Personer som slutter Eksempelklausuler

Personer som slutter. En ansatt som har minst 3 års opptjeningstid, men som slutter før pensjonsalder, vil ha en såkalt oppsatt pensjon som gir vedkommende rett på alderspensjon. Har personen mindre enn 3 års opptjening, vil tiden likevel kunne gi rett til pensjon dersom vedkommende har opptjening i en eller flere andre offentlige tjenestepensjonsordninger slik at samlet opptjeningstid blir over 3 år. Oppsatt pensjon beregnes ut fra forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstiden vedkommende kunne ha oppnådd ved å være medlem i ordningen til fylte 70 år. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år og lenger enn 40 år. Et eksempel kan illustrere dette. Anta at en person blir medlem av ordningen når vedkommende er 30 år. Det er da 40 år til vedkommende fyller 70 år. Slutter vedkommende etter 10 år får han med seg en pensjonsrett på 10/40 av 66 prosent. Hadde denne personen vært 40 år da han ble innmeldt ville det bare vært 30 år igjen til vedkommende ble 70 år. I dette tilfellet ville han fått med seg en pensjonsrett på 10/30 av 66 prosent dersom han sluttet etter 10 år.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Personer som slutter. Personer som slutter etter å ha vært medlem at pensjonsordningen i minst 12 måneder får med seg pensjonsbeholdningen og en andel av reguleringsfondet i form av et pensjonsbevis.
Sample 1
Personer som slutter. En ansatt som har minst 3 års opptjeningstid, men som slutter før pensjonsalder, vil ha en såkalt oppsatt pensjon som gir vedkommende rett på uførepensjon, som for alderspensjon. Har personen mindre enn 3 års opptjening, vil tiden likevel kunne gi rett til pensjon dersom vedkommende har opptjening i en eller flere andre offentlige tjenestepensjonsordninger slik at samlet opptjeningstid blir over 3 år. Oppsatt pensjon beregnes ut fra forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstiden som ville vært oppnådd ved å være medlem i ordningen til fylte 70 år. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år og lenger enn 40 år.
Sample 1
Personer som slutter. Dersom uførepensjonen er utformet med rett til fripolise, vil personer som slutter etter å ha vært medlem at pensjonsordningen i minst 12 måneder få med seg en fripolise for uførepensjon. Fripolisen vil utgjøre en andel av full pensjon som tilsvarer opptjeningsbrøken ut fra antall år i tjeneste fra opptak og mulige antall år fra ansettelse til 67 år, likevel minst 30 år (eller 40 hvis det ligger i avtalen). I den nye uførepensjonen er det lagt opp til at hovedregelen skal være at når en person slutter hos arbeidsgiver, så skal det ikke følge med en fripolise for uførepensjonen. Dersom det likevel knyttet fripoliserett til uførepensjonsordningen, kreves det 3 års tjenestetid for å få en fripolise.
Sample 1
Personer som slutter. Personer som har minst 3 års medlemskap, men som slutter før pensjonsalder, vil ha en såkalt oppsatt pensjon som gir vedkommende rett på alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Personer med mindre enn 3 års opptjening, vil likevel kunne få rett til pensjon dersom de har opptjening i en eller flere andre offentlige tjenestepensjonsordninger slik at samlet opptjeningstid blir over 3 år. Kravet om minst 3 års medlemskap for rett til pensjon kan føre til at en del ansatte som har blitt ansatt mindre enn 3 år før en virksomhet har blitt konkurranseutsatt, ikke får med seg rett til en fremtidig pensjon fra den offentlige tjenestepensjons- ordningen. Oppsatt pensjon beregnes ut fra forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstiden vedkommende kunne ha oppnådd ved å stå i stillingen til aldersgrensen. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år og lenger enn 40 år. Oppsatte rettigheter gjelder både alderspensjon, uførepensjon og ektefelle- og barnepensjon. Et eksempel kan illustrere dette. Xxxx at en person som er 30 år begynner i en stilling med aldersgrense 70 år. Det er da 40 år til vedkommende fyller 70 år. Slutter vedkommende etter 10 år får han med seg en pensjonsrett på 10/40 av 66 prosent. Hadde denne personen vært 40 år når han startet ville det bare vært 30 år igjen til vedkommende ble 70 år. I dette tilfellet ville han fått med seg en pensjonsrett på 10/30 av 66 prosent dersom han sluttet etter 10 år. Oppsatte rettigheter reguleres i takt med G-veksten. Det er arbeidsgiveren vedkommende hadde før arbeidsforholdet ble avsluttet som må betale for denne reguleringen av pensjonene. Oppsatte rettigheter anses som en del av pensjonsordningen og det er arbeidsgiver som bestemmer i hvilken pensjonsinnretning pensjonsordningen skal være.
