Common use of Nødlysanlegg Clause in Contracts

Nødlysanlegg. 1. Lede- og markeringslys skal prosjekteres etter anvisning fra RIBr. Vær oppmerksom på at ledesystem skal føre deg helt frem til trygt samlingspunkt. 2. Lede- og markeringslys skal prosjekteres iht siste gjeldende forskrift i PBL samt teknisk forskrift (TEK). Ledesystem prosjekteres etter følgende normer, oppfyller byggeforskriftens krav til ledesystemer: - NS-EN 1838 Emergency Lighting og norsk veiledning til denne utgitt av Selskap for Lyskultur. Publikasjon nr 7 «Nødlys og ledesystemer» - NS-EN 50171 Sentral power Supply system - NS-EN 50172 Emergency escape lighting system - NS-ISO 6309 1988 Brannvern – Varselskilt - NS-EN 60.598.2.22 Armaturer - ISO-16069 Grafiske symboler - NS 3926 – 1 & 2 : siste gjeldende Visuelle ledesystemer for rømming i byggverk 3. Det skal foretas en økonomisk vurdering basert på LCC av nødlyssystemer. Dette skal innbefatte sentraliserte og desentraliserte elanlegg. Den økonomiske vurderinga skal også omfatte passive etterlysende nød- og markeringslyssystemer. Valg av system, elektrisk eller etterlysende ledesystem skal begrunnes (teknisk, kost/nytte etc). Konklusjonen skal fremgå av innstillingen. Ikke aktuelt OK 4. Skilt og evt. ledelinjer skal utføres i en etterlysende kvalitet som tilfredsstiller kravene angitt i NS 3926 og evt sambruk med NS11001-1:2009. 5. Dokumentasjon etter utført installasjon Ferdig installasjon dokumenteres med måleprotokoll etterlysende kvalitet, som skal tilfredsstille kravene i ISO 16 069 og Lyskultur 7 (NS 3926) «As built» tegninger skal leveres med installasjonen i Dwg-format, som viser system faktisk plassering, samt målepunkter. Etterfyllende kvalitet skal garanteres å holde i minimum i 10 år. 6. Ved mindre utvidelse av eksisterende systemer vil en vanligvis følge gjeldende standarder og krav for slike anlegg.

Nødlysanlegg. 1. Lede- og markeringslys skal prosjekteres etter anvisning fra RIBr. Vær oppmerksom på at ledesystem skal føre deg helt frem til trygt samlingspunkt. 2. Lede- og markeringslys skal prosjekteres iht siste gjeldende forskrift forskrifter i PBL samt teknisk forskrift (TEK). Veiledning til teknisk forskrift1997, (REN) gir føringer og anvisninger for prosjekteringen. Ledesystem prosjekteres prosjektert etter følgende normer, oppfyller byggeforskriftens byggeforskriftenes krav til ledesystemer: - − NS-EN 1838 1838: Emergency Lighting og norsk veiledning til denne utgitt av Selskap for Lyskultur. Publikasjon nr 7 «“Nødlys og ledesystemer» - ledesystemer”.(2/2007) − NS-EN 50171 50171: Sentral power Supply system - system. − NS-EN 50172 50172: Emergency escape lighting system - system. − NS-ISO 6309 6309: 1988 Brannvern – Varselskilt - Varselskilt. − NS-EN 60.598.2.22 Armaturer - Armaturer. − ISO-16069 Grafiske symboler - − NS 3926 – 1 & 2 : siste gjeldende 2009 Visuelle ledesystemer for rømming i byggverk 32. Det skal foretas en økonomisk vurdering basert på LCC av nødlyssystemer. Dette skal innbefatte sentraliserte og desentraliserte elanlegg. Den økonomiske vurderinga skal også omfatte passive etterlysende nød- og markeringslyssystemer. Valg av system, elektrisk eller etterlysende ledesystem skal begrunnes (teknisk, kost/nytte etc). Konklusjonen skal fremgå av innstillingen. Ikke aktuelt OK. 43. Skilt og evt. ledelinjer skal utføres i en etterlysende kvalitet som tilfredsstiller kravene angitt i ISO 16069 og Lyskulturs ”Nødlys og Ledesystem 7 ( NS 3926 når denne trer i kraft 1.10.2009 ) Pkt Tekst 4. Ledesystem skal benyttes i risikoklasse 5 og evt sambruk 6 og i rømningsvei uten vindu i deler av bygg i lavere risikoklasse. Et ledesystem består av markeringsskilt, ledelinje, og markering av rømningsdører i form av vertikaler og dørklinkemarkering. I risikoklasse 1-4 er det etter dagens regler ikke påkrevd med NS11001-1:2009et komplett ledesystem, men deler av dette, for eksempel markering av trapper kan benyttes i tillegg til