prioriteringer fremover. Regjeringen legger spesielt vekt på tre sentrale områder i meldingen:

a) Lokal, regional og nasjonal oppgaveløsning og samarbeid

b) Brannforebyggende arbeid

c) Utdanning, kompetanse og rekruttering

Fremtidens brann- og redningsvesen – Helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet Rapporten, utarbeidet av en regjeringsutpekt arbeidsgruppe i 2023, kom med en rekke anbefalinger om styrking av regionalt samarbeid for å møte fremtidige utfordringer og øke slagkraften. I rapporten beskrives syv prioriterte tiltak:

1. Etablering av grunnportefølje for beredskaps- og forebyggende oppgaver som alle brann- og redningsvesen skal kunne håndtere

2. Etablering av regionale samarbeid innenfor 110- regionene

3. Legge til rette for at nasjonale myndigheter kan prioritere ressurser og personell på tvers av brann- og redningsvesen ved store hendelser

4. Videreføre satsingen på kompetanseheving gjennom styrking av deltidsopplæringen og etablering av lederutdanning

5. Etablere tydeligere rammer for bistand fra brann- og redningsvesen til politi og helse.

6. Etablere et langsiktig forskningsprogram som legger til rette for en kunnskapsbasert utvikling av brann- og redningsvesenet.

7. Sikre gode arbeidsvilkår for ansatte i brann- og redningsvesen, slik at fremtidig rekruttering og beredskap sikres

Utredningen peker på at det er behov for å øke ressursene til brann- og redning for å møte fremtidens utfordringer.

NOU 2012:4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper

Utredningen analyserer grupper med forhøyet risiko for å omkomme i brann og peker på tiltak. Det pekes på gruppene hjemmeboende eldre, personer med redusert boevne (rus, fysiske/psykiske utfordringer, kognitiv svikt), samt personer med annen sikkerhetskultur.

Det er foreslått et bredt spekter av tiltak, blant annet:

- Forebyggende tiltak basert på vurdering av faktisk risiko.

- Samarbeid som resulterer i hjemmebesøk med kobling mellom helse- og brannfaglige vurderinger for individuell vurdering av risiko.

- Økt fokus på brannetterforskning og -evaluering for å øke kunnskapsnivået.

- Kommunene må vurdere investering i tekniske og fysiske brannverntiltak opp mot et nivå klienten ville fått på institusjon, ettersom det er en villet politikk og «billigere» for kommunen med helsetjenester i eget hjem.

3.1.4 Overordnede rammer gitt gjennom selskapsavtalen for NORBR

Gjennom selskapsavtalen for Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS (vedlegg 6) fremgår det at kommunene Aukra, Gjemnes, Molde, Rauma, Sunndal og Tingvoll har inngått et brannvernsamarbeid

etter lov om interkommunale selskaper, med tilhørende forskrifter. Selskapets formål er å dekke alle kommunenes plikter, oppgaver og behov i henhold til brann- og eksplosjonsvernlovens krav til kommunene, herunder: Drifte et brann- og redningsvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter lov og forskrifter på en effektiv og sikker måte.

Følgende figur illustrerer overordnet organisering:

Representantskap

Styret

Daglig leder / brann- og redningssjef

Representantskapet er det øverste organet i Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS og består av ett medlem fra hver deltakerkommune. Representantskapet er delegert kommunenes myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Delegeringen omfatter ikke viktige og prinsipielle saker som etter loven er lagt til kommunestyret selv. Representantskapet har videre delegert nødvendig myndighet til hhv. styret og daglig leder (brann- og redningssjefen). For avgjørelser truffet av brann- og redningssjefen er representantskapet klageinstans.

Det er representantskapet som vedtar den overordnede og styrende dokumentasjonen for NORBR (dette dokumentet, også omtalt som brannordningen).

Styret består av fem medlemmer valgt av representantskapet, samt to medlemmer valgt blant selskapets ansatte. Styret utøver all myndighet som ikke er tillagt representantskapet iht. selskapsavtalen og/eller loven. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med eiernes mål og formål fastsatt i selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og økonomiplan samt andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet. Blant oppgavene til styret er ansettelse av daglig leder for Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS.

Selskapet skal ha en daglig leder, som innehar tittel og funksjon som brann- og redningssjef. Brann- og redningssjef administrerer virksomheten og skal forestå den daglige ledelsen av selskapet. Brann- og redningssjef er direkte underordnet styret og har ansvar for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret.

Vedkommende skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir. Brann- og redningssjef er videredelegert representantskapets myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven, jamfør delegasjonsvedtak i deltakerkommunene.

3.2 Ansvarsområdet

Samarbeidskommunene har pr. 1.1.24 et samlet innbyggertall på om lag 56 500 personer, og et areal på omtrent 5500 km² som dekker både kyst- og fjordkommuner.

Kartet viser samarbeidskommunene som inngår i Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS

Nøkkeltall for samarbeidskommunene pr. 01.01.2024:

Kommune	Folketall (SSB)	Folketall %	Areal (km²)	Areal %
Aukra	3 700	6,6 %	59	1 %
Rauma	7 086	12,6 %	1502	27%
Gjemnes	2 681	4,8 %	381	7 %
Sunndal	7 219	12,8 %	1713	31 %
Molde	32 695	57,9 %	1504	27 %
Tingvoll	3 052	5,4 %	337	6 %
SUM	56 433		5496

I ansvarsområdet er det følgende tettsteder med over 200 innbyggere (antall innbyggere i parentes):

- I Molde kommune: Molde (21 854), Hjelset (988), Eidsvåg (979), Midsund (569), Nesjestranda

(530), Kleive (456), Geitnes (357), Hovdenakken (303), Rausand (254), Torhaug (248) og

Hesthagen (246)

- I Rauma kommune: Åndalsnes (2449), Isfjorden (1351), Voll (500) og Brønnsletten (239)

- I Sunndal kommune: Sunndalsøra (4110), Grøa (380) og Hoelsand (313)

- I Aukra kommune: Hollingen (1165, fordelt på Aukra og Hustadvika) og Aukra (988)

- I Tingvoll kommune: Tingvollvågen (1017)

- I Gjemnes kommune: Batnfjordsøra (349) og Torvikbukt (265)

Ved en høy befolkningsvekst er det stipulert at det i 2050 kan være opp mot 64 000 innbyggere i samarbeids-kommunene (SSB beregning).

I ansvarsområdet er det omtrent 27 000 fyringsanlegg (piper med tilhørende ildsteder) som skal følges opp gjennom risikobasert tilsyn og rengjøres ved behov. Omkring 5600 av disse er fritidsboliger, som til dels har krevende/lange adkomstveger.

NORBR har registrert i underkant av 500 særskilte brannobjekter som følges opp gjennom risikobasert tilsynsvirksomhet. I tillegg er det registrert rundt 150 anlegg med farlig stoff. Disse følges opp gjennom risikobasert tilsyn og tilsynsaksjoner i regi av DSB. I området til NORBR er det 8 virksomheter som er underlagt storulykkeforskriften. Disse følges opp som særskilte brannobjekter, i tillegg til DSB sin oppfølging.

3.3 Grunnlag fra ROS-analysen

ROS-analysen (vedlegg 1) for Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS viser et bredt spekter av alvorlige hendelser som kan oppstå i samarbeidsområdet og som brann og redning må påregne å yte innsats mot. Dette dreier seg om alt fra store/alvorlige brannhendelser, ulykker med eksplosiver eller farlig stoff, alvorlige hendelser ved større arrangement, hendelser knyttet til trafikk på veg, jernbane, sjø og luft, hendelser i tunneler/gruver/fjellanlegg, konsekvensene av ekstremvær eller rasulykker, arbeidsulykker, drukningsulykker, helsehendelser, tilsiktede handlinger med mer. For mange av hendelsene vil brann- og redningstjenesten også ha et ansvar for forebygging. Dette dreier seg spesielt om store/alvorlige brannhendelser, ulykker med eksplosiver eller farlig stoff, og alvorlige hendelser ved større arrangement.

I tillegg er det gjennom ROS-arbeidet framkommet mange forverrende faktorer og sårbarheter som vil kunne få betydning og må tas hensyn til. Disse er kategorisert i de 9 kategoriene; svikt i strøm og elektronisk kommunikasjon (A), samtidighetskonflikter (B), manglende brannslokkevann (C), lang utrykningstid (D), forverrende faktorer ved skadestedet eller omgivelsene (E), forsyningsutfordringer (F), uønsket hendelse som rammer brannvesenet (G), mangler ved NORBR sitt HMS- og kvalitetssikringssystem (H), særlige sårbare grupper involvert i hendelsen (I). Eksempel på sårbarheter som er kommet frem er blant annet at vi har boliger og fritidsboliger med lang innsatstid, det kan være fare for påsatte branner, mangler ved/feil bruk av bygninger, økende antall av personer i grupper som er ekstra utsatt ved brann, værforhold (tørke og vind) som gir økt fare for rask brannspredning, ulovlig bruk av pyrotekniske varer med videre.

3.3.1 Oversikt over kartlagt risiko og sårbarhet

I ROS-analysen er til sammen 26 uønskede hendelser analysert og vurdert i forhold til sannsynlighet, konsekvens, sårbarheter, usikkerhet og styrbarhet. I oversikten under er de viktigste resultatene fra risiko- og sårbarhetsvurderingene samlet:

Uønsket hendelse	Sannsynlighet	Konsekvenser	Mest relevante sårbarheter	Usikkerhet	Risiko	Styrbarhet
1. Brann med tap av liv	Høy	Middels	B, D, E, H, I	Lav	Middels	Middels
2. Brann med tap av mange liv	Middels	Store	B, E, H, I	Høy	Middels	Middels
3. Brann med tap av store materielle verdier	Høy	Små	B, C, D, E, H	Middels	Middels	Middels
4. Brann i driftsbygninger med tap av husdyr	Middels	Små	C, D, E, H	Lav	Lav	Middels
5. Brann ved avfallshåndteringsanlegg	Middels	Små	E, H	Middels	Lav	Middels
6. Brann med eksplosjonsfare	Middels	Små	A, E, G	Høy	Lav	Middels
7. Brann i kulturminner	Middels	Middels	C, D, E	Høy	Middels	Middels
8. Brann med spredning i tett trehusbebyggelse	Middels	Små	C, E, H	Høy	Lav	Middels
9. Skogbrann/brann i vegetasjon	Middels	Små	B, C, D, E, F, G, H	Middels	Lav	Middels
10. Brann med fare for spredning i campingenheter / småbåter	Lav	Store	B, E, H	Høy	Middels	Middels
11. Brann i litium-ion batterier	Middels	Store	E, H	Middels	Middels	Middels
12. Brann i tunnel	Middels	Store	A, D, E, H	Middels	Middels	Middels
13. Brann / eksplosjon i trafostasjoner, kraftstasjoner i fjellanlegg og annen kritisk infrastruktur	Lav	Svært store	A, D, E, H	Middels	Middels	Middels
14. Brann/ulykke med skip	Svært lav	Svært store	D, E, H	Høy	Middels	Lav
15. Ulykke med jernbane eller luftfartøy	Lav	Svært store	D, E, H	Høy	Middels	Lav
16. Ulykke med farlig stoff	Middels	Små	D, E, H	Høy	Lav	Middels
17. Trafikkulykke med omkomne	Svært høy	Middels	D, H	Lav	Høy	Lav
18. Trafikkulykke med mange omkomne	Xxxxxxx	Stor	D, E, H	Høy	Middels	Lav
19. Ekstremvær og naturhendelser	Middels	Stor	A, B, D, E, F, G, H	Høy	Middels	Middels

Uønsket hendelse (forts.)	Sannsynlighet	Konsekvenser	Mest relevante sårbarheter	Usikkerhet	Risiko	Styrbarhet
20. Rasulykke	Lav	Middels	B, D, E, G, H	Middels	Lav	Lav
21. Arbeidsulykke	Høy	Middels	D, E, H	Lav	Middels	Middels
22. Drukningsulykke	Svært høy	Middels	D, H	Lav	Høy	Middels
23. Tilsiktede handlinger	Lav	Stor	A, B, D, E, G, H	Høy	Middels	Lav
24. Alvorlig hendelse ved større arrangement	Lav	Stor	D, E, G, H	Høy	Middels	Middels
25. Helsehendelser / akutthjelperen	Svært høy	Middels	B, D, E, H, I	Middels	Høy	Lav
26. Dyreredning	Svært høy	Svært små	D, E, H	Lav	Lav	Lav

Opplysningene i oppsummeringen over er hentet fra ROS-analysene av de 26 utvalgte uønskede hendelsene, jamfør vedlegg 1. Her finnes mer informasjon om vurderingene som er gjort.

