Oppsummering reelle hensyn. Drøftelsen av de reelle hensyn har vært relativt omfattende sammenholdt med rettskildebildet for øvrig. Dette med bakgrunn i at rettskildesituasjonen er forholdsvis oversiktlig, og fordi de forfattere som tar til orde for en generell regel om at tariffavtaler har individuell ettervirkning, synes å vektlegge reelle hensyn sterkt. Som fremholdt ovenfor er det etter mitt syn begrenset rom for å legge vekt på reelle hensyn. En eventuell lære om såkalt individuell ettervirkning ville være en forpliktelse av en slik art at det bør kreve klare rettskildemessige holdepunkter. Når man likevel fokuserer på de reelle hensyn, er det etter mitt syn ikke slik at disse taler klart til fordel for at det bør gjelde en generell regel om at tariffavtaler har individuell ettervirkning. Videre, som en del av diskusjonen om de reelle hensyn, er det ovenfor illustrert at det ikke foreligger sterke vernehensyn ‒ som enkelte forfattere hevder ‒ til støtte for at tariffavtaler bør ha individuell ettervirkning. Tvert imot viser fremstillingen at man for de mest sentrale typer lønns- og arbeidsvilkår har gode reguleringer og mekanismer å falle tilbake på dersom tariffreguleringen faller bort. Vi er dermed tilbake til utgangspunktet om at en så vidt fundamental forpliktelse ‒ som en lære om at tariffavtaler får «evig liv» som ledd i de individuelle arbeidsavtalene, ville utgjøre ‒ ikke kan antas uten klare rettskildemessige holdepunkter. Verken lovgivningen eller lovforarbeider gir støtte til noen slik generell lære. Arbeidstakersidens fremste virkemiddel for å videreføre tariffmessige rettigheter er å utnytte sin kollektive styrke til å sikre fortsatt tariffavtale; systemet har ikke som oppgave å bevare fortidige tariffavtaler utover det partsforholdet ved disse gir grunnlag for. Diskusjonen om hvorvidt tariffavtaler har såkalt individuell ettervirkning, er langt på vei et spørsmål om arbeidsgiver er avhengig av å oppnå avtale for å endre det som fulgte av den tidligere tariffavtalen, eller om partene i arbeidsforholdet faller tilbake på arbeidsavtalen og bakgrunnsretten som reguleringen mellom partene ‒ herunder en fortolkning ut fra situasjonen i dag. Forfatterne som tar til orde for en lære om at tariffavtalen har individuell ettervirkning, har imidlertid ikke redegjort nærmere for hva en slik lære vil innebære. Gjelder den bare ved bortfall av tariffbundethet, eller også ved overgang til ny tariffavtale? Dette har stor praktisk betydning ved arbeidsgivers utmelding fra sin arbeid...
