Pensjonskostnad. For ytelsesordninger er det ikke premien som faktisk betales, men en beregnet pensjonskostnad, som skal regnskapsføres. Typisk vi netto pensjonskostnad fremkomme som summen av følgende beregnede størrelser: Nåverdi av årets pensjonsopptjening (inkludert arbeidsgiveravgift) Rentekostnad av pensjonsforpliktelser Avkastning på pensjonsmidler Resultatført aktuarielt tap/estimatavvik Arbeidsgiveravgift og omkostninger, herunder forvaltningskostnader og premie for rentegaranti regnskapsføres ut fra de reelle utgiftene. Det vises for øvrig til Norsk Regnskapsstiftelses regnskapsstandard knyttet til pensjon, NRS 6 for mer utdypende informasjon. I det følgende vil det kun gis det i utgangspunktet kun eksempler på netto pensjonskostnad som nevnt over. Beregnet pensjonskostnad er ment å være mer jevn over tid enn premien som kan hoppe opp og ned i størrelse fra år til år. Pensjonskostnaden beregnes ut fra forutsetninger om fremtidig lønnsvekst, noe som ikke ligger i den «vanlige» premieberegningen. Videre benyttes det andre forutsetninger om avkastning m.m. enn i den vanlige premieberegningen, og det gjøres forutsetninger om at den ansatte kan slutte, bli ufør m.m. Dersom erfaringene avviker fra de forutsetningene som er benyttet, oppstår det et estimatavvik. Estimatavvik kan etter NRS 6 (og tidligere IAS 19) enten regnskapsføres fortløpende, fordeles over gjenværende opptjeningstid for de ansatte eller over kortere tid. Videre kan estimatendringer og avvik på inntil 10 prosent av hva som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene holdes utenfor grunnlaget for resultatføring. Dette kalles gjerne en «korridor». Etter endringen i IAS 19 fra og med 2013 kan foretak som benytter denne standarden ikke lenger utsette regnskapsføringen av estimatendringer og avvik, men må regnskapsføre disse i den perioden de oppstår. Foretak som har benyttet korridoren eller amortisering må etter overgang til IAS 19 regnskapsføre de akkumulerte estimatendringene og avvikene. For innskuddspensjonsordninger er det kun innbetalte innskudd som skal regnskapsføres. Eventuelle midler i innskuddsfond skal balanseføres. Regnskapsstiftelsen har angitt at en hybrid tjenestepensjon med G-regulering av pensjonsbeholdningen skal regnskapsføres som en ytelsesordning. Den Norske Aktuarforening arbeider for tiden med en mulig aktuarstandard for regnskapsføring av hybride tjenestepensjonsordninger, men en mulig standard vil ikke være på plass før tidligst i juni 2015. Mye kan tyde på at det, ti...
