Ordlyd og øvrige tolkningsfaktorer Eksempelklausuler

Ordlyd og øvrige tolkningsfaktorer. I oppgavens punkt 5.4 er temaet et krav til klarhet for å fravike tidligere rettstilstand mellom partene. Motsatsen til dette er følgende: Når ordlyden er endret, er det at rettstilstanden mellom partene var annerledes før, normalt av underordnet betydning. Problemstillingen er hvilken vekt det skal legges på ordlyden. Forutsetninger som ikke har fått uttrykk i avtalen, og heller ikke er tilkjennegitt overfor motparten, vil typisk måtte vike for klar ordlyd. Et eksempel fra de senere år, som svært tydelig og generelt gir uttrykk for dette, er ARD-2007-1 avsnitt 54: 197 Diakronisk språkvitenskap er den gren av lingvistikken som studerer hvordan språk forandrer seg over tid, og skiller seg fra den deskriptive og synkrone lingvistikken som studerer språk ved et gitt, bestemt tidspunkt. 198 Jf oppgavens del 1.3 om ”lag-på-lag”-problematikk. Det diakrone preget er nok særlig gjeldende for overenskomstene og hovedavtalene. «Når bestemmelsens ordlyd endres og således fremstår som klar og utvetydig, og når eventuelle forutsetninger eller særforståelse ikke klart er gjort kjent for motparten, må Arbeidsretten legge bestemmelsens ordlyd til grunn.» Saken gjaldt overtidstillegg som skulle betales for hver påbegynte halve time. Partene var enige om at bestemmelsen forut for tariffrevisjonen i 2000 ikke omfattet ansatte i kontoradministrasjonen. Ordlyden i avtalen fra 2004-2006 var helt generell, og lød: «Overtidstillegget betales for hver påbegynt halve time.» Xxxxxxxx var klar ved at den omfattet alle arbeidstakere, noe både partene og retten var enige i. Spørsmålet var om den tidligere begrensningen i bestemmelsens virkeområde likevel var opprettholdt. Før 2004-revisjonen hadde bestemmelsen tillegget «jf. dog § 12.12.4». Dette tillegget ble fjernet, og partene var enige om at bestemmelsens innhold forble uendret ved denne revisjonen i 2004. Derfor var spørsmålet om hvilken betydning det nevnte tillegget hadde hatt før tariffrevisjonen viktig. Her sto revisjonen fra 2000 sentralt. Oslo kommune hadde vist til forhold knyttet til det jeg anser som avtalens tilblivelse. Den fremhevet en omfattende tariffrettslig teori som har lagt til grunn at partenes felles forståelse er avgjørende uavhengig hva ordlyden tilsier.199 Det ble anført at det ved revisjonen i 2000 var enighet mellom partene om at man kun foretok tekniske endringer. Retten kunne ikke se at det var ført bevist for en slik felles partsforutsetning.200 Videre hadde Oslo kommune hevdet at det fremgikk av bestem...