Sample 1
Personer som slutter. Personer som slutter får en fripolise som utgjør en andel av full pensjon dersom de har vært medlem av pensjonsordningen i minst 12 måneder. Fripolisen er en egen forsikring som den enkelte da har hos den aktuelle pensjonsinnretningen. Det er opp til den enkelte om vedkommende vil flytte fripolisen til en annen pensjonsinnretning. Andelen av full pensjon tilsvarer opptjeningsbrøken på fratredelsestidspunktet, som fastsettes ut fra forholdet mellom antall år i tjeneste fra opptak og antall år mulige opptjeningsår fra ansettelse til 67 år, likevel minst 30 år (eller 40 år hvis det ligger i avtalen). Fripolisen gir alltid sikring av de samme pensjonene som i den opprinnelige tjenestepensjonsordningen, også etter at vedkommende har sluttet i foretaket. Det vil si at om tjenestepensjonsordningen hadde både alderspensjon og uførepensjon, så har også fripolisen dette. Det har etterhvert blitt mulig å ha uføre- og etterlattepensjoner i ytelsesordningene som ikke har fripoliseopptjening. I slike tilfeller har de som slutter ikke rett på uføre- eller etterlattepensjon etter at de har sluttet. Oppregulering av pensjonene i fripolisene skjer ut fra eventuelt overskudd som blir tilført fra pensjonsinnretningen fripolisen er hos.
Sample 1
Personer som slutter. Personer som slutter får med seg sin pensjonskapital i form av et pensjonskapital- bevis dersom de har vært medlem av pensjonsordningen i minst 12 måneder. Det er opp til den enkelte om vedkommende vil flytte pensjonskapitalbeviset til en annen pensjonsinnretning. Som regel vil både uførepensjonsdekningen og etterlattedekningene opphøre når en person slutter i et foretak med innskuddspensjon. Det vil for eksempel si at en person som blir ufør etter å ha sluttet ikke vil få uførepensjon fra ordningen. Etter at en person har sluttet vil pensjonskapitalen øke med egen avkastning fratrukket kostnadene knyttet til pensjonskapitalbeviset. Lov om forsikringsvirksomhet regulerer hvordan pensjonsinnretningene kan drive sin pensjonsvirksomhet. Xxxxx regulerer hvordan premiene skal og kan beregnes, hvordan overskudd skal fordeles og eventuelt tilbakeføres til kunden, krav til egenkapital m.m. Beregningen av premie og tilbakeførsel av overskudd er med å bestemme den likviditetsmessige kostnaden som oppstår for foretaket hvert år. Forsikringsvirksomhetsloven gjelder ikke for Statens pensjonskasse eller for offentlig eller privat AFP. For statlige fristilte virksomheter som forvaltes av SPK benyttes et tilnærmet regelverk. I dette kapittelet gis det en overordnet fremstilling av en del vesentlige forsikringstekniske forhold som kan påvirke kunden/pensjonsordningen. Det er flere områder i forsikringsvirksomhetsloven som ikke behandles, herunder for eksempel reglene om kapitalforvaltning.
Sample 1

Related to Personer som slutter

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Behandling av personopplysninger Foretaket ved daglig leder er behandlingsansvarlig for personopplysninger. Personopplysninger vil bli behandlet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Formålet med behandlingen av personopplysninger er gjennomføring av de avtaler som inngås mellom Foretaket og Kunden, administrasjon, fakturering/oppgjør samt markedsføring av investeringsprodukter og -tjenester. Personopplysninger kan ved lovbestemt opplysningsplikt bli utlevert til offentlige myndigheter. Kunden kan be om informasjon om hvilken behandling Foretaket foretar, og hvilke opplysninger som er registrert. Kunden kan kreve retting av uriktige eller mangelfulle opplysninger, samt kreve sletting av opplysninger når formålet med behandlingen er gjennomført og opplysningene ikke kan brukes/arkiveres til annet formål.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Hva som anses som mislighold Det foreligger mislighold dersom en av partene ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalen, og det ikke skyldes forhold som den annen part er ansvarlig for eller force majeure. Videre foreligger det mislighold dersom tjenesten ikke oppfyller de garantier som Leverandøren har gitt.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”tilslutningsavtaler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende: Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse iht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3. Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder. Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: