Oppsummering og perspektiver. I min analyse av lagmannsrettspraksis har jeg vist at det har utviklet seg et supplerende ulov- festet stiftelsesgrunnlag for innbyrdes gjeldsansvar mellom ektefeller, hvor avtalekonstruksjo- nen er forlatt. Dette betyr imidlertid ikke at Høyesterett vil bruke dette grunnlaget til å fastset- te felles gjeldsansvar i fremtiden. Høyesterett kom i nærheten av å fastsette et slikt grunnlag i Rt. 1990 s. 1266. Dommen var imidlertid avsagt under sterk dissens og ble kritisert i juridisk teori. Dommen gir dermed ikke gode nok holdepunkter for å si at det har utviklet seg et sup- plerende ulovfestet grunnlag for felles ansvar i tillegg til avtale. Man kan likevel betvile viktigheten av å få dette spørsmålet avklart. Det er ingenting som tyder på at lagmannsrettene kommer til dårlige resultater når tvister om innbyrdes gjeldsan- svar kommer opp. Jeg har også argumentert for at det er en glidende overgang mellom saker hvor ansvar er basert på stilltiende avtale og hvor grunnlaget er et annet ulovfestet grunnlag. Det kan derfor stilles spørsmål ved om det er så viktig om man setter «stilltiende og forutset- ningsvis avtale» som navnelapp på resultater selv om det noen ganger ikke gjenspeiler virke- ligheten. Jeg mener allikevel det er viktig å få en avklaring på dette spørsmålet. Dette er fordi en slik avklaring vil bidra til å plassere avtalerettens rolle i ekteskap i et større perspektiv. I juridisk teori har denne rollen vært gjenstand for diskusjon både de lege lata og de lege ferenda. Den- ne diskusjonen er viktig i dag på grunn av endinger i samfunnsforholdene som former ekte- skapet som institusjon og dermed relasjonene mellom ektefeller. Jeg skal oppsummere denne diskusjonen ved å ta utgangspunkt i to artikler og trekke ut de momentene som jeg vurderer som de mest relevante i forhold til denne oppgaven. Den ene artikkelen stiller spørsmål ved bruk av formueretten som bakgrunnsrett i tvister mellom ektefeller.78 Den andre er i stor grad et svar på denne artikkelen og argumenterer for bruk av formuerettslige prinsipper til å løse ekteskapsrettslige tvister. 79 Xxxxxxxx hevder at avtaleretten ikke passer som modell for å beskrive og regulere forholdet mellom ektefeller.80 Formueretten er utviklet med tanke på markedskrefter slik at streng bruk av disse prinsippene vil føre til resultater hvor ekteskapets felleskapshensyn ikke blir tilstrek- kelig ivaretatt. Markedet er i sin natur individualistisk, og markedsaktører har et stort ansvar for å bevare sine egne int...