3.3.2 Forslag til tiltak for håndtering av risiko og sårbarheter

Beskrevne forslag til tiltak i tabellen under er sammenfattet fra ROS-analysene av de 26 uønskede hendelsene. Mer detaljert informasjon av hva som ligger bak de foreslåtte tiltak kommer frem i analysen av den enkelte hendelse, som finnes som vedlegg til ROS-rapporten.

Sannsynlighetsreduserende tiltak	Styrbarhet
Styrking og videreutvikling av Trygg hjemme-samarbeid i kommunene.	Middels
Gode rutiner for risikobasert tilsyn med fyringsanlegg, med forsterket brannforebyggende fokus.	Høy
Gode rutiner for oppfølging av bekymringsmeldinger.	Høy
Bygge og oppgradere kommunale boliger slik at de er egnet for risikoutsatte grupper.	Lav
Brannforebyggende informasjon og motivasjonsarbeid mot befolkningen generelt og utvalgte grupper. Informasjonsframstøt ved forhøyet risiko for eksempel skogbrannfare.	Høy
Fortsatt høyt fokus på risikobasert tilsynsoppfølging av særskilte brannobjekt.	Høy
Samarbeid med kommunale plan- og bygningsmyndigheter for oppfølging av brudd på branntekniske forutsetninger, bidra til reduksjon av risiko i forbindelse med planarbeid og byggesaker.	Middels
Brannteknisk oppfølging av utleieboliger og større boligkompleks, både etter eget initiativ og i samarbeid med andre myndigheter.	Middels
Risikobasert tilsynsoppfølging av virksomheter med farlig stoff	Høy
Gode rutiner for evaluering og læring av hendelser som grunnlag for forebyggende innsats.	Høy

Tilsynsvirksomhet og informasjonsarbeid rettet mot driftsbygninger i landbruket, gjerne sammen med andre myndigheter.	Middels
Samarbeid med fylkesantikvaren for å holde oversikt over kulturminner og kulturmiljø, for prioritering av videre tilsynsoppfølging.	Høy
Tilsynsoppfølging av objekt med større batteribanker.	Høy
Gode rutiner for viderevarsling av bekymringsverdige forhold innenfor andre ansvarsområder som arbeidstilsyn, el-tilsyn, helsetjenester med mer.	Høy
Gode rutiner for oppfølging av arrangement gjennom søknadsbehandling og samhandling med bygge- og reguleringsmyndigheter, skjenkekontroll og teknisk avdeling i eierkommunene, samt Politi og Helse.	Middels

Konsekvensreduserende tiltak	Styrbarhet
Økt fokus på konsekvensreduserende tiltak gjennom Trygg hjemme-samarbeid i kommunene.	Middels
Tilsyn med fyringsanlegg med forsterket fokus på røykvarslere, rømningsveier, manuelt slokkeutstyr, komfyrvakt og andre konsekvensreduserende tiltak.	Høy
Opprettholde og vurdere forbedring av brannvesenets utrykningstid og slagkraft (stasjonsplassering, minimumsbemanning, bosted, antall på vaktlag osv.).	Middels
Vurdere plassering av, og om det er behov for mer/bedre beredskapsmateriell som skjærslukker, høydemateriell, tankbiler, CAFS, gass- og eksplosjonsmålere, drone, ATV, måleutstyr for hydrogenfluorid, materiell for håndtering av skogbranner, utstyr for tunnelhendelser, utstyr ift. hendelser på skip, tungredningsutstyr, utstyr for håndtering av trafikkulykker, satellitt-telefoner, nødstrømsaggregat, utstyr for håndtering av bygningskollaps, akutthjelper-utstyr og utstyr for dyreredning.	Høy
Få oversikt over status for slukkevann og vurdere tankbilberedskapen ift. dette og fare for storbrann/branner med fare for stor spredning.	Høy
Gode rutiner for evaluering og læring av hendelser som grunnlag for forbedring av beredskapen.	Høy
Driftsbygninger i landbruket bør ha brannvarslingsanlegg med direktevarsling til brannvesenet.	Lav
Fokus på konsekvensreduserende tiltak ved tilsyn med særskilte brannobjekter, eksplosivlager og virksomheter som håndterer farlig stoff.	Høy
Sørge for at det er utarbeidet og utplassert liste over prioriteringsrekkefølge og plassering av kulturminner som skal reddes ut, der dette er relevant.	Middels
Vurdere om vi har tilstrekkelige ressurser og kompetanse for håndtering av skogbrann.	Høy
Sikre godt samarbeid med nabobrannvesen ift. sideforskyvning av ressurser.	Middels
Gode logistikkløsninger for å hurtig kunne resette beredskap.	Høy
Tilsynsoppfølging av objekt med større batteribanker med fokus på konsekvensreduserende tiltak.	Middels
Fokus på sikkerhetsoppgradering, tilrettelegging for selvberging og tilrettelegging for tosidig innsatsretning ved tilsyn med tunneler.	Høy
Oppdatere kompetanse og planverk ift. jernbaneulykker og flyulykker. Samøvelser.	Middels

Bruk av drone for raskt å få oversikt over større skadested.	Høy
Oppfølging av større arrangement med fokus på konsekvensreduserende tiltak.	Høy
Sikre god samhandlingskompetanse med andre nødetater gjennom opplæring og fellesøvelser.	Middels

HMS-, kvalitetssikring- og utviklingstiltak for NORBR	Styrbarhet
Øke kompetansen i, implementering av, og videreutvikling av ELS- organiseringen, lederstøtte og stabsarbeid i NORBR for å sikre god og effektiv håndtering av store, langvarige og komplekse hendelser, samtidighetskonflikter, forverrende faktorer ved innsatsen, forsyningsutfordringer, svikt i elektronisk kommunikasjon, nødnett, strømforsyning og IKT.	Høy
Utarbeide og oppdatere objektplaner for de største risikoobjektene i ansvarsområdet.	Høy
Godt og dekkende planverk som sikrer kompetanse, gode rutiner og regelmessige øvelser i håndtering av alle aktuelle uønskede hendelser.	Høy
Økt kompetanse på redning av dyr. Vurdere utstyrsbehovet for slike hendelser.	Høy
Økt kompetanse for innsatser som involverer farlig stoff, identifisering av eksplosjonsfare med mer.	Høy
Gode rutiner for varsling av kommunal kriseledelse og kriseteam, blant annet for håndtering av evakuerte og pårørende.	Høy
Gjennomføre befaringsrunder for brannmannskaper ved risikoobjekt, gjerne samtidig med oppdatering av objektplaner.	Høy
Utarbeide planverk for håndtering av skog- og vegetasjonsbranner.	Høy
Økt kompetanse, samt instruks- og planverk for håndtering av batteribranner.	Høy
Jevnlige øvelser på innsatser rettet mot skip (batteribranner med mer).	Middels
Øke kompetanse for innsats i tunnel gjennom tunnelkurs og øvelser. Jevnlige tunneløvelser i samråd med tunneleier og øvrige beredskapsaktører.	Middels
Øve på scenarier knyttet til branner i trafostasjoner/kraftstasjoner.	Middels
Oppdatere brannvesenets beredskapsplan for atomhendelser, og øke kompetanse og rutiner for atomhendelser.	Høy
Sikre kompetanse og samøving på utstyr for rensing av personer som er blitt forurenset av farlig gods (dekontaminering).	Høy
Kompetanse og øving på førstehjelp og utstyr for håndtering av trafikkulykker og arbeidsulykker.	Høy
Økt kompetanse i sikker jobb-analyser.	Høy
Øve samhandling med kommunal kriseledelse.	Middels
Samarbeidsavtaler med eksterne ressurser ift. Bistand ved større hendelser.	Middels
Vurdere om vi har tilstrekkelig kompetanse og utstyr for håndtering av ras, bygningskollaps og tungredning. Vurdere etablering av regional ressurs.	Høy
Planverk, rutiner, kompetanse og øvelser for å opprettholde en god overflateberedskap i NORBR.	Høy
Vurdere etablering av redningsdykkerberedskap ved Molde brannstasjon.	Middels

Regelmessige felles PLIVO øvelser med andre nødetater, samt andre samhandlingsøvelser for eksempel ift. Akutthjelper.	Middels
Etablere ordninger for å sikre tilstrekkelig bemanning i forbindelse med store arrangement, ferieavvikling og lignende.	Høy
Årlig trening på akutthjelper-kompetanse.	Høy
Etablere og følge opp gode rutinger for defuse, debrief og kollegastøtte.	Høy
Økt kompetanse og øvelser i forhold til dyreredning.	Høy
Rutiner for feiertjenesten for registrering og videreformidling av spesielle brannrisikoforhold (beboer eller brannteknisk).	Høy
Behov for gode rutiner for håndheving av manglende etterlevelse av brannvesenets pålegg.	Høy

Håndtering av foreslåtte tiltak er vurdert nærmere gjennom forebyggendeanalysen og beredskapsanalysen. I disse analysene er det belyst hvilke tiltak som må gis høy prioritet i NORBR, samt kartlagt status og behov for kompetanse, ressurser og utstyr. Analysene gir grunnlag for dokumentasjon av brannordningen til NORBR, herunder hva som er riktig nivå og omfang på tiltak, organisering, utrustning, materiell og bemanning. Analysene er dermed det viktigste grunnlaget for dokumentasjonen av Nordmøre og Romsdal brann og redning.

3.4 Grunnlag for det brannforebyggende arbeidet

Forebyggende avdeling i NORBR skal levere gode brannforebyggende tjenester i kommunene Aukra, Gjemnes, Molde, Rauma, Sunndal og Tingvoll. Det overordnede målet er å levere brannforebyggende tjenester i tråd med gjeldende regelverk, der det jobbes effektivt for å redusere risikoen for branner med tap av liv, verdier og miljø. Basert på overordnede mål og strategier for NORBR, samt gjeldende analyser, er det fastsatt følgende hoved-satsningsområder for det forebyggende arbeidet:

• Tilsyn med- og rengjøring av fyringsanlegg skal utføres systematisk og risikobasert, med mål om å redusere forekomsten av branner i eller i tilknytning til fyringsanlegg. Om det likevel oppstår brann, skal tilstanden til fyringsanleggene være så god at det ikke blir brannspredning til resten av bygget.

• Det skal jobbes videre med prioriterte brannforebyggende tiltak for å unngå at personer omkommer i brann, samt at alvorlige og store branner oppstår. Hovedtiltakene i form av «Trygg hjemme», systematisk arbeid med informasjons- og motivasjonstiltak, og risikobasert tilsyn, skal videreføres.

Forebyggendeanalysen (vedlegg 2), revidert i 2023, belyser hvilke brannforebyggende tiltak som skal prioriteres, samt hva som er nødvendig antall ansatte og riktig kompetanse og ressurser/utstyr for et tilfredsstillende forebyggende arbeid. Forebyggendeanalysen gir et viktig grunnlag for brannordningen (denne dokumentasjon av brann- og redningsvesenet), samt fastsetting av framtidige forebyggendeplaner.

