Personer som slutter Eksempelklausuler

Personer som slutter. En ansatt som har minst 3 års opptjeningstid, men som slutter før pensjonsalder, vil ha en såkalt oppsatt pensjon som gir vedkommende rett på alderspensjon. Har personen mindre enn 3 års opptjening, vil tiden likevel kunne gi rett til pensjon dersom vedkommende har opptjening i en eller flere andre offentlige tjenestepensjonsordninger slik at samlet opptjeningstid blir over 3 år. Oppsatt pensjon beregnes ut fra forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstiden vedkommende kunne ha oppnådd ved å være medlem i ordningen til fylte 70 år. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år og lenger enn 40 år. Et eksempel kan illustrere dette. Anta at en person blir medlem av ordningen når vedkommende er 30 år. Det er da 40 år til vedkommende fyller 70 år. Slutter vedkommende etter 10 år får han med seg en pensjonsrett på 10/40 av 66 prosent. Hadde denne personen vært 40 år da han ble innmeldt ville det bare vært 30 år igjen til vedkommende ble 70 år. I dette tilfellet ville han fått med seg en pensjonsrett på 10/30 av 66 prosent dersom han sluttet etter 10 år.
Personer som slutter. Personer som slutter etter å ha vært medlem at pensjonsordningen i minst 12 måneder får med seg pensjonsbeholdningen og en andel av reguleringsfondet i form av et pensjonsbevis.
Personer som slutter. En ansatt som har minst 3 års opptjeningstid, men som slutter før pensjonsalder, vil ha en såkalt oppsatt pensjon som gir vedkommende rett på uførepensjon, som for alderspensjon. Har personen mindre enn 3 års opptjening, vil tiden likevel kunne gi rett til pensjon dersom vedkommende har opptjening i en eller flere andre offentlige tjenestepensjonsordninger slik at samlet opptjeningstid blir over 3 år. Oppsatt pensjon beregnes ut fra forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstiden som ville vært oppnådd ved å være medlem i ordningen til fylte 70 år. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år og lenger enn 40 år.
Personer som slutter. Dersom uførepensjonen er utformet med rett til fripolise, vil personer som slutter etter å ha vært medlem at pensjonsordningen i minst 12 måneder få med seg en fripolise for uførepensjon. Fripolisen vil utgjøre en andel av full pensjon som tilsvarer opptjeningsbrøken ut fra antall år i tjeneste fra opptak og mulige antall år fra ansettelse til 67 år, likevel minst 30 år (eller 40 hvis det ligger i avtalen). I den nye uførepensjonen er det lagt opp til at hovedregelen skal være at når en person slutter hos arbeidsgiver, så skal det ikke følge med en fripolise for uførepensjonen. Dersom det likevel knyttet fripoliserett til uførepensjonsordningen, kreves det 3 års tjenestetid for å få en fripolise.
Personer som slutter. Personer som har minst 3 års medlemskap, men som slutter før pensjonsalder, vil ha en såkalt oppsatt pensjon som gir vedkommende rett på alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Personer med mindre enn 3 års opptjening, vil likevel kunne få rett til pensjon dersom de har opptjening i en eller flere andre offentlige tjenestepensjonsordninger slik at samlet opptjeningstid blir over 3 år. Kravet om minst 3 års medlemskap for rett til pensjon kan føre til at en del ansatte som har blitt ansatt mindre enn 3 år før en virksomhet har blitt konkurranseutsatt, ikke får med seg rett til en fremtidig pensjon fra den offentlige tjenestepensjons- ordningen. Oppsatt pensjon beregnes ut fra forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstiden vedkommende kunne ha oppnådd ved å stå i stillingen til aldersgrensen. