Prosjektets beste Eksempelklausuler

Prosjektets beste. Partene vil gjennomføre et effektivt prosjekt, hvor prosjektets økonomiske, tidsmessige og kvalitative mål detaljeres, presiseres og etterleves i fellesskap.
Prosjektets beste. Partene vil ha som hovedfokus å handle til prosjektets beste. Dette betyr blant annet at alle partene vil utføre sitt arbeid med hovedfokus på prosjektets, og ikke de enkelte Partenes, interesse.

Related to Prosjektets beste

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Kundens plikter Kunden skal yte rimelig og nødvendig medvirkning slik at Leverandøren er i stand til å oppfylle sine plikter etter Avtalen.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Innledende bestemmelser 1 Formål (1) Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). (2) Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Særlige bestemmelser Xxxxxxxxxxxxx plikter å overholder Utleiers til enhver tid gjeldende rutiner for internkontroll og brannvern for leietakere, inntatt som vedlegg 5 til Hovedleieavtalen. Det samme gjelder eventuelle nye rutiner for internkontroll og brannvern som innføres som følge av nye offentligrettslige krav. Det vises til Hovedleieavtalens punkt 6.4. Xxxxxxxxxxxxx har ikke anledning til videre fremleie av leieobjektet uten etter skriftlig samtykke fra Hovedleier. Samtykke kan nektes så fremt det foreligger saklig grunn. Som saklig grunn skal blant annet regnes at videre fremleietaker ikke driver avgiftspliktig virksomhet eller at formålsangivelsen i punkt 5 ovenfor tilsidesettes. Ved tillatelse til videre fremleie skal Hovedleier godkjenne premissene i leiekontrakten. Bestemmelsene om fremleie i Hovedleieavtalens punkt 14 mv fravikes for øvrig i sin helhet. Xxxxxxxxxxxxx har ved signatur av avtalen akseptert at Utleier ikke plikter å sende varsel om opphør av Hovedleieavtalen eller gjenpart av oppsigelse til Fremleietaker. Bestemmelsene om rett til å kreve endringer til leieobjektet etter bestemmelsene i Hovedleieavtalens punkt 12 kan ikke påberopes av Fremleietaker. Ved ønske om endringer avtales dette særskilt. Hovedleier kan implementere nødvendige endringer på leieobjektet. Ved slike endringer utvides denne avtalen til å omfatte slike nye installasjoner. Fremleietaker skal ved slike endringer ikke svare mer-leie med mindre endringen kommer Fremleietaker til gode i form av besparelser – eksempelvis reduserte drivstoffskostnader, redusert vannforbruk, redusert tomkjøring/stanstid eller lignende. Ved slik besparelse skal Fremleietaker bekoste tilpasningen over leien, likevel slik at kostnaden ikke skal overstige besparelsen. Fremleietaker kan ikke påberope brudd på bestemmelsene i Hovedleieavtalens punkt 23. Eventuelle krav etter bestemmelsen må varsles Hovedleier og forfølges av Hovedleier Xxxxxxxxxxxxx plikter i utøvelse av sin virksomhet på Eiendommen i henhold til alminnelige ordensbestemmelser og vise hensyn til nærliggende naboer. I den grad Fremleietaker benytter andre arealer i nær tilknytning til Leieobjektet forplikter Fremleietaker seg til å overholde tilsvarende alminnelige ordens- og hensynsbestemmelser også for disse arealene, da bussanlegg med støttefunksjoner oppfattes av utenforstående som ett anlegg og brudd manglende hensyn til omkringliggende eiendommer vesentlig vil kunne forfeile Hovedleiers formål om å administrere og legge til rette for kollektivtransporttilbud med buss i Oslo og Akershus. Fremleietakers rettigheter etter herværende avtale kan ikke overdras til andre uten særlig samtykke fra Hovedleier. Samtykke kan nektes på fritt grunnlag. En fremleietaker som må fravike bruken av anlegget, plikter å betale for den tid som måtte være igjen av leieperioden. Betalingsplikten suspenderes for den perioden og det beløp som gjenstår etter at fremutleier får leid ut lokalet på nytt. Fremleietaker må også betale de omkostninger som fravikelse av lokalene fører med seg, samt utgifter til ny utleie, med mindre det foreligger rettsavgjørelse på det motsatte. Fremleietakeren kan ikke sette frem motkrav mot fremutleier med mindre motkravet er erkjent av ham eller rettskraftig ved dom eller forlik, og betingelsene for motregning for øvrig er tilstede.

  • Aktivitetsprogram Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: - Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning. - Arbeidsliv – familiepolitikk Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling. - Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv. - Likelønn Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.