Analysen viser at bemanningen til det forebyggende arbeidet i dag er for lav, målt mot krav i regelverket og funn i ROS-analysen. For å løse oppgavene på en forsvarlig måte, både innenfor brannforebygging og feiertjenesten, må tiltak for å styrke bemanningen i forhold til dagens nivå vurderes i det videre arbeidet med å revidere brannordningen til NORBR. Status og behov for kompetanse, ressurser og utstyr er også analysert. Det mest omfattende funnet i forhold til dette er at det er behov for nye lokaler for feiertjenesten i Molde, samt at det er behov for oppgradering av lokalene i Sunndalsøra.

3.4.1 Prioriterte brannforebyggende tiltak

Analyse av aktuelle brannforebyggende tiltak fremgår av forebyggendeanalysen (vedlegg 2). Alle fremkomne aktuelle forebyggende tiltak er her vurdert opp mot relevans, effekt og ressursbruk, og med denne bakgrunn gitt prioritet «høy», «middels» eller «lav».

Analysearbeidet viser at følgende forebyggende tiltak må gis høy prioritet:

- Systematisk arbeid med brannforebyggende informasjons- og motivasjonstiltak. Herunder generelle brannforebyggende informasjonsframstøt mot befolkningen, informasjonsarbeid mot barn og unge i form av Bjørnis-prosjektet og 6. klasseprosjektet. Ved førhøyet risiko, som langvarig tørke, må også informasjonstiltak gis høy prioritet.

- Styrking og videreutvikling av «Trygg hjemme» -samarbeid i alle kommuner. Det er etablert samarbeid med andre relevante enheter/etater for brannforebyggende oppfølging av særlig brannutsatte grupper som bor i egen bolig (eldre, rus/psykiatri, nedsatt fysisk/psykisk funksjonsevne, annen sikkerhetskultur). Denne brannforebyggende innsatsen vil bli stadig mer relevant i takt med at andelen av befolkningen i brannrisikoutsatte grupper øker.

- Gode rutiner for oppfølging av bekymringsmeldinger (xxx.xxxxxxxxx.xx).

- Gode rutiner for oppfølging av arrangement gjennom søknadsbehandling og samhandling med andre myndigheter.

- Fortsatt høyt fokus på risikobasert tilsyn, spesielt med særskilte brannobjekter type a og b, samt virksomheter med farlig stoff.

- Gode rutiner for håndheving av manglende etterlevelse av brannvesenets pålegg.

- Fokus på sikkerhetsoppgradering, tilrettelegging for selvberging og tilrettelegging for tosidig innsatsretning ved tilsyn med tunneler.

- God informasjonsutveksling mellom beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling, der forebyggende blant annet kan bidra til at det etableres ordninger for å sikre tilstrekkelig beredskapsbemanning i forbindelse med store arrangement under ferieavvikling og lignende.

Videre er følgende forebyggende tiltak analysert til middels prioritet:

- Deltagelse ved nasjonale brannforebyggende kampanjer.

- Informasjonsarbeid for å redusere konsekvensene av tunnelbranner.

- Brannverninformasjon rettet mot campingplasser og gjestehavner

- Brannverninformasjon rettet mot fritidsboliger.

- Jobbe for at kommunale boliger bygges/oppgraderes slik at de er egnet for risikoutsatt grupper.

- Brannteknisk oppfølging av utleieboliger og større boligkompleks, både etter eget initiativ og i samarbeid med andre myndigheter.

- Risikobasert tilsyn med særskilte brannobjekter type c (museer og samlinger, fredet bebyggelse, objekter med stor symbolverdi eller kunstnerisk verdi).

- Tilsynsvirksomhet og informasjonsarbeid rettet mot driftsbygninger i landbruket, gjerne sammen med andre myndigheter.

- Rutiner og system for oppfølging av eksplosivlager og utsalgssteder for pyroteknisk vare.

- Gode rutiner for evaluering og læring av hendelser som grunnlag for forebyggende tiltak.

- Samarbeid med kommunale plan- og bygningsmyndigheter for oppfølging av brudd på branntekniske forutsetninger, bidra til reduksjon av risiko i forbindelse med planarbeid og byggesaker.

For feiertjenesten viser analysen at følgende forebyggende tiltak må gis høy prioritet:

- Gode rutiner for behovsprøvd tilsyn med alle fyringsanlegg, med forsterket fokus på brannforebyggende informasjon og konsekvensreduserende tiltak.

- Gode rutiner for behovsprøvd rengjøring av alle fyringsanlegg (feiing og fresing).

- Rutiner for registrering og videreformidling av spesielle brannrisikoforhold (bekymringsmeldinger)

Videre er følgende tiltak for feiertjenesten analysert til middels prioritet:

- Evaluere branner i fyringsanlegg som grunnlag for å forbedre tjenestens risikobaserte oppfølging av fyringsanlegg.

- Samarbeid med bygningsmyndigheten ift. Oppfølging av søknadspliktige tiltak ved fyringsanlegg

- Gode rutiner for oppfølging av pålegg og «ikke tilgang».

For de øvrige fremkomne tiltakene er det vurdert at disse har lav prioritet. Dette betyr ikke at oppfølging av foreslåtte tiltak legges til side. Ved ledig kapasitet, etter hendelser som gir økt aktualitet, eller når de kommer som del av tilrettelagt tiltak fra sentralt hold, skal tiltakene gjennomføres i den grad dette vurderes som hensiktsmessig.

3.4.2 Behov for bemanning til brannforebyggende arbeid

Behovet for bemanning er analysert i forebyggendeanalysen. Følgende behov er kommet frem:

Bemanning til risikobasert brannforebygging

Det er vurdert at nødvendige årsverk til utførelse av brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebygging, forskrift om håndtering av farlig stoff, samt eksplosivregelverket er uforandret fra 2019. Tidsbruken forebyggende personell bruker til annet arbeid er vurdert til samlet å utgjøre 0,9 årsverk. Mye av dette arbeidet med andre oppgaver vurderes som hensiktsmessig og ønskelig, både for NORBR og den enkelte medarbeider, og bør dermed videreføres.

Tabellen på neste side gir en oversikt over bemanningsbehovet for det brannforebyggende arbeidet i NORBR, basert på vurderingene i forebyggendeanalysen:

Funksjon/oppgave	Nødvendig forebyggende årsverk
Leder for det forebyggende arbeidet	En hel stilling
Utførelse av det brannforebyggende arbeidet etter forskrift om brannforebygging	5,6
Utførelse av forebyggende arbeid etter forskrift om håndtering om farlig stoff	0,4
Utførelse av forebyggende arbeid etter eksplosivregelverket	0,2
Videreføre oppfølging og utførelse av andre oppgaver på samme nivå som i dag (blant annet HMS, IUA, kursvirksomhet, arbeid med beredskapsplanverk, deltagelse ved beredskaps/IUA -opplæring/-øvelser/-hendelser, deltagelse ved interne prosesser og prosedyrearbeid, oppfølging av saker om brannslokkevann, adkomst for brannvesenets osv.)	0,9
Samlet behov for brannforebyggende årsverk i tillegg til leder:	7,1

I dokumentasjon av brannvesenet fra 2019 er det samlet avsatt 6,2 årsverk til utførelse av brannforebyggende arbeid i NORBR, inkludert et brannforebyggende bidrag fra feiertjenesten tilsvarende 0,6 stilling, samt et bidrag fra beredskapsavdelingen gjennom bruk av beredskapspersonell tilsvarende 0,3 stilling (som ikke er blitt tatt i bruk og ikke er anbefalt videreført). Gjennom forebyggendeanalysen er den samlede tidsbruken til risikobasert brannforebyggende arbeid med eksisterende organisering vurdert til å tilsvare ca. 4,8 årsverk.

Ettersom det gjennom arbeidet med forebyggendeanalysen er kommet fram at feiertjenestenes brannforebyggende fokus på informasjon og konsekvensreduserende tiltak bør forsterkes, anses det som riktig å videreføre og øke denne praksisen fra dagens nivå (fra ca. 0,6 til ca. 1 årsverk). Analysen viser dermed et samlet behov for oppbemanning av det brannforebyggende arbeidet med ca. 2 årsverk, forutsatt at andre oppgaver skal løses av forebyggende personell med samme omfang som i dag.

I arbeidet med denne revidering av brannordningen for NORBR er det sett helhetlig på hvordan vi best skal organisere oss slik at også de brannforebyggende oppgavene kan løses tilfredsstillende i henhold til kartlagte behov og krav.

Bemanning feiertjenesten

Det er ikke gjennom regelverket fastsatt krav til antall stillinger i feiertjenesten i forhold til antall fyringsanlegg. I forebyggendeanalysen er det derfor analysert nærmere hva som blir riktig bemanning ut fra geografisk beliggenhet til fyringsanleggene, risikovurdering av hvert fyringsanlegg som grunnlag for behovsprøvd oppfølging, samt erfaringer som er gjort etter at NORBR ble etablert.

Analyser av arbeidsmengden viser at det skal gjennomføres ca. 8100 tilsyn med fyringsanlegg pr. år, hvorav omring 6250 av tilsynsobjektene er boliger, om lag 1400 er fritidsboliger med lett adkomst, imens det er omtrent 350 fritidsboliger med krevende tilkomst. Videre er det funnet at NORBR gjennomsnittlig skal utføre rengjøring av om lag 7000 fyringsanlegg pr. år. Av disse må erfaringsmessig ca. 200 fyringsanlegg rengjøres ved den arbeidskrevende metoden «fresing».

Følgende tabell, hentet fra forebyggendeanalysen, gir en oversikt over bemanningsbehovet for utførelse av feie- og tilsynstjenestene i NORBR:

Arbeidsoppgave	Nødvendig årsverk
Leder av feiertjenestenesten	1
Utførelse av tilsyn med ca. 6250 boliger (6250 / (230*8))	3,40
Utførelse av tilsyn med ca. 1400 fritidsboliger med lett adkomst (1400 / (230*6))	1,01
Utførelse av tilsyn med ca. 350 fritidsboliger med krevende adkomst (350 / (230*4))	0,38
Tradisjonell feiing av ca. 7000 fyringsanlegg (7000 / (230*10))	3,04
Fresing av ca. 200 fyringsanlegg (200/((230/2)*3))	0,58
30 % (1,5 dag pr. uker per medarbeider) til annet arbeid, kompetanseheving, sykdom osv.	4,2
Samlet behov for årsverk i feiertjenesten til utførelse av tjenesten:	13,61

Beregningen i tabellen over er basert på at alle eiendommer er risikovurdert, og at disse vurderingene ikke avviker særlig fra de erfaringene som er gjort så langt. Videre forutsetter beregningen over at det er full produktivitet for alle årsverk. I opplæringsperioden til ufaglærte er det anslått en produksjon på ca. 50%. Det vurderes at NORBR til enhver tid vil ha minst en person som er under utdanning, noe som må tas høyde for i beregningen av bemanning. Erfaringene tilsier også at en del av arbeidstiden til personellet som også har deltidsstilling i beredskapen går med til annet arbeid.

Forholdene over, sammen med etterslepet ift. risikovurdering av eiendommer, tilsier at feiertjenesten må øke bemanningen.

Dagens bemanning, med 13,8 utførende årsverk i feiertjenesten, vil vært omtrent riktig om dette kun var faglært arbeidskraft, uten vesentlig produksjonstap til annet arbeid, samt at brannsamarbeidet er ajour med første gangs tilsyn og risikovurdering av alle fyringsanlegg. En samlet vurdering tilsier en oppbemanning av feiertjenesten med 1,2 årsverk til totalt 15 årsverk. Dette er den samme bemanningen som det ble vurdert at det var behov for i 2019. Med en slik bemanning vil det være rom for å ha medarbeider under opplæring på dagens nivå, og samtidig håndtere etterslepet med risikovurdering av eiendommer på en forsvarlig måte.

Det vurderes som riktig å videreføre et bidrag inn i feiertjenesten i form av 0,3 årsverk informasjons- og kommunikasjonsoppgaver utført av kommunikasjonsansvarlig NORBR. I tillegg får tjenesten et bidrag i form av støtte fra administrasjonskonsulenten som vurderes til å utgjøre 0,3 årsverk.