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år og lenger enn 40 år. Oppsatte rettigheter gjelder både alderspensjon, uførepensjon og ektefelle- og barnepensjon. Et eksempel kan illustrere dette. Xxxx at en person som er 30 år begynner i en stilling med aldersgrense 70 år. Det er da 40 år til vedkommende fyller 70 år. Slutter vedkommende etter 10 år får han med seg en pensjonsrett på 10/40 av 66 prosent. Hadde denne personen vært 40 år når han startet ville det bare vært 30 år igjen til vedkommende ble 70 år. I dette tilfellet ville han fått med seg en pensjonsrett på 10/30 av 66 prosent dersom han sluttet etter 10 år. Oppsatte rettigheter reguleres i takt med G-veksten. Det er arbeidsgiveren vedkommende hadde før arbeidsforholdet ble avsluttet som må betale for denne reguleringen av pensjonene. Oppsatte rettigheter anses som en del av pensjonsordningen og det er arbeidsgiver som bestemmer i hvilken pensjonsinnretning pensjonsordningen skal være.
Personer som slutter. Personer som slutter får en fripolise som utgjør en andel av full pensjon dersom de har vært medlem av pensjonsordningen i minst 12 måneder. Fripolisen er en egen forsikring som den enkelte da har hos den aktuelle pensjonsinnretningen. Det er opp til den enkelte om vedkommende vil flytte fripolisen til en annen pensjonsinnretning. Andelen av full pensjon tilsvarer opptjeningsbrøken på fratredelsestidspunktet, som fastsettes ut fra forholdet mellom antall år i tjeneste fra opptak og antall år mulige opptjeningsår fra ansettelse til 67 år, likevel minst 30 år (eller 40 år hvis det ligger i avtalen). Fripolisen gir alltid sikring av de samme pensjonene som i den opprinnelige tjenestepensjonsordningen, også etter at vedkommende har sluttet i foretaket. Det vil si at om tjenestepensjonsordningen hadde både alderspensjon og uførepensjon, så har også fripolisen dette. Det har etterhvert blitt mulig å ha uføre- og etterlattepensjoner i ytelsesordningene som ikke har fripoliseopptjening. I slike tilfeller har de som slutter ikke rett på uføre- eller etterlattepensjon etter at de har sluttet. Oppregulering av pensjonene i fripolisene skjer ut fra eventuelt overskudd som blir tilført fra pensjonsinnretningen fripolisen er hos.
Personer som slutter. Personer som slutter får med seg sin pensjonskapital i form av et pensjonskapital- bevis dersom de har vært medlem av pensjonsordningen i minst 12 måneder. Det er opp til den enkelte om vedkommende vil flytte pensjonskapitalbeviset til en annen pensjonsinnretning. Som regel vil både uførepensjonsdekningen og etterlattedekningene opphøre når en person slutter i et foretak med innskuddspensjon. Det vil for eksempel si at en person som blir ufør etter å ha sluttet ikke vil få uførepensjon fra ordningen. Etter at en person har sluttet vil pensjonskapitalen øke med egen avkastning fratrukket kostnadene knyttet til pensjonskapitalbeviset.

Related to Personer som slutter

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Behandling av personopplysninger Leverandøren er dataansvarlig/behandlingsansvarlig for de personopplysninger som behandles i forbindelse med Avtalen, og har ansvaret for at det er iverksatt tiltak som sørger for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og robusthet ved behandling av helse- og personopplysninger. Tiltakene skal dokumenteres og Kunden kan på ethvert tidspunkt kreve å få utlevert dokumentasjon som viser at tilstrekkelige og relevante tiltak er iverksatt. Ved tvil om Leverandøren har et tilfredsstillende informasjonssikkerhetsnivå kan Kunden kreve stans i behandlingen av personopplysninger og kreve at personopplysninger som er tidligere behandlet slettet dersom forholdet ikke korrigeres. Manglende tiltak vil anses som vesentlig mislighold av Avtalen. Leverandøren plikter på egen regning å sørge for å rette opp i manglende tiltak slik at behandlingen av helse- og personopplysninger kan gjenopptas.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Hva som anses som mislighold Det foreligger mislighold dersom en av partene ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalen, og det ikke skyldes forhold som den annen part er ansvarlig for eller force majeure. Videre foreligger det mislighold dersom tjenesten ikke oppfyller de garantier som Leverandøren har gitt.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.