Oppsummering og perspektiver Eksempelklausuler

Oppsummering og perspektiver. I min analyse av lagmannsrettspraksis har jeg vist at det har utviklet seg et supplerende ulov- festet stiftelsesgrunnlag for innbyrdes gjeldsansvar mellom ektefeller, hvor avtalekonstruksjo- nen er forlatt. Dette betyr imidlertid ikke at Høyesterett vil bruke dette grunnlaget til å fastset- te felles gjeldsansvar i fremtiden. Høyesterett kom i nærheten av å fastsette et slikt grunnlag i Rt. 1990 s. 1266. Dommen var imidlertid avsagt under sterk dissens og ble kritisert i juridisk teori. Dommen gir dermed ikke gode nok holdepunkter for å si at det har utviklet seg et sup- plerende ulovfestet grunnlag for felles ansvar i tillegg til avtale. Man kan likevel betvile viktigheten av å få dette spørsmålet avklart. Det er ingenting som tyder på at lagmannsrettene kommer til dårlige resultater når tvister om innbyrdes gjeldsan- svar kommer opp. Jeg har også argumentert for at det er en glidende overgang mellom saker hvor ansvar er basert på stilltiende avtale og hvor grunnlaget er et annet ulovfestet grunnlag. Det kan derfor stilles spørsmål ved om det er så viktig om man setter «stilltiende og forutset- ningsvis avtale» som navnelapp på resultater selv om det noen ganger ikke gjenspeiler virke- ligheten. Jeg mener allikevel det er viktig å få en avklaring på dette spørsmålet. Dette er fordi en slik avklaring vil bidra til å plassere avtalerettens rolle i ekteskap i et større perspektiv. I juridisk teori har denne rollen vært gjenstand for diskusjon både de lege lata og de lege ferenda. Den- ne diskusjonen er viktig i dag på grunn av endinger i samfunnsforholdene som former ekte- skapet som institusjon og dermed relasjonene mellom ektefeller. Jeg skal oppsummere denne diskusjonen ved å ta utgangspunkt i to artikler og trekke ut de momentene som jeg vurderer som de mest relevante i forhold til denne oppgaven. Den ene artikkelen stiller spørsmål ved bruk av formueretten som bakgrunnsrett i tvister mellom ektefeller.78 Den andre er i stor grad et svar på denne artikkelen og argumenterer for bruk av formuerettslige prinsipper til å løse ekteskapsrettslige tvister. 79 Xxxxxxxx hevder at avtaleretten ikke passer som modell for å beskrive og regulere forholdet mellom ektefeller.80 Formueretten er utviklet med tanke på markedskrefter slik at streng bruk av disse prinsippene vil føre til resultater hvor ekteskapets felleskapshensyn ikke blir tilstrek- kelig ivaretatt. Markedet er i sin natur individualistisk, og markedsaktører har et stort ansvar for å bevare sine egne int...

Related to Oppsummering og perspektiver

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)

  • Formål og personkrets Hensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som etter fylte 50 år og til og med fylte 66 år, blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet opphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom.

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Innlevering av tilbud Alle tilbud skal leveres elektronisk via gjeldende konkurranse i Mercell-portalen, xxx.xxxxxxx.xx. Systemet tillater ikke levering av tilbud etter tilbudsfristen. Kontakt Mercell Support, tlf. 00 00 00 00 eller e-post xxxxxxx@xxxxxxx.xxx ved spørsmål knyttet til opprettelse av bruker hos Mercell og funksjonalitet i verktøyet. Det anbefales at tilbudet leveres i god tid før fristens utløp. Leverte tilbud kan endres helt frem til tilbudsfristens utløp. Det sist leverte tilbudet regnes som det endelige tilbudet.

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Bakgrunn og formål I tariffoppgjøret 2018 ble NHO, LO og YS enige om at Sluttvederlagsavtalen mellom NHO og LO skulle avvikles og at disponibel kapital i Sluttvederlagsordningen skulle overføres til en ny sliterordning etablert av LO og YS (Sliterordningen). Formålet med Sliterordningen skal være å yte en ekstra ytelse til de som går av med AFP ved 62, 63 eller 64 år uten arbeidsinntekt ved siden av. Denne protokollen (Sliterbilaget) erstatter protokollen fra oppgjøret 2018