Ettersom det er lange avstander i samarbeidsområdet, vil det være hensiktsmessig å videreføre den etablerte strukturen med satellitt-fagmiljø for feiertjenesten i Sunndalsøra og på Åndalsnes i tillegg til hovedkontoret i Molde. Det vil da fortsatt være behov for lokal ledelse/teamleder på disse stedene.

Brannforebyggerne (feiertjenesten) skal bemannes på følgende måte basert på forebyggendeanalysene:

Funksjon, lokasjon	Årsverk
Leder av feiertjenestenesten, Molde	1
Informasjons- og kommunikasjonsoppgaver, kommunikasjonsansvarlig Molde	0,3
Administrativ støtte, administrasjonskonsulent	0,3
Faglært brannforebygger og IKT-ansvarlig, Molde	1
Faglærte brannforebyggere, Molde (har p.t. 4 ansatt)	5
Ufaglært brannforebygger, Molde (har 1 ansatt pr. dato)	1
Faglært brannforebygger og teamleder, Sunndalsøra	1
Faglærte brannforebyggere, Sunndalsøra	2
Faglært brannforebygger og teamleder, Åndalsnes	0,7
Faglærte brannforebyggere, Åndalsnes	2
Faglært brannforebygger, Tingvoll (inntil dagens feier går av 1/7-24)	0,8
Samlet bemanning i feiertjenesten:	14,3 +0,8

Fagmiljøene i Åndalsnes og Sunndalsøra er etablert iht. oppsettet. I Molde har det ikke blitt bemannet opp som oppsatt, bla. på grunn av fokus på effektiv ressursbruk og plassmangel. Samlet bemanning er

p.t. 14,1 årsverk. Denne reduseres til 13,3 når dagens brannforebygger i Tingvoll går av med pensjon i løpet av sommeren. Ved rekruttering av ny medarbeider vurderes det at denne bør ha oppmøtestedet enten i Molde eller Sunndalsøra.

3.4.3 Behov for kompetanse, ressurser og utstyr ved forebyggende avdeling

Krav til kompetanse for forebyggende personell og personell som skal utføre feiing og tilsyn med fyringsanlegg er fastsatt i brann- og redningsvesenforskriften (§§ 38 og 40). Kompetansekrav til leder av forebyggendearbeidet er også fastsatt i forskriften (§ 43). I tillegg må NORBR kunne ta inn lærlinger i brannforebyggerfaget og være godkjent lærebedrift. Det trengs dermed til enhver tid minst en feiermester med mesterbrev. I forebyggendeanalysen er også kompetansebehov utover forskriftens kompetansekrav analysert. Analysen viser at statusen for kompetanse ved forebyggende avdeling er god, både i forhold til formelle krav og andre kompetansebehov.

I forebyggendeanalysen er også ressurs og utstyrsbehov for utførelse av det brannforebyggende arbeidet analysert. Hovedutfordringen, som også er påpekt ved tidligere analyser, er at det ikke er egnede lokaler for feiertjenesten i Molde. I tillegg er lokalene for brannforebyggerne i Sunndalsøra mangelfulle. For øvrig er status for det meste av ressurser og utstyr ved forebyggende avdeling tilfredsstillende.

3.5 Dimensjonering av beredskapen

Beredskapsoppgavene til brann- og redningstjenesten er gitt gjennom brann- og eksplosjonsvernloven og brann- og redningsvesenforskriften. Gjennom regelverket stilles det krav om at brann- og redningsvesenet skal organiseres, bemannes og utrustes på bakgrunn av ROS-, forebyggende- og beredskapsanalyse. Beredskapsanalysen bygger på de to øvrige analysene, og identifiserer hvilke

ressurser, som utstyr, personell og kompetanse, som er nødvendig for å håndtere dimensjonerende hendelser på en tilfredsstillende måte.

3.5.1 Dimensjonerende hendelser

I den reviderte beredskapsanalysen til NORBR (vedlegg 3) er følgende 26 dimensjonerende scenarier analysert:

Hendelse	Dimensjonerende hendelser for analysering av beredskapen
1	Brann med tap av liv / savnede personer
2	Brann med tap av mange liv
3	Brann med tap av store materielle verdier
4	Brann i driftsbygninger med tap av husdyr
5	Brann ved avfallshåndteringsanlegg
6	Brann med eksplosjonsfare
7	Brann i kulturminner (vernede/fredede bygninger, områder med mer)
8	Brann med spredning i tett trehusbebyggelse
9	Skogbrann/brann i vegetasjon
10	Brann med fare for spredning i campingenheter / småbåter
11	Brann i litium-ion batterier (LIB-branner)
12	Brann i tunnel
13	Brann / eksplosjon i trafostasjoner, kraftstasjoner i fjellanlegg og annen kritisk infrastruktur
14	Brann/ulykke med skip
15	Ulykke med jernbane eller luftfartøy
16	Ulykke med farlig stoff
17	Trafikkulykke med omkomne
18	Trafikkulykke med mange omkomne
19	Ekstremvær og naturhendelser
20	Rasulykke
21	Arbeidsulykke
22	Drukningsulykke
23	Tilsiktede handlinger
24	Alvorlig hendelse ved større arrangement
25	Helsehendelser / akutthjelperen
26	Dyreredning

De dimensjonerende hendelsene er uønskede hendelser av et slikt omfang at de vil kunne sette NORBR på prøve, uten at de anses som verstefallshendelser som det er urealistisk å dimensjonere brannvesenet etter. Om NORBR er organisert, bemannet og utrustet til å håndtere de dimensjonerende hendelsene, vil vi følgelig kunne håndtere alle kartlagte uønskede hendelser. I beredskapsanalysen er tilfredsstillende håndtering av de dimensjonerende hendelsene vurdert i forhold til de fem beredskapsfasene utalarmering, utrykning, første innsats, driftsfasen, og normalisering. I tillegg er spesifikke forverrende faktorer, status for kompetanse, status for utstyr og GAP vurdert. Gjennom analysen framkommer også forslag til tiltak med prioritering, samt at økonomisk konsekvens er angitt.

I tillegg til analyser av de dimensjonerende scenariene, er det i beredskapsanalysen kartlagt krav og forventninger til brannberedskapen i dekningsområdet, sett i sammenheng med funn og tiltak i NORBR sine ROS- og forebyggende analyser fra 2023. Videre er det gjort vurderinger om det er gap mellom forutsatte mål, forventninger og krav til beredskapen og dagens løsning (GAP-analyse), samt gjort opp status for alle tiltak som var satt opp etter analysearbeidet ved etableringen av NORBR (2019).

Beredskapsanalysene peker på at følgende tiltak må gis høy prioritet:

- Gode rutiner for evaluering og læring av hendelser som grunnlag for forebyggende innsats og som grunnlag for forbedring av beredskapen.

- Oppdatere kompetanse og planverk for dimensjonerende scenarier, samt sikre god samhandlingskompetanse med andre nødetater og aktuelle kommuner og virksomheter gjennom opplæring og fellesøvelser.

- Øke kompetansen i, implementering av, og videreutvikling av ELS-organiseringen, lederstøtte og stabsarbeid i NORBR for å sikre god og effektiv håndtering av store, langvarige og komplekse hendelser, samtidighetskonflikter, forverrende faktorer ved innsatsen, forsyningsutfordringer, samhandling med kommuner og andre, svikt i elektronisk kommunikasjon, nødnett, strømforsyning og IKT.

- Planverk og rutiner for å bygge opp og vedlikeholde kompetanse i forhold til redning av dyr, innsatser som involverer farlig stoff/eksplosjonsfare, skogbranner, batteribranner, innsatser mot skip, innsatser i tunneler, branner i trafostasjoner/kraftstasjoner, atomhendelser, førstehjelp/akutthjelper, sikker jobb-analyser, overflateberedskap, PLIVO, samt for defuse og debrief.

- Etablere ordninger for å sikre tilstrekkelig bemanning i forbindelse med store arrangement, ferieavvikling og lignende.

Ettersom tiltakene over i utgangspunktet er tiltak som kan løses innenfor eksisterende økonomiske rammer handler videre fremdrift i stor grad om vekting og prioritering. Basert på resultatene av analysearbeidet må det settes av tilstrekkelig med ressurser og tid til å få gjennomført de nevnte tiltakene på en forsvarlig måte.

3.5.2 Anbefalt stasjonsstruktur, beredskapsstyrke og vaktordninger

I beredskapsanalysen er det gjort vurderinger rundt, og presentert anbefalinger for, blant annet beredskapsstyrke og reservestyrke, utrykningstider og brannstasjonsstruktur, og vaktordninger. Anbefalingen er at eksisterende stasjonsstruktur, med 15 brannstasjoner og 5 branndepot beholdes. Med bakgrunn i endrede risikoforhold må bemanningen ved Hjelset stasjon økes, og det må etableres vaktordning for utrykningsleder her. Bemanningen og vaktordningene ved øvrige stasjoner anbefales at beholdes uforandret. Med bakgrunn i økonomiske utfordringer er det imidlertid sett på om det er mulig å slå sammen vaktordningen for utrykningsledere og brigadeledere ved stasjonene i Sunndalsøra og Åndalsnes, samt om funksjonen som utrykningsledervakt ved Batnfjord stasjon kan dekkes av ny

utrykningsledervakt ved Hjelset stasjon. Slike grep er ikke ønskelig ettersom de vil svekke den lokale beredskapen, men gjennom beredskapsanalysen er det vurdert at endringer likevel kan gjennomføres uten at minimumskrav brytes. Med denne bakgrunn er det i brannordningen presentert en anbefalt løsning (alternativ 1) og et alternativ 2, der det er foreslått hvordan det må prioriteres for å få en best mulig beredskapsløsning innenfor de økonomiske rammene.

3.5.3 Anbefalinger om organisering og drift

I beredskapsanalysen (vedlegg 3) er det også gjort vurderinger rundt og presentert anbefalinger for organisering og drift (kap. 7.4), standardisering, materiell, logistikk og ressursutnyttelse (kap. 7.5), regionale ressurser og samarbeid (kap. 7.6), vannforsyning (kap. 7.7), og til slutt håndteringsevne og beredskapsstrategi (kap. 7.8).

Organisering og drift anbefales i hovedtrekk videreført. I 2024 er det et satsningsområde for NORBR å standardisere krav til kompetanse, biler, utstyr, brannstasjoner, ren/uren sone, vaskeri og logistikkløsninger. Dette for å få en forutsigbar drift, med god og effektiv ressursutnyttelse.

NORBR bør arbeide videre med å bygge gode regionale ressurser, både i egen regi og ved samarbeid med andre. Det bør vurderes hvordan et større regionalt samarbeid innenfor hele Møre og Romsdal 110- region kan forbedre hvordan utvalgte regionale oppgaver løses. Samarbeidsavtaler med ulike aktører bør gjennomgås og oppdateres.

Det er stor variasjon i eierkommunene til NORBR hvordan slokkevannforsyningen er håndtert/utbygd, både i forhold til kapasitet og spredning. Det anbefales at NORBR, i samarbeid med eierkommunene, viderefører arbeidet med å kartlegge slokkevannsdekningen.

Fokus på evaluering av hendelser som grunnlag for systematisk arbeid med å forbedre operativ manual, objektplaner og tiltakskort anbefalt for å videreutvikle håndteringsevnen. Beredskapsstrategien til NORBR er en god desentralisert beredskap som dekker de fleste hendelsestypene (brann, trafikkulykker, overflateredning, akutthjelper osv.) ved alle brannstasjonene. Effektiv håndtering av alle hendelser skal sikres gjennom å bruke felles ledelsesverktøy (ELS og 7-trinnsmodellen).

3.5.4 Behov for oppgraderinger av brannstasjoner, beredskapsmateriell og øvingsanlegg

Det er avdekket behov for oppgradering brannstasjoner som ikke oppfyller krav til arbeidsmiljø (blant annet ren/uren sone, mekanisk ventilasjon og kjønnsdelte garderober og toaletter). Eierkommunene har ansvaret for å stille hensiktsmessige lokaler til disposisjon. For NORBR er det en prioritert oppgave å arbeide for at det blir tilfredsstillende fasiliteter ved alle brannstasjonene.

