Prosjektets art og omfang Eksempelklausuler

Prosjektets art og omfang. Prosjektet Rv. 3/25 Ommangsvollen – Grundset i Løten og Elverum kommuner har total lengde på 26 km. Dagens rv. 3/25 er en av de mest trafikkerte strekningene på Østlandet med en ÅDT på ca 13 000 ved kommunegrensen Løten/Elverum. Vegen er et viktig bindeledd mellom nord og sør i Norge, og benyttes av cirka 90 prosent av tungtransporten mellom Sør- og Midt-Norge. Nasjonal Transportplan 2014-23 legger stor vekt på å utvikle rv. 3 som en viktig vegforbindelse for godstransporten mellom Oslo og Trondheim. Utbygging av rv. 3/25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet vil også styrke Hamar og Elverum som felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Prosjektet har en positiv beregnet samfunnsøkonomisk nettonytte. Dagens veg har tidvis framkommelighetsproblemer, randbebyggelse og mangelfullt tilbud til gående og syklende. Mellom Ånestad og Elverum, hvor ÅDT er ca. 13000, er det ingen alternative veger, noe som gjør strekningen svært sårbar ved hendelser, særlig for utrykningskjøretøy. Prosjektet omfatter utbygging av om lag 16,5 km firefelts veg og 9,5 km tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt gjennom kommunene Elverum og Løten. Den nye vegen legges utenom Elverum og tettstedene Løten og Brenneriroa. Prosjektet gir bedre framkommelighet og trafikksikkerhet, bedre bomiljø langs dagens veg og et sammenhengende tilbud for gående og syklende mellom Hamar og Elverum. Dette oppdraget gjelder utarbeidelse av konkurransegrunnlag og arbeidstegninger (byggeplan) samt oppfølging i byggetiden for: - 14,2 km firefeltsveg med midtdeler (H8) Tønset - Åkroken - 1,6 km firefeltsveg med midtdeler (H6/H7) Åkroken – Basthjørnet - 6,3 km tofeltsveg med midtdeler (H5) Åkroken – Grundset - 3,3 km tofeltsveg med midtdeler (H5) Ommangsvollen – Tønset - 7 nye kryss - 2 viltoverganger, bruer/konstruksjoner, støytiltak og mindre sidevegstiltak Dagens rv. 3/25 skal nedgraderes, og blir lokalveg. Langs dagens rv. 25 vest for Ånestad skal det bygges gang- og sykkelveg som en del av prosjektet. Med sterkt redusert trafikk på dagens rv. 3 mellom Ånestad og Terningmoen og tilrettelegging av dagens vegtverrsnitt for syklende, gir prosjektet et sammenhengende tilbud for gående og syklende mellom Hamar og Elverum. Prosjektet bygger på vedtatte reguleringsplaner i Løten datert 25. januar 2012 og Elverum datert 12. desember 2012 og er et bompengeprosjekt som ligger inne i NTP med oppstart fra 2016. Prosjektet inkluderer opsjoner på konkurransegrunnlag forberedende arbeider, planprosess ifm mindre reguler...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Prosjektets art og omfang. Rv. 4 er en av hovedforbindelsene mellom deler av Akershus, Vestoppland og Osloregionen, og er viktig regionalt for næringsliv og arbeidspendling. Det er mange bedrifter i Vestoppland som produserer varer for eksport, noen av de største er på Raufoss. Rv. 4 er et alternativ til E6 ved stor trafikk. Etter at ny rv. 35 mellom Roa i Lunner og Gardermoen ble åpnet høsten 2003, ble rv. 4 enda viktigere som hovedadkomst til Oslo lufthavn for store deler av regionen. Prosjektet ligger i Lunner og Gran kommune og starter ved Roa og strekker seg nordover til kommunegrense mellom Lunner og Gran. Strekningen har randbebyggelse som er støyutsatt, den har mange avkjørsler og er ulykkesutsatt. Den geometriske standarden er dårlig og det mangler tilbud for gående og syklende. Konsekvensutredning og kommunedelplan for strekningen Rv.4 Roa – Gran grense ble vedtatt i Lunner kommune 21.6.2012. Planen skal behandles i Gran kommune i løpet av september 2012. Med bakgrunn i vedtatt kommunedelplan skal det nå utarbeides reguleringsplan med tilhørende tekniske tegninger for strekningen. Strekningen er om lag 4,2 km lang. Det vises for øvrig til følgende web adresse: xxxx://xxx.xxxxxxxx.xx/Xxxxxxxxxxxxx/xx0xxxxxx For oppdraget ligger flere opsjoner og forprosjekter. Detaljert beskrivelse av disse fremgår av kapittel E.
Sample 1
Prosjektets art og omfang. Statens vegvesen region øst (Ressursavdelingen v/Elektroseksjonen) ønsker med dette tilbud på innleie av elektroingeniør for oppfølging av elektrotekniske veglysanlegg I Oslo og Akershus. Oppdragsgiver ønsker å leie inn elektroingeniør til følgende oppdrag:
Sample 1
Prosjektets art og omfang. Oppdragsgiver ønsker tilbud på levering av «Konsulenttjenester ifbm. bruinspeksjoner, tilstandsvurdering, sikkerhetsanalyser, bruklassifisering, prosjektering av forsterkninger/utbedringer og lignende på bruer i regionen. Det vil være aktuelt å gjennomføre arbeider innenfor hele regionen som representerer fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Det vil bli inngått rammeavtale med 3-5 leverandører. Avtalens varighet er fra inngåelse av kontrakt til 31.04.2016, med mulighet for ett års opsjon. Forventet arbeidsmengde estimeres til 2.500 – 4.000 timer pr. år. Timeantall er kun av orienterende art og det må påregnes store variasjoner fra år til år. Oppdragsgiver har opsjon på å utvide kontrakten med ett år hvis behov. Dersom Oppdragsgiver ønsker å forlenge kontrakten, skal Oppdragsgiver gi Leverandøren skriftlig melding om dette innen 3 måneder før kontrakten utløper. Ved alle arbeider som skal gjennomføres vil det bli gjennomført avrop/minikonkurranse der de 3-5 leverandørene det er inngått avtale med skal konkurrerer om arbeidene. Avrop under rammeavtalen kan skje i hele rammeavtalens periode. Dersom et avrop varer utover rammeavtalens varighet, skal bestemmelsene i rammeavtalen som gjelder dette avropet også gjelde for dette avropet etter rammeavtalens opphør. Detaljert beskrivelse framgår av kapittel E
Sample 1
Prosjektets art og omfang. Nybygg Eiganes skole skal inneholde Eiganes skole (1-7. trinn) med egen avdeling for autister (ESA), Den Franske skolen og nærmiljøsenter. Bygget er på 2 etasjer + tekniske rom og overlysoppbygg på tak - samlet ca 7080 m2. Nybygget skal knyttes til eksisterende administrasjonsbygg med gangbro.
Sample 1
Prosjektets art og omfang. I forbindelse med utbygging av Bråtejordet på Strømmen i Skedsmo kommune skal det etableres en 900 m tofelts veg med 300 m tosidig gang-/sykkelveg og 600 m fortau og sykkelfelt i jomfruelig terreng. Pga terrengets utforming må det prosjekteres inn en 80 m lang slakkarmert betongbru med stålkjernepeling til fjell. Det skal også prosjekteres en 150 m lang natursteinsmur med en gjennomsnittshøyde på 3 m. For å gi mulighet for en planfri kryssing på strekningen er det er tenkt bygd en ca 20 m lang undergang med tilhørende ramper. I den ene enden av prosjektet skal ny veg kobles sammen med det eksisterende vegnettet med en ny rundkjøring. Dette medfører en omlegging av ca150 m eksisterende lokalveger. Skedsmo kommune skal legge ny vannledning på hele strekningen, samt at det skal legges ny overvannsledning med kummer på hele strekket. Pga problemer med kapasiteten på dagens overvannsnett må det prosjekteres og bygges et fordrøyningsbasseng ved rundkjøringa. Prosjektering og beskrivelse av alt det ovenstående inngår i oppdraget. Detaljert beskrivelse framgår av kapittel E Kontrakten omfatter også opsjon beskrevet i kap E punkt 2.11.
Sample 1

