Ordinære opphørsmåter. Etter husleieloven § 9-1 er en leieavtale tidsbestemt når opphørstidspunktet er fastsatt i leieavtalen. Leieavtalen opphører uten videre når denne opphørsdatoen er nådd. Leieavtalen opphører grunnet en regulær utvikling av avtalen og fører dermed ikke med seg noen misligholdssanksjoner.91 Det foreligger imidlertid en mulighet for at en tidsbestemt leieavtale ikke opphører ved opprinnelig opphørsdato. Det kan for det første være avtalt at leier har en fornyelses- eller forlengelsesrett. Her kan leier kreve at den gamle avtalen skal løpe videre. I dette tilfellet vil en ny opphørsdato avtales og føre partene tilbake til utgangspunktet, om at avtalen opphører når opphørsdatoen er nådd. For det andre fremgår det av § 9-2 tredje ledd at avtaler som ikke bringes til opphør innen tre måneder etter opphørsdato og utleier ikke skriftlig har oppfordret leier til å flytte, fører til at leieavtalen blir tidsubestemt. Her blir avtalen tidsubestemt på ordinært vis og leier gis de samme rettighetene som han ville hatt om avtalen hadde vært tidsubestemt fra avtaleinngåelsestidspunktet. For det tredje vil leieavtalen ikke opphøre på opphørstidspunktet dersom leieavtalen er i strid med reglene for inngåelse av en tidsbestemt avtale, jfr. § 9-3. Er eksempelvis leieavtalen avtalt for kortere tid enn minstetiden oppstilt i § 9-3 første ledd, skal leieavtalen anses for å være tidsubestemt, jfr. § 9-3 tredje ledd. Endelig kan partene ha inngått en kombinert avtale hvor avtalen innehar et opphørstidspunkt samtidig som det foreligger en oppsigelsesadgang. Blir avtalen sagt opp før opphørstidspunktet, skal de alminnelige reglene for tidsubestemte leieavtaler følges. Dersom avtalen ikke blir sagt opp, opphører den på opphørstidspunktet.