Det er behov for oppgradering av beredskapsmateriell i form av mannskapsbiler og tilhørende utstyr. Eldre brannbiler, tankbiler, pumpemateriell og frigjøringsverktøy må fornyes. Det mangler tankbil ved Midsund brannstasjon, i tillegg til at det er uavklart om det skal være tankbil ved Aukra brannstasjon.

Øvingsanlegget i Årødalen må oppgraderes for å tilfredsstille krav fra Arbeidstilsynet.

3.6 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Gjennom systematisk sikkerhetsarbeid skal Nordmøre og Romsdal brann og redning sørge for å oppfylle de lovkravene som stilles til virksomheten gjennom HMS-regelverket, samt å utvikle og jobbe for å oppfylle egne mål for helse, miljø og sikkerhet. NORBR som virksomhet omfattes av følgende HMS- lovverk: brann- og eksplosjonsvernloven, arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven og forurensningsloven. Internkontrollforskriften stiller krav til hvordan det arbeides systematisk med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette inkluderer flere delprosesser og aktiviteter, som kartlegging og vurdering av risiko, prioritering og iverksetting av tiltak, samt kontrolltiltak og evalueringer av gjennomførte tiltak og prosesser. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. I samsvar med NORBR sine verdier; Xxxxx, Fremtidsrettet, Åpen og inkluderende, innebærer dette at det skal finnes etablerte arenaer for samarbeid og medvirkning og at det legges til rette for erfaringsdeling, utvikling og læring. Interkontrollen skal systematisk overvåkes og gjennomgås for å sørge for at denne fungerer som forutsatt.

4. Organisering, bemanning og utrustning av NORBR

Lovverket setter rammer for hvordan brannvesenet skal organiseres, utrustes og bemannes. I ROS- analysene, forebyggendeanalysen og beredskapsanalysen er det gjort en gjennomgang av hvordan NORBR oppfyller disse kravene. I denne dokumentasjonen av brannordningen for NORBR fremgår det hvordan brannsamarbeidet er organisert, utrustet og bemannet for å løse oppgaver pålagt i regelverk og med bakgrunn i den risiko og sårbarhet som foreligger. Nordmøre og Romsdal brann og redning skal være dimensjonert og utrustet basert på oppgaveporteføljen som fremgår av brannlovgivningen og gjennom ROS-analysen (vedlegg 1). Hvordan det er hensiktsmessig å løse oppgavene er videre bearbeidet gjennom egne forebyggende- og beredskapsanalyser (vedlegg 2 og 3).

4.1 Ledelse

Følgende figur illustrerer overordnet ledelse av Xxxxxxxx og Romsdal brann og redning:

Representantskap

Styret

Daglig leder / brann- og redningssjef

Etter regelverket skal brannsamarbeidets daglige drift som et minimum ledes av tre kvalifiserte personer i hele stillinger, der en er leder av brann- og redningsvesenet, en er leder for forebyggendearbeidet og en leder beredskapsarbeidet. Nordmøre og Romsdal brann og redning organiseres i henhold til dette med en brann- og redningssjef som øverste daglige leder, samt med forebyggende avdeling og beredskapsavdeling med hver sin heltid avdelingsleder, alle med kompetanse i henhold til krav i regelverket.

Brann- og redningssjefen skal ha forutbestemt og utpekt stedfortreder. Det vurderes som naturlig at denne funksjonen tillegges leder for beredskapsavdelingen, ettersom dette både er den største avdelingen og den som har det operative ansvaret.

Brannsamarbeidet skal løse behovet for administrasjon, stab og støttefunksjoner gjennom en kombinasjon mellom kjøp av tjenester og bruk av egne ressurser.

Brannforebyggende avdeling skal fortsatt ha hovedkontor, heltidsleder og fagmiljø i Molde. Det legges opp til noe desentralisert brannforebyggende ressursbruk ved bruk av personell i feiertjenesten, samt gjennom to desentraliserte deltidsstillinger som kombineres med andre stillinger i NORBR, slik at det til sammen blir hele stillinger.

Feiertjenesten skal ha hovedkontor og egen heltidsleder i Molde. Personalansvar for feiertjenesten ligger hos leder forebyggende. I tillegg til Molde, skal tjenesten ha fagmiljøer med minst tre medarbeidere lokalisert både i Sunndalsøra og Åndalsnes. De desentraliserte fagmiljøene har en utpekt teamleder for faglig og administrativ oppfølging.

Beredskapsavdelingen skal ha hovedkontor, heltidsleder og fagmiljø i Molde. Ved hovedstasjonen i Molde ledes hvert vaktlag av en vaktleder som rapporterer direkte til leder beredskap. Kursvirksomheten og alarmsentralen har også egne ledere som er direkte underlagt leder beredskap.

Det skal videreføres en egen leder for deltid, som også er nestleder ved beredskapsavdelingen. Denne funksjonen har direkte lederansvar og personalansvar for deltidsstasjonene. Hver deltidsstasjon og hvert branndepot har en egen leder.

For å sikre effektiv og forsvarlig drift må NORBR ha en administrasjon som kan levere faglig gode stabs- og støttetjenester til hele organisasjonen. NORBR har inngått tjenesteavtale med Molde kommune om levering av en rekke tjenester blant annet innenfor økonomi (regnskapstjenester, fakturering, lønn, budsjettarbeid, gjeldsforvaltning og låneopptak), administrasjon (kommunikasjons- og servicetjenester, dokumentasjonsforvaltning og arkivtjenester, advokattjenester, innkjøpstjenester), analyse- og utvikling, samt personal- og organisasjon (rekruttering og ansettelser, kompetanseutvikling, ivaretagelse av samarbeid mellom partene i arbeidslivet, medarbeiderundersøkelser, personalsaker, nedbemanning, konflikthåndtering, arbeidsmiljø og fravær, pensjon, forsikring og andre personalgoder, annen organisasjonsutvikling og personalforvaltning). I tillegg er det inngått avtale med ROR IKT om levering av IKT-tjenester.

NORBR har egne administrative ressurser i form av ett årsverk som administrasjonskonsulent og ett årsverk som informasjons- og kommunikasjonsrådgiver. For stillingen som informasjons- og kommunikasjonsrådgiver er det forutsatt at stillingen skal gi et bidrag tilsvarende 0,4 årsverk som brannforebyggende personell. Resten av årsverket skal være likt fordelt mellom feiertjenesten og beredskapsavdelingen. I tillegg har en medarbeider avsatt 20% av et årsverk som HMS-rådgiver for NORBR. Ved beredskapsavdelingen er det egne administrative ressurser i form av til sammen 1,4 årsverk avsatte til stabs- og støttefunksjoner, lokalisert på Åndalsnes (100% stilling) og i Sunndalsøra (40% stilling). Oppgaver lagt til disse stillingene er blant annet system- og stabsoppgaver for fellesskapet, øvings- og kursvirksomhet, prosedyrearbeid, HMS-oppfølging, dokumentasjonsarbeid, drift og vedlikehold, ansvar for oppfølging av deltidsstasjoner og depot med mer. I Sunndalsøra kombineres den administrative stillingen med 60% stilling på forebyggende avdeling.

Organisasjonskartet under skisserer ledelsesansvaret i Nordmøre og Romsdal brann og redning:

Fem branndepot (Sekken, Verma, Vistdal, Eikesdal og Gjøra). Ledet av hver sin brannformann

Syv deltidsstasjoner uten vaktordning (Skåla, Xxxxxxx, Xxxxxx, Straumsnes, Eresfjord, Måndalen og Åfarnes). Ledet av hver sin brannmester

Fire deltidsstasjoner med utrykningsledervakt (Batnfjordsøra, Eidsvåg, Midsund og Tingvoll).

Ledet av hver sin brannmester

Fire vaktlag ledet av hver sin brannmester

Tre deltidstasjoner med dreiende vaktlag (Aukra, Sunndalsøra og Åndalsnes). Ledet av hver sin brannmester

Leder alarmsentralen

Teamleder Åndalsnes

Seksjonsleder kursvirksomhet

Seksjonsleder deltidsstasjoner / nestleder beredskap

Heltidsstasjonen direkte underlagt leder for beredkapsavdelingen

Teamleder Sunndalsøra

Stab og støttefunksjoner for beredskapsavdelingen

Brannforebyggende personell

Leder feiertjenesten

Leder beredskapsavdeling / varabrannsjef

Leder forbyggende avdeling

Stab/støtte gjennom tjenesteavtaler med Molde kommune og ROR-IKT

Egne stabs- og støttefunksjoner

Brann og redningssjef

4.2 Organisering av helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i NORBR

NORBR skal gjennom systematisk arbeid sikre at virksomhetens aktiviteter gjennomføres i samsvar med HMS-regelverket.

Overordnede mål og strategier for NORBR 2024-2027

Nordmøre og Romsdal brann og redning skal være en attraktiv, inspirerende og utviklende arbeidsplass med et trygt og sikkert arbeidsmiljø for sine ansatte. Det skal leveres profesjonelle tjenester som også verner omgivelsene mot uheldig påvirkning. Alle har ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø, der ledere og medarbeidere er engasjerte i forhold til eget arbeid og i forhold til brannvesenets oppgaver.

NORBR er en kompleks virksomhet knyttet til helse, miljø og sikkerhets-aspekter, både med hensyn til risiko i arbeidet som utføres, ulike ansettelsesforhold og den store geografiske spredningen i organisasjonen. En godt etablert og trygg HMS-organisasjon er derfor både viktig og utfordrende å drifte. HMS-organisasjonen i NORBR skisseres i en forenklet modellen under.

Leder feiertjenesten

Brannmannskap heltid

Alarmsentraloperatører

Brannmannskap deltid

Medarbeider forebyggende

Lokal brannmester

Vaktleder heltid

Leder alarmsentral

Leder kursseksjon

Seksjonsleder deltid

Leder beredskapsavdeling / varabrannsjef

Leder forbyggende avdeling

Vernetjenesten i NORBR

Arbeidsmiljøutvalg (AMU)

Bedriftshelsetjeneste

Stabs- og støttefunksjoner fra Molde kommune, inkl HMS-rådgiver

Brann og redningssjef

Styret

I henhold til selskapsavtalen for Nordmøre og Romsdal brann og redning, har styret det overordnede HMS-ansvaret i selskapet og skal påse at virksomheten har et tilfredsstillende systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Brann- og redningssjefen (daglig leder) er ansvarlig for den daglige driften av selskapet, inkludert gjennomføring av et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i samsvar med regelverket og vedtak som er fattet av styret. HMS-ledelse, ansvar og påseplikt følger linjeledelsen, ansatte har medvirkningsrett og -plikt og det er etablerte støttefunksjoner som blant annet inkluderer HMS-rådgiver, arbeidsmiljøutvalg (AMU), vernetjeneste og bedriftshelsetjeneste. Alle ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Ved hendelser vil organiseringen følge prinsippene for «enhetlig ledelsessystem». HMS- ansvar er da et lederansvar som følger linjeledelsen. Ved større og langvarige innsatser legger planverket opp til at det skal utpekes en HMS-koordinator og etableres en egen vernetjeneste.

Det er etablert en bred vernetjeneste i NORBR som dekker alle avdelingene, hvert vaktlag ved Molde brannstasjon og alle deltidsstasjoner. Dette er avgjørende for at verneområdene skal være oversiktlige for verneombudene. Hovedverneombud samordner verneombudenes arbeid. Verneombud og medlemmer i AMU skal delta på kurs i arbeidsmiljø.

Compilo benyttes som styringssystem innenfor HMS og kvalitet. I tillegg benyttes flere andre systemer som er spesialisert på enkelte områder, eller innehar nyttige funksjoner for HMS, kvalitet og drift.

