Offentlig vann- og avløpsanlegg Eksempelklausuler

Offentlig vann- og avløpsanlegg. Hovedanlegg for vann og/eller avløp som kommunen Kommentar: Stikkledning for vann og avløp fra offentlig bygg regnes i disse vilkårene som privat vann- og avløpsanlegg. Privat vann- og avløpsanlegg: Private ledninger (stikkledninger) og utstyr utenfor
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Offentlig vann- og avløpsanlegg. Hovedanlegg for vann og/eller avløp som GIVAS eller annet Kommentar: Stikkledning for vann og avløp fra offentlig bygg regnes i disse vilkårene som privat vann- og avløpsanlegg. Privat vann- og avløpsanlegg: Private ledninger (stikkledninger) og utstyr utenfor husets Sanitærinstallasjoner: Rør, installasjoner og utstyr innenfor husets yttervegg som er
Sample 1
Offentlig vann- og avløpsanlegg. Hovedanlegg for vann og/eller avløp som kommunen eller annet offentligrettslig organ har bygd eller overtatt ansvaret for. Privat vann- og avløpsanlegg: Private ledninger (stikkledninger) og utstyr utenfor husets yttervegg som er tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsanlegg. Sanitærinstallasjoner: Rør, installasjoner og utstyr innenfor husets yttervegg, som er tilknyttet vann- og/eller avløpsanlegg.
Sample 1
Offentlig vann- og avløpsanlegg. Utbygger er ansvarlig for komplett detaljprosjektering, byggesøknad, utførelse og byggeledelse av vann-, overvann og spillvannsanlegg (”VA-anlegg”) i henhold til godkjent kommunalteknisk plan (vedlegg 3 og 5) og etterfølgende tegning og detaljplaner godkjent av DA. I tillegg er utbygger ansvarlig for legging og tilkobling av stikkledninger. VA-anleggets trasé er vist på (vedlegg 6). Utbygger er ansvarlig for komplett gjennomføring iht. kommunens VA-retningslinjer og krav til registrering og innmåling. Ved undertegning av denne avtale, bekrefter Xxxxxxxx å ha gjort seg kjent med FKs gjeldende VA-retningslinjer i Færder kommune på tidspunktet for gjennomføring av tiltaket. Utbygger er forpliktet til å hensynta nærhet til boligområde når det gjelder sjenerende lukt og støy. Pumpestasjonen må i detaljprosjekteringen utformes slik at negative konsekvenser for nærliggende boliger minimeres. Utbygger må bære ansvaret for lukt og støy fra pumpestasjon frem til 1. år etter innflytting av nærmest liggende boliger i felt BBB4. Utbygger vil være byggherre etter byggherreforskriften. Utbygger skal sørge for å involvere FK i nødvendig prosjektering knyttet til vannledningen. Utbygger skal sørge for å innhente tinglyste tillatelser til å legge, ha liggende og vedlikeholde VA-anlegg på annen manns grunn. Utbygger forplikter seg til å sørge for tinglysning av drift- og vedlikeholdsansvar for alle felles private ledninger innenfor utbyggingsområdet. Eksisterende vei som eventuelt berøres av tiltaket skal istandsettes i henhold til FKs gjeldende veinorm og veibyggingsnorm på gjennomføringstidspunktet.
Sample 1
Offentlig vann- og avløpsanlegg. Hovedanlegg for vann og/eller avløp som kommunen eller annet offentligrettslig organ har bygd eller overtatt ansvaret for. Kommentar: Stikkledning for vann og avløp fra offentlig bygg regnes i disse vilkårene som privat vann- og avløpsanlegg. Det fremgår av brev fra Klima- og Miljøverndepartementet 28. mars 2014 til Sivilombudsmannen at ved tolkningen av hva som er å anse som et vann- og avløpsanlegg som omfattes av § 1 andre ledd i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg og hva som er å anse som private stikkledninger, vil anleggets dimensjon og formål være relevant. Det er videre et sentralt moment om anlegget er nødvendig for å levere vann- og avløpstjenester i kommunen, og hvorvidt kommunen selv har vedtatt at anleg- get skal være en hovedledning, samt om ledningen er finan- siert av vann- og avløpsgebyrer etter loven. Disse momentene vil på samme måte kunne være relevante ved tolkningen av hva som er å anse som offentlige vann- og avløpsanlegg etter standard abonnementsvilkår for vann- og avløp.
Sample 1

Related to Offentlig vann- og avløpsanlegg

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Bibehold av deler av stillingen Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen. Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Personvern og taushetsplikt Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.