obligatoriske markeringsskilt. Oppdragsgiver må ta standpunkt til dette jfr. universell utforming. Ledelinje skal sveises ned i gulv, når gulvbelegg er av egnet materiale. Ønsket linjebredde 40 mm. Der det ikke er mulig å sveise linje ned i gulv, ved for eksempel parkett eller skifergulv, benyttes linje montert i egnet profil på vegg. Linjer i industrigulv, epoksy, betong, akryl og lignende, kan legges direkte på gulv, dekket med klar epoksy eller annet egnet materiale. I trapp legges enten trappestrips i hvert trinn på hver side av trapp, eller skråprofil på vegg som følger trapp. Alternativt monteres etterlysende linje integrert i trappenese. Det avtales nærmere med oppdragsgiver hvilken løsning som benyttes, og de økonomiske konsekvensene av valgte løsning. 5. Alle skilt skal ha etterlysende bunn i samsvar med standard ref. Lyskultur 7, og i en utførelse hvor piktogrammer tåler renhold og ikke kan skrapes av (laminerte eller lignende). Oppdragsgiver må ta standpunkt til om skilt skal rammes inn eller ikke. I bygg av type kontor, sykehjem etc anbefales innramming eller montasje på egnet brakett av estetiske hensyn, mens det i mer industrielle lokaler ikke er nødvendig å benytte rammer. 6. Dokumentasjon som følger tilbudet Etterlysende kvalitet med utladningskurver på foreslåtte produkter, som dokumenterer tilstrekkelig kvalitet i forhold til oppgitte lysparametre. Materialbeskrivelse med foreslåtte produkters kvalitet, størrelse og antall. Design i DWG format av systemet som viser produktenes plassering, slik at systemet kan godkjennes av RIBR. FDV som viser produktets oppbygging og funksjon, holdbarhet, drift og vedlikehold. 7. Dokumentasjon etter utført installasjon Ferdig installasjon dokumenteres med måleprotokoll av etterlysende kvalitet, som skal tilfredsstille tifredsstille kravene i ISO 16 069 og Lyskultur 7 (( NS 39263926 nå denne trer i kraft 1.10.2009.) «”As built» ” tegninger skal leveres med installasjonen i DwgDWG-format, som viser system faktisk systemets faktiske plassering, samt målepunkter. Etterfyllende Etterlysende kvalitet skal garanteres å holde i minimum i 10 år. ltak / kvaliteter i bygg som krever lengre funksjonstid enn 30/60 minutter. 68. Ved mindre utvidelse av eksisterende systemer vil en vanligvis følge gjeldende standarder og krav for slike anlegg. 4.5 Elvarmeanlegg (benyttes kun der vannvarme ikke er tilgjengelig) 1. I samråd med RIV gjøres en lønnsomhetsberegning av alternative energiformer for oppvarming. NS 3031 legges til grunn for beregning av bygningens varmebehov. 2. Ved valg av elektriske varmeovner/varmekabler som varmekilder, benyttes egne varmekurser. Pkt Tekst 3. Elektriske skal ha termostatstyring (primært romtermostat) med mulighet for sonestyring og nattsenking, ovnene skal være standardisert for BUS. I fellesarealer og klasserom skal ovnene ikke være utstyrt med betjening på selve ovnen, men med romtermostat som har begrenset justeringsområde. På de samme rommene skal ovnene være solide og "hærverksikre". 4. Varmeovner plasseres fortrinnsvis på yttervegg under vinduer for å motvirke kulderas. 5. Ovnene skal plasseres og være utformet med tanke på enkelt renhold. 6. Ovnene skal ha en utforming og overflatetemperatur slik at støvforbrenning minimaliseres. 7. Ved elektrisk oppvarming skal varmekabel med romtermostat/gulvføler benyttes i bad og "barfotarealer", og eventuelt i gulv på grunn. Varmekabel skal være to-leder. Dette kan også benyttes for mindre arealer selv om bygget for øvrig har vannbåren varme. 8. Der BUS-styring er aktuelt skal det legges opp til styring av varmeanlegget, enten det er vannbåren eller elektrisk varme. Oppkoblingen mot SD-anlegget (kompatibiliteten) må utredes og ivaretas. 9. XXX har ansvar for å avklare hva som skal tas med under BUS. Det forutsettes et nært samarbeid med RIV og ITB ansvarlig. En bør tilstrebe mest mulig autonome systemer, for eksempel rom controllere som kan fungere selvstendig.