For å evaluere måloppnåelse innenfor HMS er det etablert måltall for avvik, forbedringsforslag, sykefravær, turnover, personskader og medarbeiderundersøkelse. Disse legges frem kvartalsvis for styret i NORBR og følges opp i AMU.

4.3 HMS-utfordringer

Det er allerede nevnt flere steder i dette dokumentet at mange lokasjoner og bygg har mangler sett opp mot krav i dagens regelverk. Dette omfatter i stor grad det å kunne tilby ansatte et arbeidsmiljø som verner dem mot helseskadelige stoffer. Slik situasjonen er pr nå tilbys heller ikke begge kjønn like fasiliteter da det i stor utstrekning mangler damegarderober og -toaletter. NORBR opplever det utfordrende å lukke større avvik som omhandler for eksempel brannstasjoner, ren og uren sone. Dette som følge av ansvarsdelingen som ligger i selskapsavtalen mellom eierkommunene og NORBR.

Arbeidets art og virksomhetens oppbygging stiller store krav til at HMS-organisasjonen fungerer som forutsatt. Samtidig kan en anta at organisasjonen, i lys av sin evne til å håndtere uforutsette situasjoner, er god på omstilling, praktisk og «hands on» i sin håndtering av utfordringer. Det er knapphet på ressurser og HMS-fokuset konkurrerer, både tidsmessig og økonomisk, med andre fokusområder i organisasjonen. For å få til gode resultater på dette området er det avgjørende at HMS-arbeidet anerkjennes, løftes og gis tilstrekkelig fokus i alle ledd og prosesser i organisasjonen. I dette ligger XXXXX sin evne til å jobbe systematisk for å etablere og beholde en effektiv, lærende organisasjon som har evne til å omsette kunnskap til praksis. Vi må i større grad sørge for lik praksis i hele organisasjonen

og kontroll innenfor alt HMS-regelverk. Dette krever etablerte og anerkjente rutiner for å vurdere vår egen innsats i HMS-arbeidet, slik at vi muliggjør kontinuerlig forbedring.

4.4 Brannforebyggende avdeling

NORBR skal sikre at det forebyggende arbeidet, inkludert feiertjenesten, er organisert, utrustet og bemannet i tråd med krav og avdekte behov. Brannforebyggende avdeling skal forebygge branner og andre ulykker blant annet gjennom oppgaver som tilsyn basert på lokal risiko, feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt brannforebyggende aktiviteter overfor risikogrupper og risikoområder. Det overordnede målet er å levere brannforebyggende tjenester som på en effektiv måte bidrar til å redusere risikoen for branner med tap av liv, verdier og miljø. Grunnlaget for det brannforebyggende arbeidet er fastsatt gjennom regelverket, ROS-analysen og forebyggendeanalysen.

Gjennom analysearbeidet er det kommet frem og prioritert mellom en rekke brannforebyggende tiltak. For Nordmøre og Romsdal brann og redning utarbeides det årlige brannforebyggende planer basert på gjeldene ROS-analyse, forebyggendeanalyse og evaluering av forebyggende plan fra foregående år.

Brannforebyggende plan for 2024 er vedlagt brannordningen (vedlegg 5).

Avdelingen har to hovedansvarsområder; risikobasert brannforebygging, og tilsyn med og feiing av fyringsanlegg. Med denne bakgrunn er avdelingen inndelt i to seksjoner, der feiertjenesten hovedsakelig følger opp oppgaver knyttet til feiing og tilsyn med fyringsanlegg, mens seksjonen for risikobasert brannforebygging dekker andre forebyggende oppgaver som følger av forskrift og analyser.

4.4.1 Kompetanse, ressurser og personell til risikobasert brannforebygging

For brannforebyggende personell som skal jobbe med risikobasert brannforebygging er det gitt kompetansekrav gjennom brann- og redningsvesenforskriften § 40.

Videre medfører arbeid etter forskrift om brannforebygging behov for analysekompetanse for gjennomføring av et systematisk og risikobasert brannforebyggende arbeid. Brannteknisk kompetanse på branningeniørnivå er nyttig blant annet ved tilsynsarbeid, oppfølging av farlig stoff og eksplosiver, evaluering av hendelser, og brannteknisk bistand ved byggesaker/samhandling med bygningsmyndighetene. I forhold til saksbehandling og bruk av tvangsmidler er det nyttig med juridisk kompetanse, imens det i forhold til brannforebyggende informasjons- og kommunikasjonsarbeid er hensiktsmessig med kommunikasjonsfaglig kompetanse. I mye av det brannforebyggende arbeidet er både muntlige og skriftlige kommunikasjonsevner viktig for å oppnå resultat, for eksempel ved «Trygg hjemme»-samhandling med andre kommunale enheter, oppfølging av bekymringsmeldinger og formidling av brannforebyggende budskap. I arbeidet med å evaluere hendelser er utdanningen

«Kriminalteknisk etterforskning av brannåsted – 3D» ved Politihøgskolen en nyttig kompetanse. Medarbeiderne må ha førerkort klasse B.

For utførelse av det brannforebyggende arbeidet trengs ressurser og utstyr i form av:

- kontorplass, PC og telefon til hver medarbeider

- egnet programvare

- arbeidsuniform i henhold til uniformsreglementet

- egnede biler, inkludert bil egnet for evaluering av branner, samt bil til transport av Bjørnis, personell og utstyr

- møterom og undervisningsrom

- lagerplass for forebyggende materiell (Bjørnis, forebyggende utstyr, informasjonsmateriell)

- AV-utstyr, lydanlegg og egnet telt er nyttige hjelpemiddel ved brannforebyggende informasjonsaktiviteter og arrangement

- egnet verneutstyr tilpasset besøk ved et vidt spekter av særskilte brannobjekter, hjemmebesøk hos risikoutsatte grupper, samt evaluering av branner

I forebyggendeanalysen er det belyst et behov for oppbemanning av det risikobaserte brannforebyggende arbeidet. I analysearbeidet er det i tillegg kommet fram at feiertjenestenes brannforebyggende fokus på informasjon og konsekvensreduserende tiltak bør forsterkes til å utgjøre ca. ett årsverk. Forebyggendeanalysen viser også at 0,9 årsverk er blitt brukt til utførelse av andre oppgaver enn de som har inngått som en del av det planlagte risikobaserte forebyggende arbeidet. Gjennom revideringen av brannordningen er det, i et helhetlig perspektiv, sett på hvordan disse oppgavene skal løses. Dette vil bli gjort gjennom en kombinasjon av følgende:

• oppgavene skal i større grad utføres av lederfunksjonene

• en del oppgaver skal vurderes om kan overtas av administrasjonskonsulent

• fortsatt praksis med «byttearbeid» mellom avdelingene slik at de samlede ressursene benyttes på en god måte for hele brannvernsamarbeidet.

I sammenheng med løsning av «de andre oppgavene» er det i tillegg et mål for NORBR om å drive mer effektivt, blant annet gjennom digitalisering. Samlet sett er målet at tidsbruken til andre oppgaver for brannforebyggende personell skal reduseres til ca. 0,5 årsverk.

Med bakgrunn i analysearbeidet anbefales at følgende behov for årsverk legges til grunn for å dimensjonere bemanningen til det risikobaserte brannforebyggende arbeidet:

Funksjon, lokasjon	Årsverk
Utførelse av det brannforebyggende arbeidet etter forskrift om brannforebygging, Molde	3,3
Utførelse av brannforebyggende informasjonsarbeid av kommunikasjonsansvarlig, Molde	0,4
Utførelse av forebyggende arbeid etter forskrift om håndtering av farlig stoff, Molde	0,4
Utførelse av forebyggende arbeid etter eksplosivregelverket, Molde	0,2
Utførelse av det brannforebyggende arbeidet etter forskrift om brannforebygging, Sunndal	0,6
Utførelse av det brannforebyggende arbeidet etter forskrift om brannforebygging, Åndalsnes	0,3
Bidrag fra hele feiertjenesten til utførelse av det risikobaserte brannforebyggende arbeidet etter forskrift om brannforebygging, alle 3 lokasjoner (Åndalsnes, Sunndal og Molde)	1,0
Andre oppgaver i redusert omfang, Molde	0,5
Samlet bemanning for utførelse av risikobaserte brannforebyggende oppgaver:	6,7

Status for NORBR ved utarbeidelsen av denne brannordningen er at vi har en bemanning på til sammen 5,1 årsverk med personell til utførelse av risikobaserte brannforebyggende oppgaver, fordelt slik:

- 3,8 årsverk brannforebyggende personell, Molde

- 0,4 årsverk informasjons- og motivasjonsarbeid, Molde

- 0,6 årsverk brannforebyggende personell, Sunndalsøra

- 0,3 årsverk brannforebyggende personell, Åndalsnes

Bidrag fra feiertjenesten til utførelse av det risikobaserte brannforebyggende arbeidet vurderes som effektiv og fornuftig brannforebyggende ressursbruk som skal økes til samlet å utgjøre ca. ett årsverk. Til sammen er det dermed tilgjengelig ca. 6,1 årsverk.

I forhold til anbefalt bemanning på ca. 6,7 årsverk til utførelse av risikobasert brannforebyggende oppgaver må NORBR opp bemanne med ca. 0,6 årsverk. Det bør vurderes om dette helt eller delvis kan gjøres gjennom å øke stillingsandelen avsatt til forebyggende arbeid i eksisterende stillinger.

4.4.2 Kompetanse, ressurser og personell til tilsyn med og feiing av fyringsanlegg (feiertjenesten) Tilsyn med og rengjøring av fyringsanlegg er et selvkostområde som faktureres eierkommunene av Nordmøre og Romsdal brann og redning.

Brann- og redningsvesenforskriften stiller kompetansekrav for utførelse av tilsyn med og feiing av fyringsanlegg i form av at arbeidet skal utføres av personell som innehar fagutdanning i henhold til fastsatt læreplan. Med forsvarlig opplæring og oppfølging kan lærlinger og praksiskandidater under fagutdanning utføre oppgaver med feiing og tilsyn.

Videre medfører utførelse av tjenestene behov for kompetanse i risikovurdering av hver eiendom som grunnlag for behovsprøvd oppfølging med tilsyn og rengjøring. I tillegg er gode ferdigheter i forhold til publikumskontakt ved tilsyn, serviceinnstilling og god muntlig og skriftlig framstillingsevne viktig kompetanse i utførelse av yrket. Det trengs også kompetanse i bruk av IKT-verktøy til dokumentasjon av utført arbeid, saksbehandling etter tilsyn med mer. En viss juridisk kompetanse er nødvendig for saksbehandling og bruk av tvangsmidler etter regelverket. Medarbeidere i feiertjenesten må også ha førerkort klasse B, samt helse og fysikk til å fylle stillingen, både ift. feiing fra tak og ift. oppfølging av fritidsboliger med krevende adkomst.

NORBR må kunne ta inn lærlinger i brannforebyggerfaget og være godkjent lærebedrift. Det trengs dermed til enhver tid minst en feiermester med mesterbrev.

For utførelse av feiertjenestens arbeid trengs ressurser og utstyr i form av:

- kontorplass og PC til hver medarbeider

- feltløsning for elektronisk dokumentasjon av arbeidet undervegs

- tilgang på egnet programvare

- tilgang på egnet bil med skille mellom ren og skitten sone og god framkommelighet

- tilgang til møterom

- lager for feiertjenestens materiell

- garasje, verksted, vaskefasiliteter, og garderobefasiliteter for begge kjønn med forskriftsmessig skille mellom ren og skitten sone

- tilstrekkelig antall freseverktøy og feieutstyr

- tilstrekkelig antall inspeksjonskamera og varmekamera

- minst tre sett med arbeidsklær for alltid å kunne bekle seg med rent arbeidstøy

- egnet åndedrettsvern og annet verneutstyr

Lokasjonene i Molde har i dag ikke egnede lokaler for feiertjenesten. Det er også registrert mangler ved fasiliteten ved Sunndal brannstasjon. Begge steder er det planer om å utbedre dette. Status for biler og øvrige ressurser og utstyr vurderes i stor grad å være tilfredsstillende.