Related to Prosjektets art og omfang

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Lønns- og arbeidsvilkår For avtaler som omfattes av forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter gjelder følgende: Lønns- og arbeidsvilkår skal være i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser arbeidstid, minstelønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandørens forpliktelser som nevnt ovenfor skal dokumenteres og skal fremlegges ved forespørsel. Dokumentasjon skal skje dels ved henvisning til allmenngjort tariffavtale eller aktuell landsomfattende tariffavtale, og dels ved en egenerklæring/tredjepartserklæring som viser at det er samsvar mellom aktuell tariffavtale og faktiske lønns- og arbeidsvilkår for oppfyllelse av Operatørs og eventuelle underleverandørers forpliktelser. Denne skal være sendt inn senest en måned før oppstart av Oppdraget. Dette gjelder utelukkende for ansatte som direkte medvirker til oppfyllelse av Operatørs forpliktelser under avtalen. Operatør skal på forespørsel fra Oppdragsgiver legge frem ytterligere dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Dette gjelder også overfor eventuelle underleverandører. Oppdragsgiver og Operatør kan hver for seg kreve at opplysningene skal legges frem for en uavhengig tredjepart som Oppdragsgiver har gitt i oppdrag å undersøke om kravene i denne bestemmelsen er oppfylt. Operatør kan kreve at tredjeparten skal ha undertegnet en erklæring om at opplysningene ikke vil bli benyttet for andre formål enn å sikre oppfyllelse av forpliktelsene etter denne bestemmelsen. Dokumentasjonsplikten gjelder også underleverandører. Dersom en uavhengig tredjepart kommer til at kravene i denne bestemmelsen ikke er oppfylt, og Operatør bestrider dette, kan Oppdragsgiver kreve at Operatør og eventuelle underleverandører legger frem dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Dersom Operatør ikke oppfyller denne forpliktelsen i kontraktsperioden, har Xxxxxxxxxxxxx rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen, tilsvarende ca. 2 (to) ganger innsparingen ved ikke å tilby lønn og andre vilkår i samsvar med forskrift av 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter for Leverandøren, inntil det er dokumentert at forholdet er bragt i orden. Oppdragsgiver fastsetter dette ensidig etter beste skjønn.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Bibehold av deler av stillingen Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen. Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4