Nødlysanlegg. 1. Lede- og markeringslys skal prosjekteres etter anvisning fra RIBr. Vær oppmerksom på at ledesystem skal føre deg helt frem til trygt samlingspunkt. 2. Lede- og markeringslys skal prosjekteres iht siste gjeldende forskrift forskrifter i PBL samt teknisk forskrift (TEK). Veiledning til teknisk forskrift1997, (REN) gir føringer og anvisninger for prosjekteringen. Ledesystem prosjekteres prosjektert etter følgende normer, oppfyller byggeforskriftens byggeforskriftenes krav til ledesystemer: - − NS-EN 1838 1838: Emergency Lighting og norsk veiledning til denne utgitt av Selskap for Lyskultur. Publikasjon nr 7 «“Nødlys og ledesystemer» - ledesystemer”.(2/2007) − NS-EN 50171 50171: Sentral power Supply system - system. − NS-EN 50172 50172: Emergency escape lighting system - system. − NS-ISO 6309 6309: 1988 Brannvern – Varselskilt - Varselskilt. − NS-EN 60.598.2.22 Armaturer - Armaturer. − ISO-16069 Grafiske symboler - − NS 3926 – 1 & 2 : siste gjeldende 2009 Visuelle ledesystemer for rømming i byggverk 32. Det skal foretas en økonomisk vurdering basert på LCC av nødlyssystemer. Dette skal innbefatte sentraliserte og desentraliserte elanlegg. Den økonomiske vurderinga skal også omfatte passive etterlysende nød- og markeringslyssystemer. Valg av system, elektrisk eller etterlysende ledesystem skal begrunnes (teknisk, kost/nytte etc). Konklusjonen skal fremgå av innstillingen. Ikke aktuelt OK. 43. Skilt og evt. ledelinjer skal utføres i en etterlysende kvalitet som tilfredsstiller kravene angitt i ISO 16069 og Lyskulturs ”Nødlys og Ledesystem 7 ( NS 3926 når denne trer i kraft 1.10.2009 ) Pkt Tekst 4. Ledesystem skal benyttes i risikoklasse 5 og evt sambruk 6 og i rømningsvei uten vindu i deler av bygg i lavere risikoklasse. Et ledesystem består av markeringsskilt, ledelinje, og markering av rømningsdører i form av vertikaler og dørklinkemarkering. I risikoklasse 1-4 er det etter dagens regler ikke påkrevd med NS11001-1:2009et komplett ledesystem, men deler av dette, for eksempel markering av trapper kan benyttes i tillegg til obligatoriske markeringsskilt. Oppdragsgiver må ta standpunkt til dette jfr. universell utforming. Ledelinje skal sveises ned i gulv, når gulvbelegg er av egnet materiale. Ønsket linjebredde 40 mm. Der det ikke er mulig å sveise linje ned i gulv, ved for eksempel parkett eller skifergulv, benyttes linje montert i egnet profil på vegg. Linjer i industrigulv, epoksy, betong, akryl og lignende, kan legges direkte på gulv, dekket med klar epoksy eller annet egnet materiale. I trapp legges enten trappestrips i hvert trinn på hver side av trapp, eller skråprofil på vegg som følger trapp. Alternativt monteres etterlysende linje integrert i trappenese. Det avtales nærmere med oppdragsgiver hvilken løsning som benyttes, og de økonomiske konsekvensene av valgte løsning. 5. Alle skilt skal ha etterlysende bunn i samsvar med standard ref. Lyskultur 7, og i en utførelse hvor piktogrammer tåler renhold og ikke kan skrapes av (laminerte eller lignende). Oppdragsgiver må ta standpunkt til om skilt skal rammes inn eller ikke. I bygg av type kontor, sykehjem etc anbefales innramming eller montasje på egnet brakett av estetiske hensyn, mens det i mer industrielle lokaler ikke er nødvendig å benytte rammer. 6. Dokumentasjon som følger tilbudet Etterlysende kvalitet med utladningskurver på foreslåtte produkter, som dokumenterer tilstrekkelig kvalitet i forhold til oppgitte lysparametre. Materialbeskrivelse med foreslåtte produkters kvalitet, størrelse og antall. Design i DWG format av systemet som viser produktenes plassering, slik at systemet kan godkjennes av RIBR. FDV som viser produktets oppbygging og funksjon, holdbarhet, drift og vedlikehold. 7. Dokumentasjon etter utført installasjon Ferdig installasjon dokumenteres med måleprotokoll av etterlysende kvalitet, som skal tilfredsstille tifredsstille kravene i ISO 16 069 og Lyskultur 7 (( NS 39263926 nå denne trer i kraft 1.10.2009.) «”As built» ” tegninger skal leveres med installasjonen i DwgDWG-format, som viser system faktisk systemets faktiske plassering, samt målepunkter. Etterfyllende Etterlysende kvalitet skal garanteres å holde i minimum i 10 år. ltak / kvaliteter i bygg som krever lengre funksjonstid enn 30/60 minutter. 68. Ved mindre utvidelse av eksisterende systemer vil en vanligvis følge gjeldende standarder og krav for slike anlegg.