Gjennom regelverket er det ikke fastsatt krav til antall stillinger i feiertjenesten i forhold til antall fyringsanlegg. Gjennom analysearbeidet ble det derfor vurdert nærmere hva som blir riktig bemanning ut fra geografisk beliggenhet til fyringsanleggene, risikovurdering av hvert fyringsanlegg som grunnlag for behovsprøvd oppfølging, samt erfaringer som er gjort etter etableringen av NORBR. Gjennom forebyggendeanalysen (vedlegg 2) er den samlede arbeidsmengden, samt hva som vil være riktig arbeidsbelastning per årsverk, beregnet for å fastsette riktig dimensjonering av feiertjenesten.

Det er beregnet at det i ansvarsområdet til Nordmøre og Romsdal brann og redning skal gjennomføres ca. 8 100 tilsyn med fyringsanlegg pr. år. Omkring 6 250 av tilsynsobjektene er boliger, om lag 1 400 er fritidsboliger med lett adkomst, mens det er omtrent 350 fritidsboliger med krevende tilkomst. Videre er det beregnet at ca. 7 000 fyringsanlegg skal rengjøres. Av disse igjen må erfaringsmessig ca. 200 fyringsanlegg rengjøres ved fresing.

Til utførelse av tilsyn med og rengjøring av fyringsanlegg er det beregnet at det er behov for ca. 15 årsverk, inkludert leder på heltid. I forhold til dagens bemanning (13,5 årsverk) innebærer dette en oppbemanning med ca. 1,5 årsverk.

Med hensyn til fordeling av arbeidsmengden, avstander, samt dagens etablerte fagmiljø, videreføres tre fagmiljø for feiertjenesten. Ledelse og det største fagmiljøet er lokalisert i Molde, imens mindre fagmiljøer, hvert med minst tre medarbeidere, skal være lokalisert i Sunndalsøra og Åndalsnes. For å ivareta behov for daglig ledelse og oppfølging utpekes det en teamleder på hver av disse stedene. Ved en oppbemanning av feiertjenesten må det vurderes nærmere om det er Molde eller Sunndalsøra som blir det mest hensiktsmessige oppmøtestedet.

Det vurderes som riktig å videreføre et bidrag til feiertjenesten fra kommunikasjonsansvarlig, blant annet med informasjonstiltak, hjemmeside og bruk av sosiale medier, med ressursbruken estimert til 0,3 årsverk.

I Rauma legges det opp til at stillingen som teamleder for feiertjenesten fortsatt skal kombineres med en 30 % stilling til utførelse av risikobasert brannforebyggende arbeid.

Det vil fortsatt være flytende grenser for ansvarsområdene til de 3 fagmiljøene. Bemanning på de ulike lokasjonene må vurderes på nytt med jevne mellomrom, og justeres basert på erfaringene som blir gjort.

4.5 Beredskapsavdelingen

NORBR skal sikre at beredskapen er organisert, utrustet og bemannet i tråd med krav og avdekte behov. Grunnlaget for dette er fastsatt gjennom regelverket, ROS-analysen, forebyggendeanalysen og beredskapsanalysen. Gjennom beredskapsanalysen er det vurdert hvordan brann- og redningsvesenforskriften sitt krav til blant annet bemanning, kompetanse, organisering og tidskrav skal etterleves.

Aukra kommune har vedtatt at Gossen skal ha økt beredskap gjennom dreiende vaktlag, noe som er over grunnbehovet fastsatt gjennom analysearbeidet.

For Nordmøre og Romsdal brann og redning er det utarbeidet en beredskapsplan (vedlegg 4) basert på gjeldene ROS- og beredskapsanalyse. Beredskapsplanen beskriver beredskapen og den operative strukturen basert på de overordnede føringene gitt i dokumentasjonen av Nordmøre og Romsdal brann og redning.

4.5.1 Organisering av beredskapsavdelingen

Beredskapsavdelingen ledes av varabrannsjef/leder beredskap og er pr. i dag delt inn i tre seksjoner: seksjon kursvirksomhet med egen seksjonsleder, seksjon deltid med egen seksjonsleder som også er nestleder beredskap, seksjon heltid som er direkte underlagt leder beredskap. I tillegg til seksjonslederne er det 1,4 årsverk knyttet til stabs – og ressursstyringsarbeid.

Beredskapsstyrken heltid er delt inn i fire vaktlag med hver sin vaktleder. Flere av heltidsmannskapene har egne fagområder som de er ansvarlige for å følge opp. For eksempel opplæringsansvarlig røykdykking, ansvarlig for røykdykkerutstyr, ansvarlig for brannbåten, ansvarlig for overflateredning osv. Se også organisasjonsplan for beredskapsavdelingen under.

Seksjonsleder kursvirksomhet

Seksjonsleder deltidsstasjoner / nestleder beredskap

Heltidsstasjonen direkte underlagt leder for beredkapsavdelingen

Leder beredskapsavdeling / varabrannsjef

Fem branndepot (Sekken, Verma, Vistdal, Eikesdal og Gjøra). Ledet av hver sin brannformann

Syv deltidsstasjoner uten vaktordning (Skåla, Xxxxxxx, Xxxxxx, Straumsnes, Eresfjord, Måndalen og Åfarnes). Ledet av hver sin brannmester

Fire deltidsstasjoner med utrykningsledervakt (Batnfjordsøra, Eidsvåg, Midsund og Tingvoll).

Ledet av hver sin brannmester

Tre deltidstasjoner med dreiende vaktlag (Aukra, Sunndalsøra og Åndalsnes). Ledet av hver sin brannmester

Fire vaktlag ledet av hver sin brannmester

Leder alarmsentralen

Stab og støttefunksjoner for beredskapsavdelingen

4.5.2 Kompetansekrav for personell til beredskapsarbeid

Brannkonstabel i heltidsstilling skal gjennomføre yrkesutdanning i samsvar med kursplan for brannkonstabel heltid innen to år fra ansettelse. Brannkonstabel deltid skal gjennomføre yrkesutdanning i samsvar med kursplan for brannkonstabel deltid innen to år fra ansettelse.

Utrykningsleder heltid skal gjennomføre yrkesutdanning i samsvar med kursplan for brannkonstabel heltid og utrykningsleder heltid. Utrykningsleder deltid skal gjennomføre yrkesutdanning i samsvar med kursplan for brannkonstabel deltid og utrykningsleder deltid.

Personell som går i overordnet vaktberedskap (innsatsleder) og leder for beredskapsarbeidet, skal gjennomføre kurs i overordnet vaktberedskap og innsatsledelse. For personell som går i brigadeledervakt bør de ha gjennomført yrkesutdanning i samsvar med kursplan for utrykningsleder heltid eller kurs i overordnet vaktberedskap og innsatsledelse.

NORBR er kursarrangør for brann og redningsskolen for deltidsmannskapene i regionen. Dette gjør at det er stort sett ikke etterslep på kompetansekrav deltid. Heltidsmannskaper og brigadeledervakter er avhengig av å få kursplass ved brann- og redningsskolen i Fjelldal. Det har de siste årene ikke vært tilstrekkelig med kursplasser for å dekke kompetansebehovet for egne mannskaper.

4.5.3 Beskrivelse av beredskapsfunksjoner

For å kunne håndtere de ulike hendelsene som kan oppstå i beredskapsområdet til NORBR er det etablert mange ulike beredskapsfunksjoner som er etablert i NORBR. Noen av beredskapsfunksjonene er beskrevet under:

Grunnberedskap brann og redning

Grunnberedskap innen brann og redning dekker kompetanse og utsyr til brannslokking, herunder røykdykking, trafikkulykker, arbeidsulykker og andre redningsoppdrag. Ved etablering av røykdykkerinnsats må det være en minimumsbemanning på fire mannskaper, to røykdykkere, sjåfør for håndtering av pumpe og utrykningsleder/røykdykkerleder.

Overflateredning

Overflateredningsberedskapen dekker utstyr og kompetanse for redning ved drukningsulykker som kan oppstå ved hendelser på vann, sjø, og elver, i tillegg til islagte vann og elver.

Akutthjelper

Akutthjelperordningen (mens du venter på ambulansen) er en bistand til kommunens og helseforetakets akuttmedisinske tjenester. Akutthjelperordningen består av kompetanse med årlig re-trening, hjertestarter og akuttsekk. Og dekker situasjoner som hjertestans, bevisstløshet, større ytre blødninger og generell nedkjøling. Dette er den beredskapsfunksjonen som redder flest liv. NORBR har akutthjelperfunksjonen ved alle brannstasjoner og depot, til sammen 20 lokasjoner.

Tungredning

Tungredning – utsyr og kompetanse for håndtering av ulykker med tyngre kjøretøy (buss, lastebil med mer). I tillegg til arbeidsulykker, kollaps av enklere bygningskonstruksjoner der personer er fastklemt.

Urban tauredning

Urban tauredning – utsyr og kompetanse for å skaffe adkomst til personer som trenger hjelp der det er utfordrende adkomst, for eksempel i siloer, kraner, ulendt terreng med mer.

CBRNE beredskap

CBRNE beredskap med utstyr og kompetanse for håndtering av CBRNE/farlig gods hendelser og ulykker med bruk av kjemikaliedykkere. Beredskapsfunksjonen er et samarbeide i lag med Romsdal interkommunale utvalg mot akutt forurensning.

Akutt forurensning

Akutt forurensning – utstyr og kompetanse for håndtering av akutt forurensning til sjø og land med olje. Beredskapsfunksjonen er et samarbeid med Romsdal interkommunale utvalg mot akutt forurensning.

Brann- og redningsbåt

Brann- og redningsbåten FF Charlie har som primæroppgave å frakte brannmannskaper til Sekken i tillegg til søk, redning, båtbrann og oljevernhendelser. Beredskapsfunksjonen er et samarbeide i lag med Romsdal interkommunale utvalg mot akutt forurensning.

Drone

Det er etablert godkjent droneberedskap i NORBR. Droneberedskapen brukes til hendelser innen brann, akutt forurensning land og oljeforurensning vann/sjø. Beredskapsfunksjonen er et samarbeide i lag med Romsdal interkommunale utvalg mot akutt forurensning.

RVR – restverdiredning

RVR – restverdiredning ved brann- og vannskader. Formålet med beredskapsfunksjonen er å redde mest mulig av restverdiene etter branner, vannskader og andre akutte skader. RVR er et samarbeid mellom brannvesen og forsikringsbransjen, der det er forsikringsbransjen som finansierer tjenesten.

Tunnelberedskap

Tunnelberedskap – kompetanse og utstyr til håndtering av tunnelhendelser. Dette kan være alt fra trafikkulykker (med og uten brann), brann i kjøretøy og hendelser med farlig gods.

Togberedskap

Togberedskap - kompetanse og utstyr til håndtering av toghendelser på Raumabanen. Raumabanen ligger til dels i ulendt terreng og beredskapsfunksjonen disponerer blant annet ATV.

Grunnberedskap depot

Grunnberedskap branndepot har som primæroppgave å etablere vannforsyning ved branner og sikre skadested ved trafikkhendelser.

4.5.4 Brannstasjoner og branndepot

NORBR har 15 brannstasjoner og fem depot, strategisk plassert i beredskapsområdet, se kart under. Alle brannsatsjoner har en grunnberedskap i forhold til utstyr og bemanning for å håndtere brann og redning, akutthjelper, overflateredning med mer. I tillegg er det spesialtjenester ved enkelte brannstasjoner.

Beredskapsavdelingen er avhengig av å ha utstyr, bekledning og kjøretøy som er nødvendig for å drifte beredskapen. I NORBR er det noe etterslep på anskaffelse av tankbiler, mannskapsbiler, samt utstyr (frigjøringsverktøy, pumper med mer).

Alle brannstasjoner skal oppfylle HMS-krav til rene og urene soner, ventilasjon og adskilte herre- og damegarderober. Beredskapsanalysen viser til at dette ikke er oppfylt ved flere av brannstasjonene i NORBR.

4.5.5 Anbefalte beredskapsfunksjoner og bemanning på brannstasjonene (alternativ 1)

Med bakgrunn i endrede risikoforhold og fremtidsutviklingen må bemanningen ved Hjelset brannstasjon økes, samt at det på sikt etableres vaktordning for utrykningsleder her. Bemanningen og vaktordningene ved øvrige stasjoner anbefales at holdes uforandret. Løsninger til anbefalt beredskapsfunksjoner og bemanning er gjengitt i tabellen under:

Brannstasjon	Beredskapsfunksjoner	Bemanning (Alternativ 1)
Molde	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tungredning Urban tauredning CBRNE-beredskap Akutt forurensning RVR Tunnelberedskap Båtberedskap Drone	Bemanning totalt: 5 innsatsledere 4 utrykningsledere 16 brannkonstabler 4 alarmsentraloperatører Bemanning på vakt: 1 innsatsledervakt i hjemmevakt (dekker hele NORBR) 1 utrykningsleder kasernert 3-4 brannkonstabler kasernert 1 alarmsentraloperatør kasernert

Aukra	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper	Bemanning totalt: 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler 2 aspiranter Bemanning på vakt: 1 utrykningsleder i hjemmevakt 3 brannkonstabler i hjemmevakt
Sunndal	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap Akutt forurensning	Bemanning totalt: 4 brigadeledere (dekker Sunndal, Angvik, Eidsvåg, Eresfjord og Tingvoll) 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler 2 aspiranter Bemanning på vakt: 1 brigadeleder i hjemmevakt 1 utrykningsleder i hjemmevakt 3 brannkonstabler i hjemmevakt
Åndalsnes	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap Urban tauredning CBRNE-beredskap Akutt forurensning Togberedskap	Bemanning totalt: 4 brigadeledere (dekker Åndalsnes, Måndalen og Åfarnes) 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler 2 aspiranter Bemanning på vakt: 1 brigadeleder i hjemmevakt 1 utrykningsleder i hjemmevakt 3 brannkonstabler i hjemmevakt
Eidsvåg	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap	Bemanning totalt: 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler 1 aspirant Bemanning på vakt: 1 utrykningsleder i hjemmevakt
Tingvoll	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap	Bemanning totalt: 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler 1 aspirant Bemanning på vakt: 1 utrykningsleder i hjemmevakt
Batnfjord	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper	Bemanning totalt: 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler

	Tunnelberedskap	1 aspirant Bemanning på vakt: 1 utrykningsleder i hjemmevakt
Hjelset	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper	Bemanning totalt: 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler 1 aspirant Bemanning på vakt: 1 utrykningsleder i hjemmevakt
Midsund	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper	Bemanning totalt: 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler 1 aspirant Bemanning på vakt: 1 utrykningsleder i hjemmevakt
Eresfjord	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap	Bemanning totalt 2 utrykningsledere 6-8 brannkonstabler Er tilknyttet utrykningsledervakt Eidsvåg
Skåla	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap	Bemanning totalt 2 utrykningsledere 6-8 brannkonstabler Er tilknyttet utrykningsledervakt Molde
Angvik	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper	Bemanning totalt 2 utrykningsledere 6-8 brannkonstabler Er tilknyttet utrykningsledervakt Batnfjord
Straumsnes	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper	Bemanning totalt 2 utrykningsledere 6-8 brannkonstabler Er tilknyttet utrykningsledervakt Tingvoll
Åfarnes	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper	Bemanning totalt 2 utrykningsledere 6-8 brannkonstabler Er tilknyttet brigadeledervakt Åndalsnes
Måndalen	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap	Bemanning totalt 2 utrykningsledere 6-8 brannkonstabler Er tilknyttet brigadeledervakt Åndalsnes

Gjøra branndepot	Grunnberedskap depot Akutthjelper	6 hjelpemannskaper Er tilknyttet brigadeledervakt Sunndal
Eikesdal branndepot	Grunnberedskap depot Akutthjelper	6 hjelpemannskaper Er tilknyttet utrykningsledervakt Eidsvåg
Vistdal branndepot	Grunnberedskap depot Akutthjelper	6 hjelpemannskaper Er tilknyttet utrykningsledervakt Eidsvåg
Verma branndepot	Grunnberedskap depot Akutthjelper	6 hjelpemannskaper Er tilknyttet brigadeledervakt Åndalsnes
Sekken branndepot	Grunnberedskap depot Akutthjelper	6 hjelpemannskaper Er tilknyttet utrykningsledervakt Molde

4.5.6 Minimumsløsning for beredskapsfunksjoner og bemanning av brannstasjonene (alternativ 2) Med bakgrunn i økonomiske utfordringer er det sett på om det er mulig å slå sammen vaktordningen for utrykningsledere og brigadeledere ved stasjonene i Sunndalsøra og Åndalsnes, samt om funksjonen som utrykningsledervakt ved Batnfjord stasjon kan flyttes og dekkes av ny utrykningsledervakt ved Hjelset stasjon. Slike grep er ikke ønskelig ettersom de vil svekke den lokale beredskapen, men gjennom beredskapsanalysen er det vurdert at endringer likevel kan gjennomføres uten at minimumskrav brytes. Mulig minimumsløsning for utrustning og bemanning er gjengitt i tabellen under.

Brannstasjon	Funksjoner	Bemanning (Alternativ 2)
Molde	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tungredning Urban tauredning CBRNE-beredskap Akutt forurensning RVR Tunnelberedskap Drone	Bemanning totalt: 5 innsatsledere 4 utrykningsledere 16 brannkonstabler 4 alarmsentraloperatører Bemanning på vakt: 1 innsatsledervakt i hjemmevakt (dekker hele NORBR) 1 utrykningsleder kasernert 3-4 brannkonstabler kasernert 1 alarmsentraloperatør kasernert
Aukra	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper	Bemanning totalt: 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler 2 aspiranter Bemanning på vakt: 1 utrykningsleder i hjemmevakt 3 brannkonstabler i hjemmevakt
Sunndal	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap Akutt forurensning	Bemanning totalt: 4 brigadeledere/utrykningsledere (dekker Sunndal, Angvik, Eidsvåg, Eresfjord og Tingvoll) 12 brannkonstabler

		4 aspiranter (en aspirant som følger hvert sitt vaktlag) Bemanning på vakt: 1 brigade- og utrykningsleder i hjemmevakt 3 brannkonstabler i hjemmevakt
Åndalsnes	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap Urban tauredning CBRNE-beredskap Akutt forurensning Tog beredskap	Bemanning totalt: 4 brigadeledere/utrykningsledere (dekker Åndalsnes, Måndalen og Åfarnes) 12 brannkonstabler 4 aspiranter (en aspirant som følger hvert sitt vaktlag) Bemanning på vakt: 1 brigade- og utrykningsleder i hjemmevakt 3 brannkonstabler i hjemmevakt
Eidsvåg	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap	Bemanning totalt: 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler 1 aspirant Bemanning på vakt: 1 utrykningsleder i hjemmevakt
Tingvoll	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap	Bemanning totalt: 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler 1 aspirant Bemanning på vakt: 1 utrykningsleder i hjemmevakt
Batnfjord	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap	Bemanning totalt: 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler 1 aspirant Er tilknyttet utrykningsledervakt Hjelset
Hjelset	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper	Bemanning totalt: 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler 1 aspirant Bemanning på vakt: 1 utrykningsleder i hjemmevakt
Midsund	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper	Bemanning totalt: 4 utrykningsledere 12 brannkonstabler 1 aspirant

		Bemanning på vakt: 1 utrykningsleder i hjemmevakt
Eresfjord	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap	Bemanning totalt 2 utrykningsledere 6-8 brannkonstabler Er tilknyttet utrykningsledervakt Eidsvåg
Skåla	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap	Bemanning totalt 2 utrykningsledere 6-8 brannkonstabler Er tilknyttet utrykningsledervakt Molde
Angvik	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper	Bemanning totalt 2 utrykningsledere 6-8 brannkonstabler Er tilknyttet utrykningsledervakt Eidsvåg
Straumsnes	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper	Bemanning totalt 2 utrykningsledere 6-8 brannkonstabler Er tilknyttet utrykningsledervakt Tingvoll
Åfarnes	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper	Bemanning totalt 2 utrykningsledere 6-8 brannkonstabler Er tilknyttet brigadeledervakt Åndalsnes
Måndalen	Grunnberedskap brann og redning Overflateredning Akutthjelper Tunnelberedskap	Bemanning totalt 2 utrykningsledere 6-8 brannkonstabler Er tilknyttet brigadeledervakt Åndalsnes
Gjøra branndepot	Grunnberedskap depot Akutthjelper	6 hjelpemannskaper Er tilknyttet brigadeledervakt
Eikesdal branndepot	Grunnberedskap depot Akutthjelper	6 hjelpemannskaper Er tilknyttet utrykningsledervakt Eidsvåg
Vistdal branndepot	Grunnberedskap depot Akutthjelper	6 hjelpemannskaper Er tilknyttet utrykningsledervakt Eidsvåg
Verma branndepot	Grunnberedskap depot Akutthjelper	6 hjelpemannskaper Er tilknyttet brigadeledervakt Åndalsnes
Sekken branndepot	Grunnberedskap depot Akutthjelper	6 hjelpemannskaper Er tilknyttet utrykningsledervakt Molde

4.6 Organisering ved innsats

Brann- og redningsvesenforskriften angir minstekrav til beredskap. I tillegg legges ROS- og beredskapsanalyse til grunn for dimensjonering av beredskapen. Samlet sett for NORBR sitt beredskapsområde, med 15 brannstasjoner og fem depot, er det tilgjengelig store beredskapsressurser. Ved god organisering skal NORBR være rustet til å håndtere alt fra små til store hendelser.

4.6.1 Ledelse av innsatser

Alle brann- og redningsvesen skal ha en overordnet vaktberedskap/innsatsledelse, jamfør §12 i brann- og redningsvesenforskriften. Innsatser skal organiseres og ledes etter et nasjonalt enhetlig ledelsessystem (ELS) for brann og redningsvesen. NORBR har overordnet vaktberedskap/innsatsledervakt som dekker hele beredskapsområdet. Innsatslederen kan sette ELS-stab i forbindelse med større hendelser.

Eksempel på en slik hendelse er ekstremvær med mange skadested.

4.6.2 Planverk for håndtering av hendelser

I henhold til brann- og redningsforskriftens § 10 skal analysearbeidet følges opp med nødvendig planverk for å sikre god håndtering av dimensjonerende hendelser og viktige risikoobjekter. Det er utarbeidet tiltakskort for de de 26 dimensjonerende hendelsene som ligger i operativ manual. Tiltakskortene er utarbeidet etter NORBR sine ledelsesverktøy (ELS og 7-trinnsmodellen). Operativ manual er vedlegg til beredskapsplanen. Når det gjelder viktige risikoobjekter er det et kontinuerlig arbeid med å utarbeide nye objektplaner og revidere eksisterende objektplaner. Oppdaterte objektplaner legges inn fortløpende i oppdragshåndteringssystemet. Beredskapsplanen med tilhørende operativ manual er revidert (vedlegg 4).

5. Vedlegg

Vedleggene 1, 2, 5 og 6 ligger på hjemmesiden til NORBR (xxxxx.xx). For disse er det er lagt inn link i vedleggs navnet til aktuell internettside. Vedlegg 3 og 4 er unntatt offentligheten. Innsyn i disse må avklares med NORBR.

Vedlegg 1: NORBR ROS-analyse 2023

Vedlegg 2: Forebyggendeanalyse NORBR 2023

Vedlegg 3: Beredskapsanalyse NORBR 2024

Vedlegg 4: Beredskapsplan NORBR 2024

Vedlegg 5: Brannforebyggende plan NORBR 2024

Vedlegg 6: Selskapsavtale for Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS